Image
Den vestre delen av Skagerrak er med på dette bildet fra Envisat-satellitten

Dette bildet fra Envisat-satellitten viser et snøvær over den vestre delen av Skagerrak og norskekysten. Foto: European Space Agency , 286292.

Nå skal det forskes mer i det glemte havområdet

– Vi vet for lite om hvordan klimaendringer, forurensningog overfiske påvirker Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden. Havområdet har vært litt glemt, sier professor Nils Chr. Stenseth.– Men nå skal seks institusjoner utvikle mer forskningssamarbeid knyttet til dette havområdet. Sammen er vi nemlig langt sterkere enn hver for oss, sier dekan Morten Dæhlen.

Kart over Skagerrak
Jyllandstrømmen (rød pil), vann fra Østersjøen (grønne piler) og Dooleystrømmen (svart) frakter vann inn i Skagerrak, mens den norske kyststrømmen (blått) frakter vann ut igjen og nordover langs kysten.  llustrasjon: UiO.

Det bor om lag 5,3 millioner mennesker i Norge, og nær halvparten av dem bor i nærheten av Skagerrak og Oslofjorden. Her drar de på ferie, her driver de fritidsfiske, og her forurenser de havområdet mens klimaendringene fører til at vanntemperaturen stiger.

Mye marin forskning har gjennom tidene vært utført i dette havområdet. Men tatt i betraktning at mange er avhengige av det og at det ligger rett utenfor hytte- og stuedøra til svært mange nordmenn, svensker og dansker, er det fortsatt forbløffende mye vi ikke vet om dette havområdet.

Men nå er det nye tider, etter at tre universiteter og tre forskningsinstitutter (se faktaboks) er blitt enige om å samarbeide tettere for å lære mer om tilstanden i Skagerrak, Oslofjorden og Kattegat. Det er ikke nytt at de seks institusjonene samarbeider, men det nye er at det marine samarbeidet blir videreutviklet og prioritert i form av nye tverrfaglige satsinger og bedre utnyttelse av infrastruktur for forskning og utdanning.

De seks forskningsinstitusjonene er ikke alene om å ha sett behovet for mer kunnskap i dette havområdet. Klima- og miljødepartementet har nemlig bedt Miljødirektoratet om å utarbeide en helhetlig plan for Oslofjorden, og den planen ble levert til departementet 2. desember.

– Oslofjorden er under press på grunn av forurensning og befolkningsvekst. Derfor må vi ha en helhetlig og koordinert innsats for å sikre den for fremtiden. Oslofjorden er svært verdifull, både som leveområde for dyreliv og natur og som friluftsområde for alle som bor ved den, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) da han mottok Miljødirektoratets forslag.

Skagerrak ble ofte glemt

Professor Nils Christian Stenseth
– Vi vet ikke nok om Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden, sier professor Nils Christian Stenseth. Foto: Bjarne Røsjø/UiO  Bruk bildet.

– Hittil har det vært slik at når svenskene snakket om marin forskning eller marine ressurser, tenkte de helst på Østersjøen. Når danskene tenkte på marine saker, tenkte de på Nordsjøen. Og når vi i Norge snakket om marine forhold og prioriterte forskningsmidler, tenkte vi på Barentshavet og nordområdene. Dermed ble Skagerrak liggende litt i skyggen, mener Stenseth.

Men Skagerrak har for all del ikke vært fullstendig blottet for forskning, presiserer han. Allerede på 1880-tallet reagerte Arendal-skipper og gründer Gunder Mathiesen Dannevig på at det ble stadig mindre torsk langs Sørlandskysten. Han hadde også en idé om hvordan det kunne bli mer torsk: Man kunne ale opp torskelarver og sette dem ut. Som sagt, så gjort: En utklekkingsanstalt ble etablert i Flødevigen – «Flødevigens utklekningsanstalt på Hisøy ved Arendal», som den opprinnelig het.

– Det etablerte marine forskningsmiljøet mente imidlertid at en slik utsetting ikke ville ha den ønskede effekt, og Dannevig fikk selveste Johan Hjort – den norske havforskningens grand old man og Norges første fiskeridirektør – på nakken. Hjort mente at utsettingen av torskelarver måtte stoppes, men Dannevig hadde gode kontakter på Stortinget og fikk bevilget midler til en treårig studie for å undersøke om dette faktisk ville ha den effekten han hevdet, forteller Stenseth.

Tre år senere trakk Hjort og Dannevig helt motsatte konklusjoner fra dataene som ble samlet inn i den treårige studien, i tråd med hva de hadde ment på forhånd. Men utsettingen av torskelarver fortsatte. I perioden 1895–1970 ble det satt ut 17 millioner torskelarver pr. år i 20 fjordområder langs Skagerrak-kysten.

Uavgjort mellom Dannevig og Hjort

Torsk på strand
Det har vært en dramatisk nedgang i bestanden av torsk i Oslofjorden. Foto: Colourbox

– Jeg har selv analysert dataene med henblikk på den opprinnelige problemstillingen, og utsettingen hadde noen marginale effekter i noen av de mest skjermede fjordene (uavgjort mellom Dannevig og Hjort her). Effekten var nok ikke økonomisk lønnsom. Dette hadde man lenge hatt en mistanke om, og utsetting av torskelarver opphørte i 1971, forteller Stenseth.

Men: Det store poenget er at overvåkingsprogrammet – not-trekkene – fortsatte, fordi man forsto at arbeidet ga verdifulle data ikke bare om torsk, men også om andre fiskearter som lever i strandsonen. I dag er dette blant verdens beste miljøovervåkningsdata, ifølge Stenseth.

– Dataene har blant annet vært brukt for å studere den regionale effekten av den globale oppvarmingen og for å se hvordan hele fiskesamfunnet langs kysten endres. Dataene var også nyttige for å se på effekten av algeoppblomstringen i mai 1988, da ca. 80 prosent av årets rekrutter (noen måneder gammel torsk) døde. Året etter ble det et meget godt år for ungtorsken, fordi det ikke var noen konkurranse fra fjorårets årsklasse. Året deretter igjen ble det et dårlig år, fordi det ble for mye konkurranse fra ungfisken fra året før.

– Det er viktig at denne typen overvåkning opprettholdes – ikke minst i en verden med store klima- og miljøendringer. Det er ved å lære av hva som har skjedd før, at vi kan si noe om hvordan det biologiske mangfoldet påvirkes nå. Dette er mye av grunnen til at vi nå ønsker å samarbeidet om en forsterket forskningsinnsats i Skagerrak, oppsummerer Stenseth.

Han har blant annet vært med på å beregne dødeligheten blant halvannet år gammel torsk langs den norske kyststrekningen mot Skagerrak.

– Det var i 2001, og vi påviste at dødeligheten blant den unge torsken varierte i takt med antallet overnattinger langs kysten! Det var en tidlig indikasjon på at fritidsfisket spiller en stor rolle for utviklingen av særlig torskebestanden i regionen, forteller Stenseth.

Vi vet for lite

– Hvordan er tilstanden i dag i Skagerrak, Nordsjøen og Kattegat?

– Det vet vi ikke nok om, men vi vet en god del. Vi vet blant annet at det fortsatt er mye forurensning her, selv om det er blitt mye renere langs sørlandskysten de siste årene, svarer Stenseth.

Men havområdet er også i ferd med å bli varmere på grunn av klimaendringene, og i tillegg pågår det et intensivt fritidsfiske. Det er neppe riktig, som enkelte tror, at det bare er klimaendringene og forurensningene som er problematiske for dette havområdet.

Nils Chr. Stenseth og tre forsker-kolleger fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder fortalte nylig i Aftenposten Viten at torskebestanden i Oslofjorden har ligget på et kritisk lavt nivå siden tidlig på 2000-tallet og at fiskeforbudet som ble innført 15. juni 2019 var et riktig og nødvendig grep. De støttet seg blant annet på en rapport fra Havforskningsinstituttet i 2016.

– Så mange som sju av ti voksne torsk i Oslofjorden/Skagerrak dør hvert eneste år. Mesteparten av denne dødeligheten skyldes fritidsfiske, etterfulgt av kommersielt fiske og naturlig dødelighet. En slik dødelighet er ikke bærekraftig og har ført til en dramatisk nedgang i antall gytemoden torsk. Dette gjør at vi ikke lenger ser nye, sterke årsklasser av torsk i denne regionen, fremgikk det av rapporten.

Konkrete forskningsprosjekter

Fakta

De seks partnerne i det nye samarbeidet er:

  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Universitetet i Agder (UiA)
    • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Havforskningsinstituttet (HI
  • Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
  • Meteorologisk institutt (MET)

– Dette prosjektet skal ikke først og fremst bli en administrativ overbygning, men et langsiktig samarbeid hvor vi skal gjennomføre konkrete forskningsprosjekter i dette glemte havområdet. Vi vil blant annet lære mer om hvordan klimaendringer, forurensninger og overfiske påvirker det som er «nærhavet» vårt. Dette skal vi oppnå ved å koble sammen klassiske disipliner som marinbiologi og oseanografi med nyere fag som genomikk og data science, tilføyer Stenseth.

De seks institusjonene som er med i det nye samarbeidet vil legge spesiell vekt på å samarbeide om aktiviteter der de kan utfylle hverandre.

– Det er for eksempel slik at forskerne ved Meteorologisk institutt kan veldig mye om havstrømmer, og Norsk institutt for vannforskning har masse data om forurensning og miljøgifter. Her ved UiO har vi store kunnskaper om både torsken og DNA-kartlegging, for å nevne noe. Jeg regner med at Skagerrak-regionen kommer til å gi opp mange av hemmelighetene sine når disse forskningsinstitusjonene samarbeider om å trenge til bunns her. Til bunns faglig, altså, tilføyer Stenseth.

Vil du ha flere forskningsnyheter om havet, realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Sammen er vi sterkere

Nils Chr. Stenseth liker å samarbeide med alle de fem forskningsmiljøene som har gått sammen med UiO i denne satsingen, men han setter ekstra pris på at Universitetet i Agder (UiA) er med.

– Dette er et ungt og forholdsvis lite universitet. De er også fantastisk flinke til å prioritere, og de snur seg raskt når de først har bestemt seg. Nå vil de ta en ledende posisjon innen marin forskning, og for å komme dit, har de blant annet etablert det internasjonale og tverrfaglige forskningsmiljøet Centre for Coastal Research, forteller Stenseth

– I dette samarbeidet kommer Universitetet i Oslo til å gå inn med sine lange og solide tradisjoner innen blant annet økologi, genomikk og data science. Når vi jobber sammen med UiA og de andre partnerne, blir dette en vinn-vinn-situasjon fordi alle har ulike, sterke sider som til sammen utfyller hverandre. Sammen er vi langt sterkere enn hver for oss, sier Morten Dæhlen. Han er dekan ved Universitetet i Oslos matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN).

Påvirker hele norskekysten

Morten Dæhlen
– Sammen er vi langt sterkere enn hver for oss, sier MN-fakultets dekan Morten Dæhlen. Foto: UiO

Det som skjer i Skagerrak, Oslofjorden og Kattegat, er viktig for hele den lange kysten vår, fordi havområdet påvirker – og påvirkes av – de tilgrensende havområdene. Det glemte havet får blant annet tilført forurensninger fra Østersjøen og Nordsjøen, i tillegg til utslippene som kommer direkte fra land. Deretter fører havstrømmene til at miljøgifter og andre forurensninger blir sendt nordover langs kysten, slik at de kan finnes igjen så langt nord som i Lofoten og Barentshavet.

– Da er det tankevekkende at vi i Norge har forvaltningsplaner for alle våre havområder – men ikke noen forvaltningsplan for kysten langs Skagerrak og Oslofjorden, kommenterer Stenseth.

Professor Stenseth nevner enda en grunn til å forske i Skagerrak og tilstøtende havområder: Det forskerne finner ut her, vil få betydning for både havforskningen og forvaltningen også i andre områder. Dessuten kan området brukes som en plattform for utdanning av fremtidens marine forskere: Her kan de jo lære mye ved å ta den lille turen ut i Skagerrak istedenfor å dra på ukelange tokt til for eksempel Barentshavet.

Dramatisk utvikling

– Skagerrak med Oslofjorden og Kattegat har alt en marinforsker kan drømme om. Her finnes det både lange grunner og store dyp, som i Norskerenna. Her finnes du også tydelige klimaendringer – og forurensninger som kommer både fra havområdets egen kyst og ut fra Østersjøen. Alt dette, i kombinasjon med at havområdet er lite og derfor lett å studere, gjør at det kan bli et slags modellsystem for denne type havområder, mener Stenseth.

– Det er forresten mange år siden jeg begynte å snakke om at Skagerrak var et glemt havområde. Den gangen ble jeg nærmest kalt inn på teppet av en svært sentral person i det norske marine forskningsmiljøet; han mente at det ikke gikk an å si sånt!

– Helt siden jeg startet å jobbe opp mot dette havområdet har jeg hatt en drøm, nemlig å få til en langsiktig satsning på forskning og utdanning i Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden. Den drømmen er nå i ferd med å gå i oppfyllelse, tilføyer Stenseth.

Forskerne kommer til å få mange oppgaver å gå løs på, ikke minst i Oslofjorden. Der har det nemlig vært en dramatisk nedgang i blant annet torsk og hummer, heter det i Klima- og miljødepartementets pressemelding i forbindelse med Oslofjord-rapporten som ble lagt fram 2. desember.

– Fremdeles siver det ut miljøgifter fra forurensede bunnsedimenter. Tilførselen av næringsstoffer som gir fjorden pusteproblemer og livløse poller og bukter må reduseres. Samtidig peker rapporten på at tilgang til fjorden for folk flest ligger høyt på ønskelista til de som bor langs fjorden, skriver departementet. 

Kontaktperson:

Professor Nils Chr. Stenseth, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Mer informasjon:

Klima- og miljødepartementet: Plan for å sikre Oslofjorden. Publisert 2. desember 2019

Helle Tessand Baalsrud, Esben Moland Olsen, Rebekah A. Oomen og Nils Chr. Stenseth: Torskekrisen i Oslofjorden skyldes mer enn bare klimaendringer. Aftenposten Viten, 12.11 2019.

Nils Chr. Stenseth: Det glemte havområdet: Skagerrak og Oslofjorden. Fædrelandsvennen, 16.09 2019.

Havforskningsinstituttet: Kunnskapsstatus kysttorsk i sør (Svenskegrensa – Stad). Rapport nr. 4/2016.

Vitenskapelige artikler:

Stenseth NC, Jorde PE, Chan KS, Hansen E, Knutsen H, Andre C, Skogen MD, Lekve K: Ecological and genetic impact of Atlantic cod larval drift in the Skagerrak. Proceedings of the Royal Society B-Biological Sciences 2006, 273(1590):1085-1092.

Romain Julliard, Nils Chr. Stenseth, Jakob Gjøsæter, Kyrre Lekve, Jean-Marc Fromentin and  Didrik S. Danielssen: Natural Mortality and Fishing Mortality in a Coastal Cod Population: A Release-Recapture Experiment. Ecological Applications, Vol. 11, No. 2 (Apr., 2001).

Les mer på Titan.uio.no: