Image
Bildet er fra en amerikansk krigskirkegård i Firenze, etter annen verdenskrig.

Har Den lange freden kommet for å bli? Bildet er fra en amerikansk krigskirkegård i Firenze etter annen verdenskrig. Foto: Colourbox

Uvisst om Den lange freden er kommet for å bli

Har Den lange freden kommet for å bli, eller trekker verden bare pusten før de store krigene mellom stater vender tilbake for fullt? Fremtiden vil gi oss et svar – hvis ikke fredsforskerne ved PRIO og statistikk-ekspertene ved UiO finner det først.

Håvard Mokleiv Nygård, Nils Lid Hjort og Jens Kristoffer Haug

Håvard Mokleiv  Nygård (t.v.) og Jens Kristoffer Haug med hver sin utgave av Steven Pinkers bok, mens Nils Lid Hjort (i midten) studerer en russisk utgave av Leo Tolstojs Krig  og fred. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Den kanadisk-amerikanske psykologen Steven Pinker utløste en stor debatt da han utga boka The Better Angels of Our Nature om voldens historie i 2011. I boka karakteriserte Pinker tiden etter 1945-1950 som Den lange freden og argumenterte for at verden har forandret seg. Han forklarte hvorfor han mente at endringen er permanent og beskrev det han kalte en humanitær revolusjon – drevet fram av demokrati, handel og opplysning – som har ført til en kraftig reduksjon i forekomsten av kriger mellom stater.

Men Steven Pinkers rosenrøde, eller snarere fredsrosegule, beskrivelse er ikke blitt stående uimotsagt. En av hans viktigste kritikere, informatikeren Aaron Clauset fra University of Colorado i USA, kommer til Oslo 11. januar for å gi en forelesning med påfølgende paneldebatt ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Alle håper selvfølgelig at Pinker har rett, men Aaron Clauset har analysert data om alle mellomstatlige kriger fra ca. 1820 og fram til i dag. Den analysen viser, etter Clausets mening, at Den lange freden ikke har vart lenge nok til at den kan sies å være permanent. Freden må kanskje vare ytterligere 100 til 150 år før det går an å slå fast at verden har forandret seg for godt, sier seniorforsker Håvard Mokleiv Nygård ved PRIO.

Globalt kunnskapssenter for fred

Kristian Berg Harpviken og Ole Petter Ottersen

Universitetet i Oslo og PRIO inngikk en avtale om strategisk samarbeid i oktober 2016. Avtalen ble undertegnet av institusjonenes daværende ledere, Kristian Berg Harpviken (t.v.) og Ole Petter Ottersen. Foto: Martin Tegnander/PRIO.

Arrangementet 11. januar er det hittil tredje i serien Oslo Lectures on Peace and Conflict, som arrangeres av PRIO og UiO i fellesskap. De to institusjonene har nemlig innledet et samarbeid hvor målet er å videreutvikle Oslos rolle som et globalt kunnskapssenter for forebygging og løsning av væpnet konflikt – som det heter i intensjonsavtalen.

Den oppgaven er så stor at den roper på et tverrfaglig samarbeid, og det er en av grunnene til at professoren og statistikeren Nils Lid Hjort fra Matematisk institutt er med i panelet 11. januar. Dessuten har Hjort og Nygård lenge delt en interesse for freds- og konfliktforskning, og nå materialiserer dialogen mellom dem seg i konkrete prosjekter.

Utgangspunktet er at PRIO har veldig gode data om alle kriger mellom stater tilbake til 1900, og ganske gode data helt tilbake til 1816. Nils Lid Hjorts plan er å identifisere en statistisk modell som kan «knuse» alle disse dataene og analysere dem.

Vil finne faktorene som forårsaker krig

Figuren viser at antallet mellomstatlige kriger (Interstate) nesten har forsvunnet etter annen verdenskrig.

Figuren viser at antallet mellomstatlige kriger (gult, Interstate) nesten har forsvunnet etter annen verdenskrig. Det er isteden borgerkrigene (Intrastate) som dominerer. Tidlig i perioden var det også en del konflikter mellom stater og ikke-statlige grupper (Extrastate), og mot slutten har de internasjonaliserte konfliktene blomstret opp. Illustrasjon: PRIO.