Image
Ole Johan Dahls hus

Ole Johan Dahls hus ligger langs Gaustadbekken og omtrent midt i det langstrakte Oslo Science City. Foto: Anders Lien/UiO

Nå skal kunnskap og penger møtes i den nye «vitenskapsbyen»

Oslo Science City er Norges første innovasjonsdistrikt. Men hva betyr det egentlig å by på kreative samhandlingsarealer i skjæringspunktet mellom kunnskap og næring?

Nyetablerte Oslo Science City skal strekke seg fra Majorstuen til Gaustad. Fra det nåværende NRK-huset via Universitetet i Oslo og Forskningsparken til Rikshospitalet nesten oppe ved markagrensa.

Statsminister Erna Solberg og byrådsleder Raymond Johansen var begge til stede da Oslo Science City ble offisielt åpnet i går. Det samme var representanter for en rekke forskningsinstitusjoner, bedrifter og organisasjoner.

Men hva skal de egentlig gjøre i den nye «vitenskapsbyen»?

En by i byen: Oslo Science City.

Jo, de skal være Norges første innovasjonsdistrikt. De skal by på kreative samhandlingsarealer i skjæringspunktet mellom kunnskap og næring.

Ble du ikke så mye klokere? Vi ba Svein Stølen, rektor ved UiO og styreleder i Oslo Science City, om å si det med litt vanligere ord.

– For meg handler det om at mennesker må møtes for å utvikle ideene sine. Bare slik kan vi gjøre kunnskap om til arbeidsplasser.

Kunnskapen er det, litt satt på spissen, Universitetet og forskningsinstitutter som for eksempel Sintef, som står for. Mens det er næringslivet som skaper arbeidsplasser og økonomiske verdier. Nå er målet at disse skal møtes under samme tak.

Flytter til campus

Stølen nevner Kendall Square i Boston som et eksempel på et etablert innovasjonsdistrikt. Her har MIT og Harvard holdt til i lange tider.

– I Kendall Square ligger det nå mange IT-bedrifter inne på campus, sier Stølen til Titan.uio.no.

Han forteller om en stor IT-bedrift som holdt til bare to T-banestopp unna. Det var likevel for langt. De valgte å selge bygningen og bygget heller inne på campus i Kendall Square.

– Hvorfor gjør de det? Jo, fordi det handler om at mennesker møtes, sier Stølen.

Til tross for at vi nå i teorien kan møtes hvor som helst og når som helst på digitale plattformer. Nå håper Stølen noe lignende skal skje i Gaustadbekkdalen i Oslo.

– Det er viktig å få på plass bygninger som gjør at folk får arealer der de kan treffes. Da får vi inn nye stemmer og nye mennesker. Hvis næringslivet får etablert seg her, og vi begynner å snakke sammen, så skaper vi tillit, sier Stølen.

Her kan du lese hva dekan Morten Dæhlen sa på åpningen om hvordan dScience (Senter for data- og beregningsvitenskap) vil bidra i Oslo Science City

– Spyr ut småbedrifter

Han trekker frem Startuplab, som i dag hjelper fram oppstartsbedrifter fra sine lokaler i Forskningsparken.

– Startuplab spyr ut småbedrifter, men pr. i dag har de ikke noe sted å etablere seg i nærheten av campus når de blir for store. Jeg ønsker at de skal være nær kunnskapsmiljøene. Sånn som det er i dag, forsvinner de på en måte for oss.

– Det er viktig å ha plass til disse småbedriftene og å få disse småbedriftene til å utvikle seg på campus, både for studenter, forskere og ikke minst for næringslivet, sier Stølen.

– Og så håper vi at vi også får inn noen større bedrifter fordi erfaringsutveksling mellom etablert næringsliv og mindre næringsliv er viktig.

Fra 0,2 til 40 ansatte

Kanskje blir det enda tydeligere ved å fortelle historien om Agnethe Fredriksen, administrerende direktør i Vaccibody. For 19 år siden var hun nesten ferdig med et hovedfag, som det het den gangen, og lurte på hva hun skulle gjøre.

– Den gangen var det ingen karriereutsikter innen legemiddelutvikling. Forskningsbasert næringsutvikling i den bransjen var ikke-eksisterende slik jeg kjente det, sa Fredriksen til de fremmøtte på Oslo Science City-åpningen.

– Jeg visste ingenting om kommersialisering. Jeg visste ingenting om patentering. Jeg hadde ingen mentorer. Det var ingen forbilder i Norge.

I 2007 startet hun sammen med noen andre med 0,2 ansatte og 100 000 kroner. Nå har de passert 10 milliarder kroner i verdi og har over 40 ansatte.

– Alt er basert på den doktorgraden jeg tok og som jeg ikke trodde skulle føre til noen jobb, sa Fredriksen.

Nå har hun vært med på å utvikle kreftvaksiner som har forbedret livet til alvorlig syke pasienter.

– Vi tror også at vår teknologi kan bidra til å hjelpe mot infeksjoner og pandemier som vi opplever nå.

Hun fortalte at det har vært ensomt og at det har vært lite hjelp å få.

– Jeg håper ting endrer seg. Jeg håper Oslo Science City er et tiltak som kan gjøre det lettere for dem som kommer etter meg. At det blir et sted der de kan få hjelp av naboen og muligheten til å møte andre som hjelper dem i hele verdikjeden, sa Fredriksen.

– Koblingen må bli enda sterkere

Statsminister Erna Solberg mener møteplasser som Oslo Science City er avgjørende for å sørge for at næringslivet bidrar mer enn i dag til forskning og utvikling.

– Fremover må koblingen mellom forskning, utdanning og næringsliv, og mellom private og offentlige aktører, bli enda sterkere, sa Solberg i sin tale under åpningen.

– Jeg håper Oslo Science City blir historien om hvordan riktig kompetanse, innovasjonskraft og risikovillig kapital smeltet sammen, sa hun.

Det er, heldigvis vil sikkert noen si, ikke slik at alle forskere skal presses inn under taket i Oslo Science City. Det er fortsatt lov til å være mest opptatt av grunnforskning.

– Ja, helt klart. Vi har noen som er utrolig gode til å undervise, og vi har noen som er utrolig gode til å forske. Vi har noen som driver med grunnforskning og noen som driver med anvendt forskning. Og vi har noen som er ekstremt gode til å formidle.

– Som universitet med 7500 ansatte skal vi dekke alle disse rollene. Da kan ikke alle gjøre det samme, sier Stølen til Titan.uio.no.

Her kan du lese mer om Oslo Science City

Les mer om innovasjon på Titan.uio.no:

Gründer i magen? Bli inspirert av ti innovatører i toppklasse

Den utrettelige idégeneratoren

Slik tilpasser biblioteket seg nye tider

Kreativitet og innovasjon på realfag og teknologi

Veien fra idé på lab'en til ferdig produkt kan være veldig lang