Når det er mulig å måle hva som skjer med attosekunders nøyaktighet kan forskere for eksempel «se» hva som skjer når et elektron blir revet bort fra atomkjernen den tilhører eller se hvordan elektronene er fordelt rundt kjernen. Dette kan gi forskere en helt annen forståelse av hva som skjer inne i et materiale. På denne måten har oppdagelsen mulighet til å revolusjonere alt fra elektronikk til diagnostiske verktøy på sykehusene.
– Det er bare fantasien som setter grenser for hvilke innsikter dette kan gi oss, sier professor i teoretisk kjemi, Thomas Bondo Pedersen. I vårt arbeid gjør vi beregninger på den kjemien som eksperimentalistene kan observere med denne teknologien, forklarer han.
For arbeidet med eksperimenter med så høy oppløsning i tid har tre forskere nå fått Nobelprisen i fysikk. Prisvinnerne er Pierre Agostini, Ferenc Krausz og Anne L´Huillier.
Måten disse tre forskerne har fått til å måle ting på attosekunders nøyaktighet er ved hjelp av pulserende lys. I 1987 oppdaget L´Huillier at det er mulig å lage «overtoner» av lysbølger. Denne forskningen har Pierre Agostini og Ferenc Krausz bygget videre på når de har klart å fin-innstille lyset til enda mindre intervaller og med en enkelt stråle.
Les mer om attosekund-fysikk i denne titanartikkelen:
Prisvinneren var opptatt med undervisning da Nobelinstituttet ringte
Da den svenske Nobelkomiteen ringte til Anne L´Hulliere var hun opptatt med undervisning.
– Jeg liker at du klarer å kombinere forskning på høyt nivå med undervisning, kommenterte lederen av komiteen.
– Du vet, undervisning er veldig, veldig viktig, svarte L´Huilliere.
– Hun er veldig jordnær, forteller fysikeren Antoine Camper.
Han tok utdanning ved CEA-Saclay, samme sted som Anne L´Huilliere utdannet seg og jobbet før hun flyttet til Sverige. Han har også gjort et eksperiment i L´Huillieres laboratorium. Senere har Camper jobbet på laboratoriet til Agostini. Han håper at denne prisen vil gjøre at flere blir interesserte i attosekund-fysikk.
– Det er mulig å studere elektrondynamikk i sanntid, forklarer han. Attosekunder er den tidsenheten vi bruker nå vi ser på bevegelsene til elektroner. Hvis du vil studere proteiner, for eksempel med Røntgenstråling, så er problemet at du ødelegger proteinet før du egentlig vet hva strukturen er. Med denne teknologien kan du se strukturen før det blir ødelagt, fordi det er raskere enn ødeleggelsen.
