Meteorologenes statistikk viser at våren de fleste steder i Norge starter en til to uker tidligere nå enn for bare 30 år siden.
Verdens herbarier forteller den samme historien.
– I en studie fra Canada fant forskerne at blomstringen starter 40 dager tidligere enn for 60 år siden. Det er en ganske dramatisk endring, sier botaniker Charlotte Sletten Bjorå.
Syrinen får modne frø
I Norge får vi faktisk flere plantearter. Jo mildere vinter, jo flere arter overlever hos oss.
– Norsk flora kommer snart i ny utgave og der er det mange flere arter enn det var i den forrige fra 2005, sier hun.
Hun forteller at syrinen, selve duften av Oslo, nå anses som en art med høy risiko for å fortrenge andre arter.
– Vekstsesongen er blitt så lang at syrinen får modne frø og har begynt å frøspre seg. Jeg er fryktelig glad i syrin, så jeg liker ikke at det er blitt en risikoart, sier hun.
Landøyda er en annen plante som sprer seg. I beitemarka unngår dyra den, men hvis du får den i høyet smaker den ikke bittert lenger og kuer og andre husdyr kan dø av den. Men siden landøyda er naturlig forekommende i Norge, er ikke arten inkludert på fremmedartslista.
Også blant insekter får vi flere nye arter.
– Bare av sommerfugler får vi et titalls nye arter hvert år, forteller entomolog Hallvard Elven.
Sommerfuglen sørringvinge har vært ekstremt sjelden, den fantes tidligere bare noen få steder langs Oslofjorden. Nå har vi masse observasjoner av den.
– Det varmere klimaet gjør at den nå får til to generasjoner på en sommer. I Nederland har den derimot hatt en kraftig tilbakegang. En tror det skyldes at den lures av det varmere klimaet til å prøve en tredje generasjon, men mislykkes, forklarer Elven.
Spektakulær, ny sommerfugl
Han forteller også at vi har fått en virkelig spektakulær, ny sommerfuglart i Norge som følge av varmere vær.
Stor purpurkåpe er egentlig en mellom- og søreuropeisk art. Den etablerte seg i Skåne på 1980-tallet, og har deretter ekspandert jevnt og trutt nordover, så den var ventet her til lands.
– Hobby-entomologer sto nærmest klare med håven langs grensa for å være først med observasjon, sier han.
Og ganske riktig, sommeren 2019 dukket de første opp i Aremark og Eidskog.
– Sett med entusiastøyne er det kult med nye arter, men det er et dystert bakteppe. Etter hvert vil de også kunne fortrenge en del av de artene vi allerede har, sier han.
Etter Vadsø er det vanskelig å komme lenger nord
Artene har måttet flytte før, bare tenk på istidene. Det som er annerledes nå er at klimaet endres mye raskere og landskapet er radikalt endret.
– Våre arealendringer har redusert populasjonene veldig. Og nå får vi klimaendringer i tillegg. De små flekkene artene kan leve på er det langt imellom.
– Naturen er ekstremt stressa. Det kommer neppe til å gå bra, sier Elven.
De insektartene forskerne er mest bekymret for er de nordlige artene, for eksempel sommerfugler som mjeltgulvinge og polarblåvinge som lever på snaufjell i de nordligste fylkene våre.
– De kan flytte nordover, men til slutt står du på stranda ved Vadsø og kommer ikke lenger, sier han.
Et tett rutenett av inngrep
Også vegetasjonen vår er på flyttefot, inn fra kysten og opp i høyden.
– Problemet er at vi lager så mange stengsler i form av veier og hyttefelt. Se på et kart over Norge, det blir et tettere og tettere rutenett av veier, hytter og andre inngrep, sier Bjorå.
Les også: Nye veier og bygninger stenger for dyrenes naturlige ferdselsårer
Hun påpeker at naturlig vegetasjon i Norge er robust og uhyre tilpasningsdyktig.
– Naturen kommer til å greie seg på et vis, men det er jo mange endringer vi ikke kommer til å like, sier hun.
Viddene våre kommer til å bli tredekte. En del fjellplanter blir borte.
– Jeg er redd for at noen litt beskjedne planter som er veldig fint tilpasset dagens klima vil forsvinne, sier Bjorå.
Ta mogop, som mange er veldig begeistret for. Den er dekket av hår som får lufta til å stå stille, dermed det blir mye mindre fordamping, slik takler planten vinden bedre.
Fjellplantene kunne kanskje klart seg, men det er stor fare for at de blir konkurrert ut av andre arter når klimaet blir varmere.
– Ting kan endre seg ganske dramatisk, men vi vet ikke helt hvordan det kommer til å bli. Kanskje får vi mindre biologisk mangfold, hvis det er en art som tar over, sier hun.
Et eksempel på det siste ser vi på Island, hvor en amerikansk lupinart ble introdusert på 1900-tallet og nå farger landskapet blått.
Å skille klinten fra hveten, men hva er klinte?
– Mange kulturvekster er på vei ut, forteller Bjorå.
Hun peker på endringer i landbruket som mindre slått og mer gjødsling som årsak.
– Du har hørt uttrykket å skille klinten fra hveten? Å skille det gode fra det onde. Men er det noen som vet hva klinte er lenger? En vakker plante som nå er utrydningstruet. Det ville være trist om den forsvant, sier hun.
Utdødd etter 6000 år
En sommerfuglart som er sporløst forsvunnet er lakrismjeltblåvinge. Den kom trolig til Norge for rundt 6000 år siden da det var varmere enn nå, og klarte å klore seg fast noen steder med ekstra gunstig klima i indre Oslofjord. Der holdt den stand helt til utbyggingen av hovedstadsområdet for alvor begynte.
Elven deltok selv i et prosjekt for å bevare arten i norsk natur (ekstern link).
– Vi forsøkte til og med å ale den opp og sette den ut, men har ikke observert den siden 2013. For mange av leveområdene er ødelagt. Jeg tror vi har mistet den, sier han.
