Aldri før har et teleskop vært i stand til å ta knivskarpe astronomiske bilder over et så stort område av himmelen, og se så langt inn i det fjerne universet. De nye bildene illustrerer Euclids fulle potensial; de viser at teleskopet er klart til å lage det mest omfattende 3D-kartet over universet til nå, for å avdekke noen av dets skjulte hemmeligheter.
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har offentliggjort de første fargebildene av universet fanget av Euclid-teleskopet.
Teleskopet ble skutt opp i juli, og forskere sier at bildene er de skarpeste i sitt slag.
Det er håp om at instrumentet vil hjelpe astronomer å forstå det de kaller det mørke universet.
Euclid-teleskopet skal være seks år i verdensrommet, og lage et 3D-kart over galakser dannet for rundt 10 milliarder år siden.
En revolusjon for astronomi
Bilder fra Euclid beskrives som en revolusjon for astronomi. Et øyeblikksbilde viser 1000 galakser som tilhører Perseus-gaksehopen, og mer enn 100 000 andre galakser lenger borte i bakgrunnen. Det er første gang et så stort bilde har gjort det mulig å fange opp så mange Perseus-galakser med et så høyt detaljnivå. Perseus er en av de mest massive strukturene vi kjenner til i universet, og befinner seg «bare» 240 millioner lysår fra jorden. Astronomer har påvist at galaksehoper som Perseus bare kan ha oppstått hvis det finnes mørk materie i universet. Euclid vil observere en rekke galaksehoper som Perseus gjennom kosmisk tid, og avsløre det «mørke» elementet som holder dem sammen. Les mer på ESAs nettside.
![Euclid foto perseus](/universet/2023/bilder/euclid_s_view_of_the_perseus_cluster_of_galaxies.jpg)
– Bildene vi nå ser er helt fantastiske. Jeg har aldri tidligere sett bilder av så store utsnitt av himmelen som viser en mengde av så utrolige detaljer, sier professor Per Barth Lilje, instituttleder ved Institutt for teoretisk astrofysikk og norsk representant i styret til det internasjonale Euclid-konsortiet.
![Euclid irregular galakse](/universet/2023/bilder/euclid_s_view_of_irregular_galaxy_ngc_6822.jpg)
Foto: ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, image processing by J.-C. Cuillandre (CEA Paris-Saclay), G. Anselmi, CC BY-SA 3.0 IGO
Euclid viser oss blant annet en espektakulær panoramautsikt over Hestehodetåken, også kjent som Barnard 33 og en del av stjernebildet Orion. Omtrent 1375 lysår unna er hestehodet – synlig som en mørk sky formet som et hestehode – det nærmeste gigantiske stjernedannende området til jorden. I Euclids nye observasjon av denne stjernebarnehagen håper forskerne å finne mange svake og tidligere usette Jupiter-masseplaneter i sin spede barndom, samt unge brune dverger og babystjerner.
![Euclid horsehead](/universet/2023/bilder/euclid_s_view_of_the_horsehead_nebula.jpg)
Barth Lilje og instituttet har deltatt i utviklingen av Euclid siden 2008, fire år før ESA vedtok at den skulle bygges. Norge har levert deler av NISP-instrumentet som sammen med VIS-instrumentet har laget bildene vi nå ser.
Les mer om oppskytningen av Euclid her: Euclid er klar for oppskytning – ble reddet av SpaceX
– Nå kan vi glede oss til det som vil komme, legger Lilje til.
En av de første galaksene som Euclid vil observere får kallenavnet «Skjulte galaksen». Denne galaksen, også kjent som IC 342 eller Caldwell 5, er vanskelig å observere fordi den ligger bak den travle skiven i Melkeveien vår, og derfor skjuler støv, gass og stjerner utsikten vår. Les mer på ESAs nettside.
![Euclid spiralgalakse](/universet/2023/bilder/euclid_s_view_of_spiral_galaxy_ic_342.jpg)
Førsteamanuensis Hans Winther er også utrolig imponert over bildene vi nå ser.
– De er resultatet av noen få timers observasjoner. Nå skal Euclid starte på seks år med kontinuerlige eksponeringer som til sammen vil dekke en tredjedel av himmelen, sier Winther.
Han gleder seg til å kunne analysere dataene, som vil gi astrofysikere en fundamentalt ny forståelse av den mørke energien og den mørke materien i universet.
![Bilde fra Euclid](/universet/2023/bilder/euclid-1_s_view_of_globular_cluster_ngc_6397.jpg)
Foto: ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, image processing by J.-C. Cuillandre (CEA Paris-Saclay), G. Anselmi, CC BY-SA 3.0 IGO