Image
Heroringvinge er en sommerfuglart som er sterkt truet i Norge.

Heroringvinge er en av sommerfuglartene som er sterkt truet i Norge. Den finnes blant annet på Nesøya og Brønnøya i Asker. Foto: Hallvard Elven

Rødlista: Hva skjer når en art er utrydningstruet?

I Norge har vi en rødliste over truede arter, men hjelper det egentlig arten å havne på lista? Har det noen politisk effekt?

Rødlista er en liste med arter som står i fare for å dø ut i Norge. I 2015 var elleve prosent av alle artene i Norge vurdert som truet.

Det vil si at 2355 arter har en viss sannsynlighet for å dø ut.

24. november 2021 lanseres en ny rødliste. Selv om mye tid og ressurser er lagt ned i å lage disse listene, blir arealer bygget ned som aldri før – selv i områder der det bor truede arter. 

Artsmangfoldet har økt – men det er ingen gladsak

Ved forrige rødlistevurdering i 2015 var det registrert 2231 sommerfugler i Norge, mens det under årets vurdering var registrert 2312. Med andre ord har artsmangfoldet for sommerfugler økt de siste seks årene og noen av de truede artene har blitt mer vanlige.

– Det er ikke nødvendigvis bra at det er flere nå. De nye artene som har kommet til siden sist, har for det meste kommet som et resultat av global oppvarming, forklarer Hallvard Elven ved Naturhistorisk Museum.

Hallvard Elven er en av dem som har deltatt i rødlistearbeidet. Foto: Elina Melteig/UiO

Han er en av dem som har deltatt i arbeidet med den nye rødlista som komitéleder for sommerfuglgruppa.

Hele den europeiske dyreverdenen er i ferd med å flytte seg nordover. På kort sikt betyr det at en del sjeldne arter blir vanligere her i Norge. Et varmere klima kan sånn sett synes å veie opp for arealødeleggelser, men det er nok riktigere å si at artenes fremgang kamuflerer utfordringene som disse artene møter i dag. Sannsynligvis er den positive klimaeffekten bare midlertidig, mener Elven.

– Disse artene har ikke noe valg, for det er gjennom å flytte på seg at arter kan håndtere raske klimaendringer. At vi får nye arter er ikke problematisk i seg selv, men det er et symptom på et stort problem. På sikt kan klimaendringene gi et enormt artstap, og det er de nordligste artene det vil gå hardest ut over, sier Elven til Titan.uio.no. 

Når det er sagt, så er rødlista i Norge uavhengig av den samme artens utbredelse i våre naboland. En art kan være rødlistet i Norge, men være helt vanlig i Danmark. Hvorvidt arten er utbredt i nabolandet kan likevel få konsekvenser for sannsynligheten for at en art dør ut. 

Fakta

Grader av rødt

Nær truet: regnes ikke som truet, men er en art man bør følge med på.

Sårbar: 10 prosent sannsynlighet for utdøing i løpet av 100 år.

Sterkt truet: 20 prosent sannsynlig utdødd innen 5 generasjoner eller 20 år.

Kritisk truet: 50 prosent innen 3 generasjoner eller 10 år

Regionalt utdødd: liten tvil om at arten er utdødd.

Mer kartlegging kan også gi flere arter på rødlista

I tillegg til at flere arter flytter nordover, kan økningen også henge sammen med at det har vært mer fokus på å kartlegge natur de siste årene.

– Vi jobber for å få vurdert flere artsgrupper. I 2015 ble omtrent halvparten vurdert, men vi ønsker egentlig å vurdere alle. Her stopper det på grunn av kunnskapsmangel, forklarer Elven.

Da rødlista ble lansert sist, var 459 av de 2231 sommerfuglene rødlistet i Norge. 28 av dem hadde status som kritisk truet. Det betyr at det er 50 prosent sannsynlighet for at de dør ut i løpet av 10 år eller tre generasjoner.

Ti arter ble den gangen vurdert som regionalt utdødd. Det siste tilsier at arten har eksistert i Norge, men at den nå antas å være utdødd her. 

– Det tar lang tid før en art regnes som borte. Det er en karantene på 50 år før en art regnes som offisielt utdødd. Det er veldig vanskelig å si at noe ikke finnes, bare fordi vi ikke finner dem, sier Elven.

Men i rødlistesammenheng gjelder ikke 50-årsgrensen. Der holder det at det er svært liten tvil om at arten er borte.

Rødlista får ingen politiske konsekvenser

Noen av sommerfuglartene som Elven kartlegger, liker seg godt langs kysten i Sør-Norge. Her bygges det hytter som aldri før, til tross for truede naturtyper og rødlister. Hva skjer egentlig når en art havner på rødlista? 

– Den risikerer å bli skutt, i alle fall hvis den er ulv, og for øvrig skjer det ikke en dritt, svarer Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.

– Vi har tusenvis av arter på rødlista, og de står der og blomstrer. Politikerne løfter ikke en lillefinger for å gjøre noe med det.

– Det at vi har en rødliste burde ha som en innlysende konsekvens at det lages en plan for å få de artene vekk fra rødlista. Det må jo være hele vitsen med å lage lista. I Norge er det et ganske rungende paradoks at vi bruker en institusjon og en liste for å holde oversikt over de artene vi er i ferd med å ta rotta på, og deretter gjør vi ingenting med det, sier Hansson til Titan.uio.no.

– Lovverket er som en sveitserost

Hallvard Elven vært med på å kartlegge øyer utenfor Asker og Bærum. På disse øyene har det blitt stadig flere hytter, til tross for at sommerfuglene som bor der, er rødlistet. 

Lakrismjeltblåvinge er en av sommerfuglene fantes tidligere på Ostøya, Nesøya og Brønnøya. Den er trolig utdødd og ble sist sett i 2013.

– I mange tilfeller ser jeg at det er andre interesser som overkjører interessen for bevaring av truede arter, konstaterer Elven. 

– Alle interesser overkjører stort sett denne typen interesse, samtykker Hansson.

– Problemet med rødlista er at det handler om arter og ikke om hvor de bor. Sånn sett er rødlista et gammeldags og ubrukelig virkemiddel.

– Hvis man hadde villet gjøre noe for å ta vare på arter, så hadde man måttet begynne å ta vare på leveområdene deres, men det finnes ingen kobling mellom rødlista og Plan-og bygningsloven, som er det som regulerer hvor disse dyra får leve og ikke, sier MDG-politikeren.

LES OGSÅ: Med lupe og pinsett kartlegger forskerne livet på vidda

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson. Foto: Monica Løvdahl/Miljøpartiet De Grønne

Det finnes likevel lovverk som skal ta vare på sårbar natur. Dersom det for eksempel skal bygges en ny vei i et vernet område, er det strenge kriterier som må følges opp av utbygger.

– Det skal være en sjekk i arealdisponeringen om det finnes truede arter der, men arealpolitikken i Norge er en systematisk sveitserost som er laget for at alle slags interesser skal kunne smette forbi artsinteresser. Kyst-Norge er det området hvor det er aller verst, sier Hansson.

Ifølge Hansson er det viktig å snu ødeleggelsene av norsk natur. 

– Det må lages et artsregnskap og et naturregnskap i alle kommuner og på statlig nivå, i likhet med et økonomisk regnskap eller klimaregnskap. Så må det rett og slett gjøres opp en vurdering og rapportere hvorvidt man har klart å stoppe ødeleggelse av leveområder.

– Dette må skje innenfor lovbestemte mål om hvor mye natur vi skal ha, fordi vi må følge opp FNs naturpanels målsettinger om å bygge opp igjen natur – fordi det er nødvendig, lurt og lønnsomt, sier Hansson. 

Hos Artsdatabanken kan man se hvor en truet art har blitt observert. Det er mange arter som lever i områder hvor det stadig bygges ut. Et av områdene er Nesøya og Brønnøya i Asker. De røde prikkene er observasjoner av arter som er sterkt eller kritisk truet. Kartet viser observasjoner fra 2015 til 2022. Utsnitt fra nettsiden til Artsdatabanken.

Mange politikere vil helst ikke vite at en art er truet

Å kartlegge statusen til arter er ikke unikt i Norge. Retningslinjene for kartleggingen utarbeides av International Union for Conservation of Nature (IUCN). Denne organisasjonen lager også internasjonale rødlister, men det er ikke alle land som ønsker å bidra til en slik kartlegging. 

– Dessverre er nok rødlister et typisk vesteuropeisk fenomen, forklarer Elven. 

Et eksempel på et truet dyr er kjempesalamander, som finnes i Kina. Den blir fortsatt spist der.

Ifølge Elven er det flere land som helst ikke vil vite utrydningsstatusen til arter eller kartlegge hvor de finnes. Politikerne i de landene vil helst slippe å gjøre endringer eller ta vare på artene om det skulle vise seg at de var truet. 

Slik lages rødlista i Norge

Det er regjeringen som vedtar at det skal lages en ny rødliste. De har gått inn for at listen skal revideres hvert sjette år. Når listen skal revideres, er det Artsdatabanken som får dette oppdraget. De har forbindelser til eksperter over hele landet for de ulike artsgruppene.

Disse ekspertene er stort sett fagfolk ved universiteter og universitetsmuseene, samt andre forskningsinstitusjoner. Enkelte private aktører er også med. 

– I sommerfuglkomiteen har vi vært tre stykker som har delt de 2312 sommerfuglartene i Norge mellom oss, sier Elven. 

Elven forteller at rødlisteoppdrag er en todelt oppgave. Den første delen av prosessen går ut på å sile ut de artene som må vurderes. Arter som finnes over mye av landet og i et relativt stort antall, blir regnet som livskraftige uten videre saksbehandling.

De som gjenstår, er de som forskerne må gjøre en nærmere vurdering av. Artsdatabanken har en database med registeringer av hvor og når arter er funnet. Dette er et nyttig verktøy når de skal vurdere en art.

LES OGSÅ: Oslo er en biologisk hotspot. Katrine sjekker om kartet stemmer med terrenget

– Vi er heldige når det gjelder sommerfugler, for det ligger mange registreringer på dem. Likevel må vi se på dataene litt kritisk, for det er ikke alle funn som er like etterrettelige, forteller Elven. 

Når komiteen ser på registreringene kan de se hvordan artens utbredelse ser ut i dag, og sammenlikne med 10, 20 eller til og med 50 år bakover i tid. Hvor langt tilbake det er nyttig å sammenlikne utbredelse er en vurdering som gjøres av forskerne.

– Det viktigste er å se om det har vært en tilbakegang. Samtidig ser vi på hvilke slags press leveområdene er utsatt for og prøver å forutsi fremtidig tilbakegang. Rødlista er først og fremst en vurdering av sannsynligheten for at en art dør ut innenfor et gitt tidsrom, sier Elven. 

Se alle tallene fra rødlista i 2015: 

Henriksen S. og Hilmo .O (2015) Resultater. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken.