Grafikk over verdens land med røde prikker som illustrerer sykdomsutbrudd

Antibiotikaresistens kalles den stille pandemien. Vi mangler data for omfanget av problemet. Illustrasjonsfoto av pandemi fra Colourbox.com

Vil lage smittesporingsprogram for antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er en stille pandemi. Resistente bakterier sprer seg, men konsekvensene dukker først opp når du trenger antibiotika.

Av Elina Melteig
Publisert 19. des. 2022

Det er estimert at 1,27 millioner mennesker døde i 2019 som et resultat av antibiotikaresistente bakterier. Og hele 4,95 milllioner dødsfall kan knyttes indirekte til antibiotikaresistens ifølge en forskningsartikkel i The Lancet. Til sammenlikning har koronapandemien resultert i 6,63 millioner bekreftede covid-19-dødsfall  i løpet av nesten tre år siden starten av 2020 i følge tall fra Johns Hopkins University CSSE.

Mange av de medisinske fremskrittene de siste tiårene, som for eksempel operasjoner, vil være vanskelige å gjennomføre, dersom antibiotika ikke har effekt. 

Likevel er ikke legemiddelbransjen interesserte i å investere i nye antibiotika. Det lønner seg ikke å lage medisiner som folk bare trenger i en uke før de er friske. 

Derfor er det ekstremt viktig å hindre denne pandemien i å spre seg. En løsning, som vi kjenner fra Covid-19-pandemien, er smittesporing.

Andrew Muhire, som jobber i digitaliseringsavdelingen ved Helsedepartementet i Rwanda, har arbeidet med et pilotprogram i samarbeid med Sune Müller ved HISP-senteret ved Universitetet i Oslo. 

Les også om hvordan helseinformasjonssystemet DHIS2 kan brukes til å forhindre pandemier

Informasjon er nødvendig for å planlegge

Muhire forteller at et av problemene er at de ikke vet hvor stort problemet med antibiotikaresistens er i Rwanda, eller andre u-land. Derfor håper de arbeidet de legger ned nå vil bidra til informasjon om hvor utbredt antibiotikaresistensen er, og hva slags bakterier som er resistente og hvilke antibiotika de er resistente mot. Han beskriver det slik: 

– Det er som å gå i mørket uten lommelykt. Informasjonen vi samler er som en lommelykt, og det er det vi trenger for å ta en beslutning om vi skal gå videre. 

Helsedepartementet i Rwanda har satt seg fore å være et foregangsland for å ta i bruk smittesporingssystem for å få oversikt over antibiotikaresistens. Systemet er basert på DHIS2 – et helseinformasjonssystem som opprinnelig ble utviklet i 1994 av Jørn Braa. Smittesporing av antibiotikaresistens var en videreutvikling som ble utviklet i India. 

– Det ble dessverre ikke tatt i bruk der, av politiske årsaker, forklarer Müller.

Müller og Muhire på HISP-senterets lokaler ved Universitetet i Oslo. Foto: Elina Melteig

Fakta

HISP-senteret ved UiO samarbeider med mer enn 73 land. De ser ofte at lavinntektsland tar i bruk DHIS2 og utvikler produkter som siden tas i bruk av de industrialiserte landene. Under Covid-19-pandemien utviklet Sri Lanka et smittesporingssystem som senere ble brukt i flere land. Les saken om smittesporingssystemet her.

Les mer om DHIS2 på deres hjemmeside (engelsk).

Er i gang med tester

Siden 2012 har helsemyndighetene i Rwanda samarbeidet med HISP-senteret. 

– DHIS2 er hovedkilden til data for helseplanlegging og ressurstildeling i Rwanda, forklarer Muhire. 

Ifølge ham har systemet bidratt til en bedring av helseindikatorene i Rwanda. Nå ønsker de å finne ut hvordan de kan bruke DHIS2 for å få mer informasjon om antibiotikaresistens i landet.

For ett år siden ble det lansert en pilot på et lokalt sykehus sør i landet. I tillegg til Norge har de samarbeidet med Tyskland for at testene skal tas i henhold til internasjonale retningslinjer. 

– Det vi ønsker å oppnå på sykehuset og nasjonalt, er å ha retningslinjer som reflekterer mønstre i data, på tvers av individuelle data, forklarer Muhire. Hvis labresultater viser at et spesielt patogen spres raskt i et bestemt område og er resistent, da vet vi noe om hva slags antibiotika vi kan bruke. Det er målet. 

Oppskalering er en utfordring

Foreløpig jobber de med at systemet skal ivareta brukerbehovene og hvilke sosiale aspekter som spiller inn. 

– Vi har mye erfaring med å utvikle og drive en plattform, men vi må forstå hvordan den tas i bruk av de som skal bruke den, og at det brukes korrekt, hvis vi ikke får til det kan resultatet bli dårlige beslutninger tatt på feil grunnlag. 

Muhire og Müller jobber spesielt med å skalere opp prosjektet fra ett sykehus til hele området, og på sikt hele landet. Muhire drømmer om at de omkringliggende landene også skal ta det i bruk. Kanskje kan det også tas i bruk globalt – om de lykkes. 

– Vi håper at Rwanda kan være en pilot og at det blir mulig å skalere det opp globalt, sier Muhire. 

Referanser:

Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis, The Lancet, februar 2022.

Edouard Mathieu, Hannah Ritchie, Lucas Rodés-Guirao, Cameron Appel, Charlie Giattino, Joe Hasell, Bobbie Macdonald, Saloni Dattani, Diana Beltekian, Esteban Ortiz-Ospina and Max Roser (2020) - "Coronavirus Pandemic (COVID-19)". Published online at OurWorldInData.org.

Emneord: Informatikk, Bærekraft