Image
""

Halvor Høen Hval ante ikke at han kom til å bli så ettertraktet da han begynte å forske på batterier. Han har begynt å jobbe i batterinæringen samtidig som han fullfører doktorgraden. Foto: Yngve Vogt/UiO

Umettelig behov for nye folk i batterifabrikkene – spår gullalder for raskt voksende industri

Batterinæringen står i startgropa for det flere sammenligner med oljeeventyret på 1970-tallet. Norsk Industri etablerer eget «batterilandslag».

Utbyggingen av de første store olje- og gassfeltene på norsk sokkel ble dominert av utenlandske selskaper. Myndighetene hadde imidlertid som målsetting å bygge opp et norsk oljemiljø. Slik beskriver Store norske leksikon starten på det norske oljeeventyret.

– Den gangen hadde vi ikke kompetanse på olje i Norge. Vi måtte hente den fra England. Etter hvert lærte vi opp våre egne til å gjøre det bedre, sier professor Ola Nilsen ved Kjemisk institutt.

Han ser klare paralleller til dagens batteriindustri. Den er nå på vei ut av startgropa og spås en enorm vekst de nærmeste årene.

– På samme måte som i oljeindustrien tidlig på 1970-tallet, henter man nå kompetanse fra Asia til batterifabrikkene i Norge. Man regner ikke med at disse skal bli værende i selskapet mer enn et år eller to, og på den tiden skal de ha lært opp våre egne til å ta over, sier Nilsen til Titan.uio.no.

Ekspertisen kommer utenfra

Nilsen er ikke den eneste som ser fellestrekk 50 år tilbake. Professor Odne Stokke Burheim ved NTNUs batterilab sier det samme i TU-podkasten «Teknisk sett».

 – Jeg tror det vil være litt slik det var med olje- og gassutvinning til å begynne med. Dette er en produksjonsprosess man kan i andre land, og til å begynne med kommer ekspertisen til å komme utenfra, sier Burheim.

– Utfordringen er å få omskolert nok ingeniører fort nok og å få opp utdanningstakten. Det er viktig for universitetssektoren å få på plass friske studieplasser, sier Burheim.

Det er nemlig ikke småtterier med arbeidsplasser den blomstrende batterinæringen ser for seg at den trenger fremover.

Vil bygge «batterilandslag»

– Det blir behov for veldig mange spesialister, sier Petter Arnesen i Norsk Industri.

Rapporten Kompetansebehov i batteriindustrien anslår 7000 arbeidsplasser i løpet av kort tid. Rapporten er utarbeidet av Norsk Industri i samarbeid med blant annet LO, Prosess 21 og representanter for batteribransjen.

– I dag løses dette ved å hente toppfolkene primært fra Asia der de har lang erfaring og kan denne industrien. Men det er begrenset hvor mange de er hvor lenge de ønsker å være her, sier Arnesen til Titan.uio.no.

Han mener sammenligningen med oljebransjen rundt 1970 er relevant, men peker også på noen forskjeller.

– Noe av forskjellen er at det er veldig mange som vil ha tak i disse batterispesialistene. Det er ikke bare Norge, her snakker vi egentlig om hele Europa. Derfor er vi nødt til å bygge opp egen kompetent arbeidskraft raskest mulig, sier Arnesen.

Det handler ikke bare om å skaffe arbeidskraft til dagens batterifabrikker. Det handler også om å finne nye løsninger.

LES OGSÅ: Her jakter forskerne på bedre, billigere og mer miljøvennlige batterier

– Batteriene vi har i elbilene våre i dag, kommer til å være ganske annerledes sammensatt om noen år. Her har Norge muligheter til å være med å forske på neste generasjons batteriteknologi. Det må jobbes på flere fronter, men det er essensielt at man relativt raskt klarer å få etablert sterke forskningsmiljøer på dette området, sier Arnesen.

– Kartleggingene våre viser at vi allerede har mange komponenter på plass i Norge. Nå gjelder det å forene alle de gode kreftene. Vi må bygge et landslag, sier han.

Derfor har Norsk Industri opprettet en egen nettside for ungdom som vil velge studier som retter seg mot batterifremtiden. Den finner du her: Bli med på batterilandslaget!

Vil tilby sommerjobber og veiledning

Det er ikke gjort over natten å skaffe til veie den nødvendige kompetansen, noe som trekkes frem i en ny rapport som følger opp funnene fra den første. Her pekes det blant annet på at det tar for lang tid å få etablert nye studier og studieplasser og at det bevilges for lite midler til etablering og oppskalering av studieplasser.

– De har allerede begynt å støvsuge markedet for batteriforskere. Våre egne studenter har begynt å jobbe for batterifabrikker før de er ferdige med doktorgraden. Det er en gullalder for dem, sier Ola Nilsen.

For batterifabrikkene er det viktig å knytte til seg kompetanse så tidlig som mulig.

– Vi jobber i dag med flere universiteter for å sikre oss at studentene tidligst mulig blir kjent med oss og bransjens behov slik at de kan velge relevante linjer og fag senere i utdanningsløpet, sier Birgitte Konstanse Skjefstad.

Hun er HR-sjef ved Freyr batterifabrikk i Mo i Rana.

– Vi forsøker så langt vi har kapasitet å gi veiledning under masteroppgaver, og vi har som mål å jobbe med disse studentene gjennom hele utdanningsløpet. På sikt vil vi tilby sommerjobber og veiledning under oppgaveskriving, sier Skjefstad til Titan.uio.no.

En vinn-vinn-situasjon

Halvor Høen Hval er et godt eksempel på hvor ettertraktede batteriforskerne er. Han tar doktorgraden i kjemi ved Universitetet i Oslo, men har allerede begynt å jobbe for det norske batteriselskapet Morrow Batteries som blant annet bygger en gigafabrikk utenfor Arendal.

– Jeg er to dager i uka hos Morrow og tre dager i uka på universitetet. Det er litt utfordrende, men jeg prøver å være disiplinert, sier Hval.

– Det er en vinn-vinn-situasjon. Gjennom arbeidet jeg gjør på Morrow lærer jeg mer om det samme materialsystemet som jeg skriver om i doktorgraden min, sier han til Titan.uio.no.

Halvor Høen Hval i laboratoriet på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: Yngve Vogt/UiO

Han er for ung til å ha opplevd inngangen på den norske oljealderen, men han liker tanken på at han er med i startgropa på et lignende eventyr.

– Dette er en industrimulighet Norge har gode forutsetninger for å utnytte med tanke på all den fornybare kraften vi har, samt den kompetansen Norge allerede har innenfor kjemisk prosessindustri, sier Hval.

For at det skal lykkes, må flere være med å dra lasset. Infrastruktur og samarbeid mellom universiteter og industri må være på plass.

– Det må legges til rette for at ulike sektorer snakker sammen og trekker i samme retning. Dette er noe alle har interesse av. Flere samarbeidsprosjekter er allerede i gang, så jeg regner med at det blir bedre. Det store spørsmålet er om det går fort nok, sier Hval.

LES OGSÅ: Slik bygges et batteri trinn for trinn

Du trenger ikke en master i batterier

Dagens batteristudenter er ikke mange nok til å dekke næringens behov på mange tusen. Her finnes det også muligheter for nye kull av kjemikere.

– Det kommer til å være behov for veldig mange. Fra nesten hele kjemifjøla, sier Ola Nilsen.

Det vil nok være nyttig med en masteroppgave innenfor et aspekt ved batterier, men Nilsen tror ikke det vil være et absolutt krav.

– Jeg tror ikke du må ha en master i batterier for å være attraktiv for batterifabrikkene. De er på jakt etter bred kompetanse og de er tydelige på at de skal drive intern opplæring. Jeg tror nesten enhver retning innenfor kjemi vil være nyttig, sier Nilsen.

– Vi ser etter bred fagkompetanse og bredde i formalkompetansenivå. Typiske vil være automasjon, maskin, mekanikk, elektro, kjemi, metallurgi, kybernetikk, statistikk for å nevne noe, sier Birgitte Konstanse Skjefstad i Freyr.

Både praktisk kunnskap og akademisk tyngde

Petter Arnesen i Norsk Industri oppfordrer ungdom som er nysgjerrig på batteriindustrien, til å sette seg inn i hvilke fagområder næringen har behov for.

– Alt som går på prosesskjemi, elektrokjemi og materialkunnskap vil være relevant, men også storskalaproduksjon, noe vi har liten erfaring med i Norge, sier Arnesen.

Han mener industrien og utdanningsinstitusjonene må samarbeide, og de sistnevnte må samarbeide seg imellom. Universiteter og fagskoler må legge til rette for at studenter kan ta fag på ulike steder.

– Idealkandidaten for en batteriprodusent er en person som både har den praktiske kunnskapen og akademisk tyngde i form av en master eller bachelorgrad, sier Arnesen.

Fakta

Her er noen eksempler på studier som kan bringe deg i retning av batterbransjen:

Kjemi (master)

Fornybare energisystemer (master)

Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi (master)

Kjemi og biokjemi (bachelor)

Universiteter og høyskoler trenger ikke revolusjonere studieplanene sine for å tekkes en voksende industri. Men de kan kanskje få tydeligere frem hvilke muligheter som ligger der.

– Kjernen i utdanningen er der allerede. Det gjelder heller å løfte frem og gjøre mer synlig den kompetansen studentene våre allerede lærer. Selve spissingen, der den trengs, gjøres på masternivå, der studentene blir med i forskningsgrupper på feltet, sier Ola Nilsen ved Kjemisk institutt.

– Det sterkeste grepet er nok muligheten for at studentene kan ta del i samarbeid med industrien, også gjennom utplassering, sier Nilsen.

– Viktig å velge noe man trives med

Det var ikke nødvendigvis en batterifremtid Halvor Høen Hval så for seg da han begynte å studere nanovitenskap og materialteknologi. Han visste at han ville bidra til å utvikle fornybare energiløsninger på en eller annen måte, men ante ikke at han kom til å bli så ettertraktet. Det var først på doktorgraden at han begynte å forske på batterier.

– Det er mange som ser lyst på jobbfremtiden etter at de har skrevet master- eller bacheloroppgave om batterier. Plutselig er de veldig attraktive for flere arbeidsgivere. Flere av de jeg har veiledet, har allerede jobb i boks før de er ferdige, sier Hval.

– Jeg valgte materialretningen fordi jeg ville holde alle dører åpne. Jeg visste ikke helt hva jeg ville, og jeg slapp å velge mellom de enkelte realfagene. Faktisk likte jeg fysikk best på videregående, men fikk øynene opp for kjemien underveis i studieløpet.

Hval oppfordrer kommende studenter til først og fremst å velge fag og studieområder de synes er morsomme. Det vil uansett dukke opp muligheter til å koble seg på batteritoget underveis i studiene.

– Det er viktig at man trives med studiene, om det er kjemi eller fysikk er ikke det viktigste. Man skal ikke være redd for at dørene lukker seg, men heller prøve å oppsøke mulighetene og se hva som finnes av prosjekter og kurs etter hvert.

Er man ute etter en fremtid i batteribransjen, bør man følge med på hva som blir tilbudt av kurs som kan knyttes til batterier. Og så spisse seg inn på noe av dette når man skal spesialisere seg i løpet av bachelor- eller mastergraden.

– Det vil være plass for alle mulige bakgrunner i batteribransjen hvis man bare har lyst til å spisse utdanningen sin. Det er for eksempel ikke bare bruk for folk med høyere utdanning. Etterspørselen etter ansatte med relevant yrkesfaglig bakgrunn vil være enorm, sier Hval.