Solceller på hustak.

Vinter, snø, vår og solstrøm

To vintre med produksjon av solenergi fra taket ved Myrasundet er gjennomført. Her er noen observasjoner og et par erkjennelser.

Av Morten Dæhlen
Publisert 25. mai 2020

Fra min database over produksjonstall fra solcelleanlegget på taket ved Myrasundet har jeg nå tall fra to vintersesonger. De mest aktuelle månedene er selvfølgelig november, desember, januar og februar, da solinnstrålingen er lavest på våre breddegrader.

Best uten snø, selvfølgelig!

Figur 1 viser gjennomsnittlig dagproduksjon gjennom disse fire vintermånedene i 2018/19 (blå søyler) og i 2019/20 (rød søyler). Tallene er korrigert for snødekke, det vil si at det var 27 dager med produksjon av solstrøm i januar 2019 og kun 20 i februar 2019. I vinter har ikke solcellepanelene vært dekket av snø noen hele dager. Med et lite unntak, en morgenstund i november 2019, har ikke snøen «lagt seg» ved Myrasundet denne vinteren, i motsetning til i fjor, da snøen dekket panelene fullstendig i tilsammen 12 dager fra 27. januar til 8. februar.

De grønne søylene viser estimert produksjon basert på gjennomsnittlig solinnstråling i perioden 2013-2017 og anleggets størrelse. Dette estimatet ble utført i juni 2018 – én måned før anlegget ble satt i produksjon. Det hører med til historien at taket der solcellene er plassert, er tilnærmet rett sydvendt og at helningen på taket er ganske optimal i forhold til gjennomsnittlig solvinkel gjennom året.

Figur 1: Gjennomsnittlig dagsproduksjon av solstrøm pr. måned for vinteren 2018/19 og 2019/20.

Temperaturen har lurt meg, litt!

Hva kan vi lese ut av tall fra to års produksjon? Ikke mye, men mye tyder på at november, begge disse årene, har vært litt mindre solfylt enn gjennomsnittet. Videre ser vi at denne vinteren har vært betydelig mer solfylt enn forrige vinter. Produksjonen i februar i år var særlig høy sammenlignet med forventet produksjon.

Det er imidlertid en viss mulighet for at mitt estimat basert på gjennomsnittlig solinnstråling i perioden 2013-2017 ble for konservativt, noe som trolig skyldes at jeg ikke tok hensyn til temperaturvariasjoner gjennom året. Solceller er mer produktive ved lave enn ved høye temperaturen, noe jeg ikke tok hensyn til da jeg beregnet produksjon basert på innstråling og anleggets størrelse i juni 2018.

På vei mot to år med solstrøm

Figur 2 under viser akkumulert produksjon de fire første månedene i 2019 og 2020, noe som også antyder at mitt estimat kan være for konservativt. Produksjonstallene i mars og april, både i 2019 og 2020, er betydelig høyere enn estimatet.

Det blir spennende å følge dette videre, og neste gang jeg skal blogge om solstrøm fra taket ved Myrasundet, blir i begynnelsen av juli – når anlegget har produsert solstrøm i to år.

Figur 2: Akkumulert produksjon (kWh) av solstrøm for januar-april for 2019 og 2020.

Følgende er en oversikt over alle mine bloggartikler om solstrøm fra jeg startet med blogging om dette for snart to år siden:

2. juni 2018: Lørdagsrefleksjoner (41): Med energi fra taket
7. juli 2018: Produksjon av solstrøm
14. juli 2018: Solstrøm og varmt sommervær
28. juli 2018: Temperatur, solstrøm og litt om et dagsaktuelt primtall
3. august 2018: Mye sol gir mye (bærekraftig) energi
14. november 2018: Variasjoner i solinnstråling
1. juli 2019: Ett år med solstrøm
5. januar 2019: Starten på en reise med solstrøm i stikkontakten
2. april 2019: Solstrøm i vinter-Norge
10. april 2019: Fordi den evner eier, fordi den krefter velter...
31. desember 2019: Med solenergi fra taket kan noen millioner liter fallende vann brukes til andre formål

PS: Anlegget som produserer solstrøm fra taket ved Myrasundet, er privat og kjøpt av OTOVO AS, der min sønn Magnus Dæhlen er ansatt som programvareutvikler.