I 2017 ble det første interstellare objektet av noe størrelse observert i vårt solsystem. Siden den ble observert på Hawaii, fikk den det polynesiske navnet 'Oumuamua, som betyr «speider» eller «gjest fra det fjerne». Den er på størrelse med en stor oljetanker og fjerner seg nå fra jorden på sin hyperbolske bane, noe som betyr at den aldri vil komme tilbake igjen.
Blant mysteriene som knytter seg til 'Oumuamua er en akselerasjon som ikke kan forklares ved tyngdekrefter alene, samtidig som den mangler en synlig komethale som kunne forklart denne ekstra akselerasjonen.
Dette har ført til en rekke vidt forskjellige forklaringsmodeller, en av dem at det dreier seg om et romskip fra en fremmed sivilisasjon, eller et solseil som noen har bygget. Andre har foreslått at 'Oumuamua er et isfjell av frosset hydrogen eller nitrogen, eller at det dreier seg om vann-is innkapslet i stein.
UiO-forskere med hybelkanin-teori
Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) foreslo i 2019 at det kunne dreie seg om en ultraporøs støvdott, som var dannet i en komethale et sted nær en annen stjerne, en slags kosmisk hybelkanin.
Ideen var at massetettheten da ville kunne være så lav at solens strålingstrykk ville forklare tilleggsakselerasjonen.
Det var artikkelforfatter Eirik Grude Flekkøy, samt Jane X. Luu og Renaud Toussaint som introduserte denne teorien.
James Webb vil kunne avsløre hemmeligheten
I vår siste artikkel, som kom på trykk i Astrophysical Journal letters i januar, peker vi på en mulighet for å skille mellom de ulike modellene ved hjelp av det nye James Webb-romteleskopet, i det tilfellet en ny 'Oumuamua-lignende gjest kommer nær nok jorden. Denne muligheten baserer seg på en kombinasjon av optiske og infrarøde observasjoner.
De optiske observasjonene vil kunne si noe om rotasjonstilstand og form, mens de infrarøde vil kunne måle overflatetemperaturen. De forskjellige modellene, isfjell, stein eller vår kosmiske hybelkanin har så ulike termiske egenskaper at de vil ha svært ulike overflatetemperaturer.
Særlig gjelder dette når man ser på objektets nattside. Is vil være så kald at den ikke vil være observerbar i det infrarøde spekteret overhodet, mens en kosmisk hybelkanin vil være gjennomskinnelig for varmestråling på en helt annen måte enn stein.
Siden James Webb-teleskopet allerede er på plass i sin bane utenfor jorden, vil ikke observasjonene kreve annet enn eksisterende utstyr. Alternativet, som har blitt foreslått fra flere hold, er å sende et romskip etter neste interstellare gjest eller etter 'Oumuamua selv.
Sist blant disse forslagene er det såkalte Lyra-prosjektet der man tenker seg å sende et romskip etter 'Oumuamua, med ankomst i 2050.
Artikkelforfatterne er professor Eirik Grude Flekkøy og postdoktor Joachim Brodin ved Fysisk institutt på UiO. Begge er forskere ved PoreLab.
Vitenskapelige artikler:
Eirik G. Flekkøy og Joachim F. Brodin: Discerning between Different Oumuamua Models by Optical and Infrared Observations. The Astrophysical Journal Letters, januar 2022
Jane X. Luu, Eirik G. Flekkøy og Renaud Toussaint: Oumuamua as a Cometary Fractal Aggregate: The "Dust Bunny" Model. The Astrophysical Journal Letters, september 2020.
