De siste 200 årene er det funnet 16 meteoritter i Norge. I tillegg er det sannsynlig at det finnes to til som ikke er funnet. Den ene av dem landet i Finnemarka utenfor Lier den 25. juli i år.
På verdensbasis lander det om lag 20 meteoritter som blir funnet hvert år. Svært mange av dem som blir funnet, plukkes opp i Antarktis eller i ørkenen. Der blir de gjerne funnet gjennom organiserte søk. Det er lettest å søke i disse områdene fordi dette er steder hvor meteorittene virkelig skiller seg fra omgivelsene.
Norsk meteornettverk har brukt tre kameraer og en teknikk som kalles triangulering – litt avansert geometri – for å beregne området meteoritten fra i sommer kan ha falt ned i. Det trengs observasjoner fra tre kameraer for å beregne vinkel og hastighet, og dermed gjøre en beregning av hvor den kan ha falt ned. Selv om dette området er kjent, er likevel forskere tilbakeholdne med jubelen.
Forskere mener at sjansene for å finne Lier-meteoritten er 50/50
Førsteamanuensis og ansvarlig for meteorittsamlingen ved Naturhistorisk museum, Henrik Friis, har følgende kommentar:
– Enten finner vi den, eller så finner vi den ikke. Hvis den havner i en innsjø, finner vi den ikke. Hvis den har landet i skogen og det har brukket noen greiner fra trærne øker sjansen for å finne den, forklarer han.
Professor ved Institutt for geofag, Stephanie Werner skyter inn:
– 50/50 er ganske bra!
Fakta
Meteor eller meteoritt?
En meteoroide er et objekt fra verdensrommet som finnes rundt omkring i solsystemet. Idet de kommer inn i vår atmosfære vil tyngdekraften trekke dem mot jorden. Dette fallet fører til så stor luftmotstand at overflaten begynner å brenne. Når vi ser en slik ildkule, kaller vi det en meteor. En meteoritt er en rest av en meteoroide som er igjen etter fallet gjennom atmosfæren vår. De fleste meteoroidene brenner opp eller blir så små at de ikke blir funnet.
Meteorittforsker Agata Krzesinska ved samme institutt er den mest optimistiske. Hun har også deltatt i leteaksjonen:
– Mediedekningen øker sjansen for å finne den, mener hun. Dette har ikke bare vært en nyhet i Norge, men også internasjonalt. Det er mulig at det vil komme meteorittjegere hit, og da er det bare å håpe at de lar meteoritten bli værende i Norge.
Hennes største frykt er at meteoritten skal havne hos en privat samler uten å ha blitt undersøkt av forskere først.
– Det er noen som har en sterk fascinasjon for slike ting. En meteoritt har i utgangspunktet en uvurderlig pengeverdi for forskere.
De aller fleste meteoritter som er funnet, er først observert i det de kommer inn i atmosfæren. Det er kun en prosent av alle meteorittfunn som er gjort ved en tilfeldighet. Ved mistanke om at du har funnet en meteoritt må den identifiseres av en fagperson.
Slik gjenkjenner du en meteoritt
Ifølge Krzesinska er dette tegn du skal se etter for å vurdere om du kan ha funnet en meteoritt:
– Meteoritter har ofte en «skorpe» på utsiden som oppstår når den faller ned gjennom atmosfæren. Fallet gjennom atmosfæren skaper friksjon, som igjen fører til varme. Dermed smelter hele utsiden og får en glassaktig overflate. For å gjøre det mer komplisert vil denne overflaten forsvinne litt over tid, og en meteoritt som har ligget lenge kan bli litt brunaktig og likne på rust. De meteorittene som finnes på museum, er bedre ivaretatt. De som har ligget ute lenge er vanskelige å kjenne igjen hvis du sammenlikner dem med museumsmeteorittene, forklarer hun.
Et annet vanlig kjennetegn er at de aller fleste meteoritter er magnetiske. Forskerne advarer mot å bruke magneter for å identifisere dem.
– Hvis noen finner en meteoritt er det best å gi den til en forsker først, fremfor å polere den eller kutte i den. Bare bilder gir oss ikke alltid så god informasjon, så det beste er å gi den til en ekspert fremfor å prøve å identifisere den selv, mener Krzesinska.
– Vi ønsker å se den så urørt som mulig, inkludert at den ikke har vært i nærheten av en magnet, sier Werner, og gir følgende tips: Bruk et kompass!
Husk å ta bilde
Friis legger til at det også er ønskelig at du noterer de nøyaktige GPS-koordinatene og tar bilde av den før du plukker den opp fra bakken. Hvor og hvordan meteoritten lander i terrenget er også av interesse for forskerne. Deretter er det bare å behandle den så forsiktig som mulig, og sende den til Naturhistorisk museum for sertifisering og registrering. Uten en slik sertifisering vil den ikke være mye verdt hverken vitenskapelig eller i kroner og øre.
– Vi får tilsendt mange bilder og prøver. For det meste er det slagg og syntetisk materiale som gjerne brukes i veiarbeid. Ofte tilfredsstiller de kriteriene med en skorpe på overflaten, og de kan også være magnetiske. Mens jeg har jobbet her, har det kun skjedd én gang at noen faktisk har funnet en meteoritt, forteller Friis.
I Norge er det finneren som blir eieren, men i Danmark er det staten som eier meteorittene uavhengig av hvem som finner dem. Likevel har de fleste meteorittene som har landet innenfor vår landegrense endt opp på Naturhistorisk museum. 15 av de 16 norske meteorittene er stilt ut. I tillegg er det mulig å se meteoritter fra Mars og Månen, som har landet andre steder i verden.
En av meteorittene i samlingen har nærmest «vervet» seg selv til utstillingen ved å krasjlande gjennom et tak på Rodeløkka, 200 meter unna.
Lier-meteoritten er fremdeles ikke funnet
Meteoren som ble observert 25. juli har utløst store søk, der blant annet Røde Kors har bistått med søkemetoder. Agata Krzesinska var med på et slikt søk.
– Vi var 80 stykker som deltok i søket, fordelt på 10 grupper. Hver gruppe fikk utdelt et spesifikt område, forteller hun.
Med slike organiserte søk øker sjansene for å finne meteoritten. Det vil være vanskeligere å søke dersom du søker helt på egen hånd. Dersom du ønsker å finne en meteoritt er den beste sjansen å bli med på et organisert søk.
Meteoritter er forskernes eldste geologiske arkiv
For forskerne er meteoritter den eneste kilden til informasjon om jordklodens begynnelse og opprinnelsen til solsystemet. De er nesten et slags arkiv over solsystemets historie fra dag én. Denne informasjonen sier noe om hvordan planetene har blitt dannet og prosessen da solsystemet ble til. De fleste meteoritter er ganske like, men du vet aldri hvilken som bringer mye ny informasjon.
Meteorittenes opphav kan fortelle ulike ting.
De som kommer fra asteroidebeltet er laget av det mest primitive materialet i solsystemet. Etter hvert som systemet har utviklet seg har kjemiske og fysiske prosesser bidratt til nye sammensetninger av materialer. Slik har en stein vi finner på jordens overflate i dag en helt annen historie enn en meteoritt. Derfor utgjør meteorittene et slags arkiv over hva som har skjedd siden solsystemet ble til.
Meteoritter fra Mars eller Månen
Det finnes også noen få meteoritter som er fra Mars eller Månen. Det var først på 70-80-tallet at forskerne kunne være sikre på at de hadde reelle meteoritter fra Mars. De fikk bekreftet opphavet da det ble tatt prøver av den røde planetens atmosfære. Prøvene ble sammenliknet med luft som ble funnet i hulrom inne i meteorittene. Meteoritter fra Mars er som regel ikke magnetiske. Meteoritter fra Månen kunne bekreftes etter den første månelandingen. Forskerne så at månemeteorittene stemmer overens med prøver tatt på Månen, samtidig som de er helt ulike de bergartene som finnes på jorden.
Rent planethistorisk har meteoritter bidratt til mye av jernet som finnes på jordens overflate. I tidlige tider ble meteoritter brukt som jernkilde til ulike objekter. For eksempel finnes det en kniv som har blitt laget av meteorittjern. Grunnen til at forskerne vet at kniven er laget fra meteorittjern, er at det er en spesielt mønster av nikkel og jern som kun oppstår når sammensmeltingen av disse to metallene har skjedd inne i et veldig stort objekt – som en planet.
