Image
Håvard Mokleiv Nygård (t.v.) og Nils Lid Hjort. Foto: Bjarne Røsjø

Relevant lesestoff: Håvard Mokleiv Nygård (t.v.) med Steven Pinkers bok «The Better Angels of Our Nature» og Nils Lid Hjort med en russisk utgave av Leo Tolstojs «Krig og fred». Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Fredsforskere og matematikere skal dypdykke i «Den lange freden»

Er verden virkelig blitt fredeligere? Fredsforsker Håvard Mokleiv Nygård og statistiker Nils Lid Hjort leder et stjernelag som skal dypdykke i temaet.

Den kanadisk-amerikanske psykologen Steven Pinker utløste en stor debatt da han utga boka The Better Angels of Our Nature – om voldens historie – i 2011. I boka karakteriserte Pinker tiden etter 1945-1950 som Den lange freden og argumenterte for at verden var blitt et fredeligere sted etter annen verdenskrig.

Men seniorforsker Håvard Mokleiv Nygård ved Institutt for fredsforskning og statistikk-eksperten Nils Lid Hjort på Universitetet i Oslo ble ikke helt overbevist, så de etablerte en tverrfaglig gruppe som analyserte store datamengder om verdens kriger. Da kom de til at Den lange freden neppe hadde begynt etter annen verdenskrig. Analysene deres viste heller at Vietnam-krigen var et sannsynlig vendepunkt.

Vil forstå kriger bedre

Steven Pinker holdt den store årlige PRIO-talen i juni 2019. Nå er han med i forskergruppen som ledes av Håvard Mokleiv Nygård og Nils Lid Hjort. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Det banebrytende samarbeidet mellom matematikere, statistikere og fredsforskere ga altså svært interessante resultater, og nå har Hjort og Nygård fått tildelt et ettårig prosjekt ved Senter for grunnforskning (CAS) ved Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Steven Pinker er kanskje den mest internasjonalt berømte deltakeren i prosjektgruppen, som i tillegg omfatter et stjernelag av forskere fra særlig Norge, USA og Storbritannia.

– Ved å kombinere freds- og konfliktstudier med statistikk, skal vi fordype oss i de mange kvantitative sidene ved væpnede konflikter. Vi skal også utvikle relevante statistiske metoder for å teste stabilitet, peke ut mulige vendepunkter og bedre forstå de underliggende mekanismene, forteller Håvard Mokleiv Nygård.

Kriger er ikke normalfordelte

Forskerne skal blant annet dypdykke i et merkelig fenomen: Antallet drepte i kriger, og andre mål på krigers og konflikters størrelse, følger statistiske mønstre som er meget langt fra «det vanlige», som beskrives av den klassiske normalfordelingen.

– Vanlig statistisk intuisjon, både om størrelser og om sammenhenger, gjelder ikke her, og mer finslepne verktøy må på banen. Fordelingene er isteden av den såkalte potenslov-typen, der drastisk store utfall er langt mer sannsynlige enn for den vanligere modellen, forteller Nils Lid Hjort.

Dette viser seg blant annet ved at det finnes mange små kriger med forholdsvis få omkomne, men bare noen få veldig store kriger med tilsvarende antall ofre. Jordskjelv og størrelsen på byer er andre eksempler på hendelser som følger slike fordelinger, tilføyer han.

Hvis krigene hadde fulgt den vanlige normalfordelingen, ville vi isteden sett noen få kriger med henholdsvis lave og høye tapstall, mens de fleste krigene ville vært mer «midt på treet».

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Hvorfor er det slik?

– Dette har fredsforskere visst om siden 1960-tallet, men vi mangler fremdeles kunnskap om hvorfor dette er tilfelle. Gruppen vår vil derfor utvikle ny teori — både innen konfliktforskning og innen statistikk — for å forstå hvor potenslovene i kriger kommer fra. Dette fordrer utvikling av nye verktøy og ny konfliktteori fokusert på å forstå stabilitet og endring i konfliktprosesser. Dersom vi klarer dette, kan vi gi mye bedre og mer robust svar på spørsmålet om verden er blitt fredeligere, forteller Nygård.

CAS er en forskningsinstitusjon som hvert år bevilger midler til tre grupper som jobber med prosjekter innen henholdsvis humaniora/teologi, samfunnsvitenskap/juss og naturvitenskap/medisin/matematikk. En forskningsgruppe får tilbringe et helt akademisk år i CAS’ lokaler i Drammensveien 78 i Oslo, og gruppen med navnet «Stability and Change» skal holde til på CAS høsten 2022 og våren 2023.

Steven Pinker er en del av gruppen, i tillegg til både kritikere og tilhengere av tesen om «Den lange freden». De mest profilerte Pinker-kritikerne i gruppen er informatikeren Aaron Clauset fra University of Colorado i USA,og statsviteren og professoren Bear Braumoeller fra Ohio State University. Han er blant annet kjent som forfatter av den toneangivende boken Only the Dead – The Persistence of War in the Modern Age.

For øvrig består den kommende CAS-gruppen av flere forskere fra PRIO og Matematisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Kontaktpersoner:

Professor Nils Lid Hjort, Matematisk institutt på Universitetet i Oslo

Seniorforsker Håvard Mokleiv Nygård, Institutt for fredsforskning (PRIO)

Mer informasjon:

Les mer om prosjektet på CAS’ hjemmesider

Steven Pinkers foredrag på PRIO i juni 2019

Les mer på Titan.uio.no:

Uvisst om Den lange freden er kommet for å bli

Dødsraten i Game of Thrones er realistisk