Metan (CH4) er en svært kraftig drivhusgass, og den bidrar til at solenergi lagres i atmosfæren og temperaturen stiger. Og den er kraftig, CH4 som bidragsyter til drivhuseffekten er 22 ganger mer effektiv enn karbondioksid (CO2).
Et nederlandsk - norsk forskerteam, blant dem Henrik H Svensen og Sverre Planke fra CEED (Senter for Jordens utvikling og dynamikk), gjennomførte en studie av sammenhengen mellom Paleocene-Eocene Thermal Maximum (PETM) og storskala vulkanisme på havbunnen utenfor Norge. Det var en vulkansk aktivitet som genererte store kratere som slapp ut store mengder med metan.
PETM
Paleocen-eocen-termalmaksimumet (PETM) var en brå global oppvarming som skjedde i overgangen mellom paleocen og eocen.
Under hendelsen skjedde det store endringar i hav- og atmosfæresirkualsjonen.
Foraminiferaer som levde på dype havbunner døde ut og det skjedde en stor omvelting for pattedyrene på land.
Ti kilometer i diameter
Kraterne ble beskrevet av norske forskere for mer enn 10 år siden, noen av dem var opp til ti kilometer i diameter. Det var kratere som bare kunne ha oppstått ved voldsomme utslipp av vesker og gasser fra underliggende sedimentære bassenger.
Kraterne ble ikke dannet ved vanlige vulkanutbrudd, sier en av forfatterne i en nylig publisert artikkel i det amerikanske vitenskapelige tidsskriftet PNAS. Joost Frieling, sier følgende:
"Selv om magma ikke nådde overflaten, var Nord-Atlanteren svært vulkansk aktiv i denne perioden. Magma ble tilført dypt begravde sedimenter som var rike på organisk materiale, slik som planterester, og produserte store mengder metangass. Dette bygget opp trykket under havbunnen, høyere og høyere - til punktet der gassen hadde voldsomme utbrudd".
Pollen og alger gir svar
Forskerteamet gjorde kjemiske analyser av pollen og rester av marine alger fra steinkjerner fra et krater som ble boret av petroleumsindustrien på 1980-tallet.
Henrik Svensen, påpeker at sedimentene fra krateret avslørte at metan ble løslatt etter utbruddet av PETM, en gang i løpet av de første 80.000 årene.
Frigjøring av metan til atmosfæren fra dette krateret ville ikke ha blitt utløst i starten av PETM-perioden, men gir en forklaring på den lange varigheten av den ekstreme varmen.
Ekstremt varm og lang periode
Perioden kjent som PETM varte i over 150 000 år. Til nå har nettopp den lange varigheten vært en utfordring for klima modellerere.
Klimamodeller predikerer at etter det raske utruddet av PETM, burde en gradvis avkjøling ha startet. Men Jorden holdt seg ekstremt varm i ytterligere 80.000 år.
Forskere leter fortsatt etter en forklaring på den ekstremt raske oppvarmingen i begynnelsen av PETM perioden. Her er det mange hypoteser, inkludert tining av permafrost og metan utslipp fra vulkanrelaterte kratere i andre områder.
Med den nye studien publisert i PNAS har forskerteamet lagt til enda en brikke i puslespillet, og har påvist en kilde for utslipp av mengder av metangass under PETM perioden.
– PETM er det beste eksempelet på en global klimaendringer utløst av utslipp av klimagasser til atmosfæren. Den nye studien kan kanskje til slutt gi svar som kan gi nøkkelen til å forstå utviklingen av pågående og fremtidige klimaendringer, sier Svensen.
Kontakt:
Forsker Henrik Svensen ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk og Institutt for geofag
Professor II Sverre Planke ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk og Institutt for geofag
Referanse:
Frieling, J., Svensen, H.H., Planke, S., Cramwinchel, M.J., Selnes, H., & A. Sluijs. 2016. Thermogenic methane release as a cause for the long duration of the PETM. Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). doi:10.1073/pnas.1603348113, October 10, 2016
Les også:
Centre for Earth Evolution and Dynamics - CEED, University of Oslo, Research theme: Earth Crises - LIPs, mass extinctions and environmental changes
