Image
Colourbox

Illustrasjonsfoto av gravid kvinne. Colourbox.

Fem grunner til at kvinner er vanskelige å forske på

«Å eldes som et rent-a-wreck» er et utsagn som har utløst en heftig debatt om kvinnehelse. Mange lurer på hvorfor det forskes så lite på det?

I kjølvannet av at Pia Tjelta, Vanessa Rudjord og Synnøve Skarbø skulle lansere en klinikk for kvinnehelse har diskusjonene herjet media og kommentarfeltene. Skjønnhetsklinikken som de tre skulle fronte var delvis lansert som et kvinnehelseprosjekt og det ble så dårlig mottatt at de tre til slutt trakk seg. 

Noe positivt har likevel kommet ut av dette: Kvinnehelse har blitt aktualisert. Og mange ser ut til å være enige om at det må forskes mer på kvinnehelse. Men hvorfor er det så vanskelig?

Dårlig kvinnehelse rammer hele samfunnet

Hedvig Nordeng, professor i farmasi ved Universitetet i Oslo,mener det er flere grunner til at det har vært vanskelig å inkludere kvinner i klinisk forskning. Hun er likevel ikke i tvil om at det blir en viktig prioritering å øke kunnskapsnivået framover. 

– Kvinnehelse er viktig for mer enn kvinnen selv. Det å ikke prioritere kvinnehelse-forskning går utover hele samfunnet, sier Nordeng. 

Nordeng har jobbet mye med gravide med kroniske sykdommer. Ifølge henne fører manglende kunnskap om sikkerhet av legemidler i svangerskapet til at mange kvinner ikke tør å bruke nødvendige medisiner. Kunnskapsmangelen gjelder også før og etter graviditet. 

– Vi vet for lite om hvordan kvinners hormonsyklus påvirker sykdommer og effekt av medisiner. Noen kvinner får for eksempel migrene i forbindelse med syklusen. Hvis man ikke kan ta vare på barna eller gå på jobb et par dager i måneden er det ikke bare et stort problem for kvinnen og hennes familie, men også for samfunnet, sier Nordeng.

Hedvig Nordeng Foto: Ola Sæther/Universitetet i Oslo

Nordeng forteller at en del sykdommer slik som migrene rammer kvinner oftere enn menn. De siste årene har det kommet nye forebyggende legemidler som vi fortsatt nesten ikke vet noe om i svangerskapet.

– Vi trenger innovasjon og legemiddelforskning på sykdommer som rammer kvinner forskjellig i ulike livsfaser, sier Nordeng.

Helt enkelt er det ikke. Både kvinners biologi, etiske avveininger, penger og prestisje er årsaker til at kvinneforskningen ikke har blitt prioritert så langt. Nordeng lister opp fem hovedgrunner til at kvinner har vært vanskelige å forske på. 

Les også: Migrenemedisin går lite over i morsmelk

1: Kvinner er ofte ekskludert fra kliniske studier

Gullstandarden innenfor legemiddelforskningen er det som kalles for randomiserte kliniske studier. Randomisering betyr tilfeldig utvelgelse, og sikrer at det er tilfeldig hvilke pasienter i studien som får teste behandlingen, og hvem som er i kontrollgruppen. Dette sikrer at gruppene blir sammenlignbare og forskerne kan si noe om effekten av legemidlet.

– Historisk har man vært veldig engstelig for å inkludere kvinner som kan bli, eller er gravide, sier Nordeng. Av frykt for hva som kan skje med barnet. 

Skrekkeksempelet på hvor galt det kan gå er legemiddelet thalidomid. Legemiddelet ble blant annet brukt mot svangerskapskvalme, men viste seg i ettertid å kunne skade fosterutviklingen. På Store Norske Leksikon står det at så mange som 10 000 barn på verdensbasis ble født med fosterskader. I ettertid har kvinner i fertil alder vært ekskludert fra testing og utprøving av mange legemidler. Uheldigvis betyr det også at vi vet mindre om hvordan legemidlene påvirker kvinner, fosterutvikling og graviditet. 

– Ofte har det vært et argument at det ikke er etisk riktig å inkludere kvinner i studiene. Det er forståelig når det er snakk om veldig tidlige studier før legemidlet er markedsført. Jeg mener at det derimot er uetisk å ikke forske på legemidler som brukes av kvinner når det først er på markedet. Det er uetisk å godta et slikt stort kunnskapshull når halvparten av befolkningen er kvinner, sier Nordeng.

Nordeng jobber med å tette dette kunnskapshullet, og sier at Covid-19-pandemien har bidratt med løft: 

– Covid-19-vaksinene representerer et paradigmeskifte. Her ble det gjort egne kliniske studier på gravide. Dette viser at det er fullt mulig å inkludere gravide i legemiddelforskningen, selv tidlig i fasen når legemidler også er tiltenkt kvinner, forteller Nordeng. Vi bør beskytte kvinner med forskning, ikke fra forskning.

Nordeng leder flere store europeiske studier på gravide under pandemien med finansiering fra forskningsrådet og det europeiske legemiddelverket. 

Les også: Europeisk mega-satsing skal finne trygge medisiner for gravide

2: Syklus til besvær for forskningen

Menstruasjon er ikke bare besværlig for dem det gjelder. Også forskningen får unngjelde. Hormoner er stoffer som styrer svært mye av det som skjer i kroppen.

– Legemiddelnivåer i blodet kan faktisk variere i løpet av menstruasjonssyklusen. Dette kommer av kvinnelige kjønnshormonnivåer som østrogen og progesteron som kan interagere med legemidlene. Det kan være enklere å ta utgangspunkt i en standardperson med et gitt kjønn, høyde og vekt i utprøving av legemiddel, sier Nordeng.

Standardpersonen Nordeng refererer til har tradisjonelt sett vært en voksen mann med en gjennomsnittlig høyde og vekt. 

– I tillegg står mange kvinner på hormonell prevensjon. Dette i seg selv kan interagere med legemidlene, så det er flere kompliserende faktorer, forklarer Nordeng. I dag er de fleste enige om at slike argumenter ikke er holdbare, og i 2001 fikk vi faktisk egne medisinske etiske retningslinjer i Norge som spesifiserte at kvinner ikke skulle ekskluderes fra medisinsk forskning basert på kjønn.

Nordeng sier videre at selv om menstruasjonen er noe alle kvinner har erfaring med, er det fortsatt en del ting vi ikke vet. 

– Det har vært stor uenighet internasjonalt sett om koronavaksine kan gi blødningsforstyrrelser, forteller hun. Det utrolige er, at vi ikke vet godt nok hva normalen er. Da er det vanskelig å svare på. Det er viktig for hele befolkningen å vite hva som er normalt. 

Hun legger til at Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) i oktober konkluderte med at kraftige menstruasjonsblødninger etter koronavaksinering skal omtales som en bivirkning i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax. Hun sitter selv i EUs sikkerhetskomite (PRAC) og var med på denne avgjørelsen.

Illustrasjonsfoto av hygieneprodukter for menstruasjon, av Josefin på Unsplash.com

3: Kvinnesykdommer er ikke like prestisjefylt

En del sykdommer rammer kvinner og menn i ulik grad, for eksempel muskelskjelettplager, stoffskiftesykdommer, hodepinetilstander, og migrene som tidligere nevnt. I tillegg er det en del sykdommer som rammer kvinner spesifikt, slik som livmorhalskreft og endometriose – en tilstand som ofte er smertefull og som er knyttet til menstruasjon. På nettsiden til Norske kvinners sanitetsforening står det at endometriose har en estimert samfunnskostnad på 13 milliarder i året. 

Nordeng berømmer Sanitetskvinnene for å sette fokus på neglisjerte kvinnesykdommer som vulvodyni, adenomyose og lipødem. 

– Kvinnesykdommer har tradisjonelt sett ikke vært prioritert. De har ikke vært ansett som like prestisjefylt, og endometriose er et godt eksempel, sier Nordeng. Ifølge en forsker på Rikshospitalet tar det gjennomsnittlig syv år for en kvinne med endometriose å få satt diagnosen.

Nordeng nevner flere eksempler som fibromyalgi, ekstrem svangerskapskvalme, bekkenløsning og svangerskapsforgiftning.

– Vi har legemidler som kan dempe smerte, kvalme og høyt blodtrykk, men fortsatt kjenner vi til altfor lite om hva som er best og tryggest behandling av disse sykdommene i svangerskapet for mor og barn. Graviditet og fødsel er, globalt sett, det farligste tidspunktet i en kvinnes liv med fare for infeksjoner, blødninger og svangerskapsforgiftning.

4: Kvinner får andre symptomer enn menn

Selv når kvinner og menn har de samme sykdommene kan symptomene være ulike ifølge Nordeng. Det kan se ut som om kvinner med hjerteinfarkt oftere får andre symptomer enn brystsmerter sammenlignet med menn. Slike symptomer kan være mere diffuse smerter i rygg eller mage, svimmelhet kvalme, og kaldsvetting. Hvilken behandling som blir gitt, følger ofte av symptomene. Hvis symptomene er definert ut ifra menn er det færre kvinner som får riktig diagnose.

– Klassifiseringen og sykdomsbildet har tradisjonelt sett vært utviklet basert på menns sykdomsbilde og symptomer. Dette forklarer også noe av dagens kunnskapshull. I dag vet vi at forskning som ikke tar hensyn til kjønn og mulige kjønnsforskjeller, ikke er komplett, sier Nordeng.

5: Penger og prioriteringer

Den siste, og kanskje viktigste årsaken til at det ikke har vært forsket mer på kvinnehelse er økonomi. 

– Kvinnehelseprogrammet i forskningsrådet finnes ikke lengre, sier Nordeng. Hvis vi skal forstå kjønnsforskjeller må det være finansieringsmuligheter.

Nordeng forteller at Forskningsrådet har krav om å redegjøre for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningssøknader, og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) krever særskilt begrunnelse hvis kun ett kjønn inkluderes i studien. 

– Dette er for å bedre kjønnsbalansene og stimulere til mer komplett forskning, også for kvinnehelse og på legemiddelområdet, understreker Nordeng.

Ifølge Nordeng har vi i Norge og Norden, spesielt gode muligheter for å tette kunnskapshull omkring kvinnehelse og legemidler.  Forklaringer er at vi har helseregistre som kan kobles på individnivå og nødvendig infrastruktur til å håndtere sensitive helsedata.

Kvinnehelse er viktig for å nå bærekraftsmålene 

– I Norge har vi unike muligheter til å forske på kvinnehelse fordi vi har registre slik som fødselsregisteret og nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft som kan koblet opp mot andre helseregistre som legemiddelregisteret og pasientregisteret. Disse gjør at vi kan være foregangsland når det gjelder kvinnehelse og legemiddelsikkerhet, mener hun. 

Et viktig argument for at Norge bør bidra er FNs bærekraftsmål, der likestilling mellom kjønnene er et av målene. 

– Forskning på kvinner kan ses i lys av god helse, likestilling, innovasjon og infrastruktur og samarbeid, mener Nordeng. Oppropet vi har sett fra samfunnet og fra kvinner, og pasientorganisasjoner gjør at vi må få et krafttak for kvinnehelse. Vi som forskere ved Universitetet i Oslo vil være med på dette, avslutter hun.

Referanser:

Retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk forskning | Forskningsetikk

Meeting highlights from the Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC) 24 - 27 October 2022 | European Medicines Agency (europa.eu)

Dilemmaet rundt Astra Zeneca-vaksinen er langt fra unikt - forsknin.no

Det tar i gjennomsnitt syv år før en kvinne med endometriose får diagnosen - NHI.no

Hjerteinfarkt hos kvinner - NHI.no