Havet er stort og kystene er lange, og våre forskere arbeider over hele verden. Oslofjorden med nærliggende havområder er imidlertid vår viktigste arena for kunnskapsutvikling om havet og kystsonen. I samarbeid med NMBU, Universitetet i Agder, Meteorologisk institutt, NIVA og Havforskningsinstituttet utvikler vi derfor et program for forskning, utdanning og innovasjon med utgangspunkt i havområdet Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden. Vi gjør dette fordi:
- mange mennesker i Norge (og Sverige og Danmark) lever ved og av dette havområdet med en kyst rik på øyer og spesielle fjorder.
- vi vil oppnå en bærekraftig forvaltning av naturressursene i havet og langs kysten.
- vi vil bidra til å rydde opp i forurensninger av miljøet og for å forstå hvordan klimaendringene påvirker havet og kystsonen.
- Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden – samlet – har alle forutsetninger som skal til for å være et modellområde for forskning og utdanning av internasjonal betydning.
- vi ønsker utvikling og bevaring av lønnsomme arbeidsplasser på og ved havet.
Et nytt kystgående forskningsfartøy vil bli en viktig del av den infrastrukturen dette programmet trenger for å lykkes.
Kystgående forskningsfartøyer, ett i nord og ett i sør
Forskning og utdanning er avhengig av infrastruktur, og Universitetet i Oslo (UiO) har lenge arbeidet med utviklingen av et nytt kystgående forskningsfartøy for Oslofjorden og nærliggende hav- og kystområder. Havforskningsinstituttet (HI) har vært og er en viktig partner i dette arbeidet, og vårt nye forskningsfartøy inngår nå også i en nasjonal pakke med to kystgående forskningsfartøy, ett i nord og ett i sør.
Fartøyet i nord er utviklet i et samarbeid mellom HI og Nord universitet. Gjennom HI er det allerede en god kobling mellom disse to fartøyene, men i det videre arbeidet skal utviklingen av dem ytterligere samkjøres for å oppnå viktige synergier. Du kan lese mer om vårt forskningsfartøy i denne saken på Titan.uio.no.
Tiltak for norsk maritim industri
Koronapandemien rammer samfunnet hardt, ikke minst norsk næringsliv som mister oppdrag, noe som i sin tur gir økt arbeidsledighet over hele landet. Norsk Maritimt Forum, som samler den norske maritime næringen, foreslår bygging av de to kystgående forskningsfartøyene som en del av regjeringens tiltak for norsk næringsliv i tiden fremover. Et av disse er vårt fartøy, og vi krysser fingrene for at regjeringens neste tiltakspakke inneholder midler til bygging av de to forskningsfartøyene.
I tillegg til at det vil hjelpe norsk næringsliv, får Norge viktig infrastruktur for forskning, utdanning og innovasjon der vi både skal finne løsninger på viktige utfordringer og søke nye muligheter for bærekraftig nyskaping og bruk av havet og kystsonen.
Noen viktige momenter i utviklingen av nytt forskningsfartøy
Som det fremgår av artikkelen på Titan.uio.no, er det arbeidet systematisk med utvikling av det nye fartøyet gjennom snart tre år. Jeg vil her trekke frem noen av de viktigste elementene i dette arbeidet, ikke minst hvorfor vi tror det nye fartøyet kan bli verdens «grønneste» forskningsfartøy når det forhåpentligvis sjøsettes om et par år.
- Vårt nye forskningsfartøy skal selvfølgelige brukes til å forske på tilstanden i havet og langs kysten. Denne forskningen handler selvfølgelig om å forstå enkelt-arters utvikling (for eksempel hvorfor torsken har forsvunnet i Oslofjorden og hva som skal til for at den skal komme tilbake), om å forstå det biologiske mangfoldet i hav og fjorder, om å forstå hvordan miljøtilstanden er i havet og langs kysten, hvordan menneskelig aktivitet (fiske, transport og rekreasjon) har påvirket og påvirker livet i havet, hvordan havstrømmer virker på livet i havet og så videre. Vi vil også være opptatt av hvordan klimaet påvirker livet i havet. Fartøyet skal derfor utstyres med moderne, miljøvennlige fangstredskaper og moderne utstyr for målinger av tilstanden i havet og langs kysten, herunder utstyres med anlegg for sjøsetting og innhenting («launch and recovery») av autonome undervannsfarkoster og ubemannede overflatefarkoster for effektiv innhenting av bedre data.
- Vårt nye forskningsfartøy skal være en flytende læringsarena. Det er derfor lagt ned mye arbeid i å finne optimale løsninger for undervisning og veiledning av inntil 30 elever og studenter (skoleklasse-størrelse). Dette er gjort ved blantr annet å legge inn et undervisningsdekk tett koblet til et utvidet dekk for vitenskapelig aktivitet og eksperimenter, under en bro som skal legge til rette for opplæring i sjømannskap. Vi arbeider også for at elever og studenter kan delta på tokt gjennom digitale kanaler, se punkt under.
- Vårt nye forskningsfartøy skal være så «grønt» som mulig, det vil si at fartøyet skal drives av energi fra fornybare energikilder. Dette betyr videre at vi kommer til å gå for en hybrid løsning med delvis batteridrift og at fartøyet må konstrueres slik at vi gradvis kan øke andelen batteridrift når batteriteknologien utvikler seg i årene som kommer. Beregninger basert på historiske data viser at dette i grove trekk vil bety at fartøyet kan drives av batterier i indre Oslofjord og langs kysten, mens det i åpent hav og på lange turer foreløpig må basere seg på fremdriftskraft fra motorer som drives på diesel (som også kan være biodiesel). En viktig oppgave i årene som kommer vil være å samarbeide med fergetransporten og andre om utvikling av ladestasjoner langs kysten.
- Vårt nye forskningsfartøy skal også være node i et nasjonalt (og internasjonalt) nettverk for innsamling, håndtering og kommunikasjon av data fra havet og kystsonen. Båten vil være utstyrt med et «datasenter» for sanntids prosessering av store datamengder og kommunikasjon med datasentre på land, for eksempel Norsk marint datasenter, som drives av Havforskningsinstituttet. Kommunikasjonsløsningen vil også være en del av læringsarenaen, da studenter og elever skal kunne koble seg til aktiviteter om bord i fartøyet når de befinner seg på land, enten de er hjemme, i klasserommet, forelesningsrom eller laboratorier rundt omkring på skoler og universiteter.
Norge trenger nye kystgående forskningsfartøy
At Norge trenger nye kystgående forskningsfartøy, både i nord og sør, er det liten tvil om. Vi håper regjeringen benytter muligheten til å realisere disse fartøyene nå. Norsk maritim næring trenger oppdragene, og Norge og verden trenger båtene. Nye kystgående forskningsfartøy vil også være en god start på FNs havtiår – 2021-2030.
