Det skorter selvfølgelig ikke på innsikt og ekspertise i «kunnskapens høyborg». Både ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo er programforpliktet til å strebe etter ny lærdom.
Heldigvis er noe av det tilgjengelig for alle.
Hvis du vil ha siste ord i en diskusjon, hvis du vil friske opp gammel kunnskap eller bare er av den nysgjerrige typen, så har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet noen nettsider for deg.
Mange har oppdaget dem allerede. Disse sidene er blant våre best besøkte, der de skjuler seg mellom informasjon om studier og forelesningsplaner, forskning og arrangementer.
Periodesystemet.no
I år feirer periodesystemet 150 år, og nettsiden Periodesystemet.no har fått en ansiktsløftning. Til glede for de over 50 000 som hvert år kommer hit på jakt etter grunnstoff-fakta.
Navn og nummer, atommasse, smeltepunkt og kokepunkt, historie, forekomster og anvendelser – alt du trenger å vite om grunnstoffene, finner du her.
Hvis du for eksempel gikk på skolen på 1980-tallet, da lawrencium (nummer 103) var det siste grunnstoffet i rekka, skal du vite at det har kommet 15 til. Blant dem røntgenium, copernicium og moscovium.
Du kan også lese mer om grunnstoffet denne nettsiden er oppkalt etter – titan. Titan ble oppdaget av en engelsk prest på slutten av 1700-tallet. Navnet har grunnstoffet fått fra de mektige titanene i den greske mytologien.
Hvis du vil teste deg selv, kan du også prøve appen Periodic Puzzle.
Stjernehimmelen i dag
Karlsvogna kjenner de fleste. Orions belte går også an å lokalisere for en del av oss.
Men hvem er alle de andre abstrakte figurene våre forfedre har tolket inn i lyspunktene som egentlig ligger mange lysår unna jorda?
Hver dag oppdateres nettsiden Stjernehimmelen i dag med ett bilde som viser stjernene før soloppgang og ett bilde som viser himmelen etter at sola har gått ned.
Slik kan du få hjelp til å finne Tvillingene (Gemini), Enhjørningen (Monoceros) og Den lille hund (Canis Minor). Eller stjernene Betelgeuse, Aldebaran og Capella.
For ikke å glemme den røde planeten Mars – selv om den ikke er en stjerne, da.
Mattespill for alle trinn
De fleste skolebarn har nok besøkt denne allerede. Men voksne kan også – i smug selvfølgelig – friske opp mattekunnskapen på Matematikk.org.
Nesten alle foreldre opplever på et eller annet tidspunkt at de ikke lenger kan hjelpe barna med matteleksene. Plutselig kan du bare si «Ja og ha» der du før satt på fasiten.
På Matematikk.org er det mulig å ligge litt i forkant. Her er matematikkoppgaver for alle trinn og for alle matematiske disipliner. Det er bare å øve litt, så kan du få tittelen «brøkreser». I hvert fall hvis du klarer disse oppgavene.
Eller du kan prøve deg på Gangetestern. Du velger selv hvilken gangetabell, heldigvis.
Xantofyll, jasmonat og eksudat
Visste du at xantofyller er gulfargede pigmenter som absorberer blått lys? At jasmonater er plantehormoner laget fra den umettede fettsyren linolensyre i røtter, skudd og frukt?
Eller at eksudater er stoffer som blir skilt ut fra planter når de blir skadet?
Slike ting kan du finne ut av i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon.
Foruten en alfabetisk organisert beskrivelse av fagbegreper, både litt kjente og veldig ukjente, finner du her en samling artikler om viktige emner i biologien. Du får ingen vekttall, men en grunnleggende innføring i faget.
Lenke:
Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt
