Det norskutviklede instrumentet m-NLP har vist seg å være en av verdens beste til å måle været i verdensrommet.
– At vi får plass på den internasjonale romstasjonen er en stor anerkjennelse, sier Wojciech Miloch, som leder romforskningsgruppa 4DSpace ved UiO.
![to menn med plate med industrielt utstyr](/universet/2023/bilder/espen-wojciech.jpg)
Instrumentet m-NLP ble utviklet av dette miljøet for å måle elektrontetthet i rommet. Senere er elektronikken i instrumentet videreutviklet av Elektronikklaboratoriet ved Fysisk institutt, og samarbeidspartner Eidel AS har laget versjoner med mer strålingshard elektronikk.
m-NLP er brukt på forskningsraketter, både norske, japanske, og NASA sine, og har blitt fløyet på flere satellitter og til månen. Romforskerne ved UiO har også bidratt til utvikling av instrumenter på ESAs romfartøy som Rosetta, Cluster, og Bepi-Colombo, som nå er på vei til Merkur.
Mål: Varsle været i verdensrommet
Været i den øverste delen av atmosfæren vår er ikke preget av tørke eller flom, men sola styrer også her.
Fra sola strømmer solvinden: ladde partikler som reagerer med jordas magnetfelt og er opphav til nordlyset.
Solvinden forstyrrer elektronikk og kan gjøre GPSen unøyaktig eller helt ubrukelig. Under solstormer må astronauter søke tilflukt, og de som driver satellitter må gjøre tiltak.
Å kunne måle romværet, forstå dynamikken og etter hvert utvikle bedre værvarsler for rommet er derfor viktig for mange.
![3 mennesker utendørs med display som viser klokke. I bakgrunnen en lysende prikk på himmelen](/universet/2023/bilder/oppskyting-sammensatt.jpg)
Oppholdet m-NLP-instrumentet får på romstasjonen gir verdifulle data om forholdene i den ytterste delen av atmosfæren.
– Vi ønsker å forstå grunnleggende sammenhenger i ionosfæren, sier Miloch.
Hittil har forskerne studert ionosfæren i polområdene grundigst. Med målingene fra romstasjonen får forskerne mer data fra lavere breddegrader.
– Det er store ustabiliteter også ved magnetisk ekvator, særlig etter solnedgang, forteller han.
Designet og produsert på UiO
Instrumentet ble skutt opp med en varetransport fra NASAs Wallops i Virginia 2. august.
Maren Charlotte Lithun, som jobber med produktutvikling ved Instrumenteringslaboratoriet på UiO, har designet instrumentdelene.
– Jeg har lest noen tusen sider standarder og krav fra NASA og ESA sier hun.
![person foran pc-skjermer med instrumentdesign](/universet/2023/bilder/maren-lithun-bartolomeo-design.jpg)
For at ikke astronautene skal få hull i drakta, er det for eksempel krav om minst en millimeter avrunding av kanter. Spisse deler må merkes med advarsler.
Dansk astronaut monterer instrumentet
m-NLP-instrumentet skal etter alle solemerker pakkes ut og klargjøres av ESA-astronaut Andreas Mogensen, før det monteres utenpå romstasjonen med hjelp av en robotarm.
Det norske instrumentet blir det aller første som får plass på modulen Bartolomeo, oppkalt etter lillebroren til Kristoffer Columbus, ettersom den er plassert utenpå Columbus-modulen på Romstasjonen.
– Siden vi er først har utviklingen av instrumentet tatt mer tid enn vi trodde til å begynne med. Det har dukket opp nye krav og endringer underveis, sier Lithun.
Oppfølging og installering fortsetter i rommet, styrt fra Airbus i Bremen, med bistand fra både UiO og Eidel. Går alt etter planen vil instrumentet monteres på romstasjonen 17. september.
Imens er Lithun i gang med nye oppdrag, blant annet et nytt romprosjekt: NanoMagSat.