Statssekretæren var invitert for å få et innblikk i toppforskningen og i drift og økonomi knyttet til laboratorier og leiesteder. Bakteppet for møtet er den utfordrende situasjonen for grunnforskningen og dermed også utdanning av kandidater innen områder som etterspørres av samfunnet. Professor Helmer Fjellvåg er bekymret for utviklingen.
– Vi registrerer at vi ikke lenger har et tilstrekkelig antall forskerprosjektert til å kunne finansiere nok PhD og postdoc-kandidater for fullgod drift av avanserte laboratorier. Utdanningstakten går ned, sa han i møtet med statssekretæren.
Han pekte også på at endringer i Forskningsrådets måte å finansiere forskningen på har vært uheldig for naturvitenskaplig grunnforskning. Han påpekte videre at universitetene kan bidra mer til grønn omstilling, og derfor må inviteres til dette i større grad enn hittil.
– Det er krevende å opprettholde sterke forskningsmiljøer når finansieringen er kortsiktig. Vi har satset tungt innen forskning på energi, bærekraft og batterier, og trenger kontinuitet i finanseringsmekanismene, sier Fjellvåg.
Bjørn Jamtveit, dekan for forskning, påpeker at en svært stor andel av forskningen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet er finansiert av ordninger gjennom Forskningsrådet.
– Vi henter inn 40 prosent av inntektene våre i eksterne konkurranser. Vi er følsomme for endringer i finansieringssystemet rundt oss, sier Jamtveit. Vi er allerede svært gode på å hente midler gjennom ordninger som er myntet på såkalt banebrytende forskning som for eksempel FRIPRO, SFF og ERC. Her er det vanskelig å se at vi kan hente ut vesentlig mye mer, sier Jamtveit.
– Mye av forskningen vår har ganske kort vei til anvendelse, og vi har som mål om at enda mer av grunnforskningen skal være direkte relevant for samfunnsutfordringer. Han understreker at det jobbes strategisk for å innrette forskningen slik at den treffer flere nivåer i EU-systemet.
Vil vri mer forskning mot privat finansering
Statssekretæren kunne ikke love noen umiddelbare løsninger på utfordringene Jamtveit og Fjellvåg skisserte, men fortalte at det jobbes med en Forskningssystemmelding.
– Meldingen skal være klar i 2025 og tar for seg balansen i forskningssystemet. Vi har som kjent mål at en større andel av forskningen skal finansieres av private midler, men utfordringene dere skisserer her er svært viktige innspill i vårt arbeid, sier Oddmund Løkensgard Hoel.
Hoel takket for et interessant innblikk i forskningen og hverdagen til gruppen innen felt for bærekraft og grønn omstilling. Forsker Henrik Sønsteby informerte blant annet om sitt samarbeid på komplekse oksider med amerikanske Intel, og PhD student og Morrow- forsker Halvor Høen Hval demonstrerte batterilaben.
– Det er spennende å få se hva som rører seg i et lys levende forskningsmiljø. Jeg har mange møter på ledernivå, så det er veldig nyttig og interessant å få et innblikk i hva som skjer på gulvet, sa Hoel.
