solcellepanel

Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) arbeider med langsiktig forskning som er rettet mot fornybar energi Illustrasjon: Colourbox

Pengedryss til forskning på miljøvennlig energi

Åtte nye forskningssentre, der tre har UiO-tilknytning, mottar millioner fra Forskningsrådet for å løse utfordringer knyttet til energi og klima.

Av Elina Melteig og Gina Aakre
Publisert 18. apr. 2024

Sentrene som har fått midler jobber blant annet med solenergi, batterier og karbonfangst og -lagring. De åtte sentrene får fra 120-180 millioner kroner over åtte år. Pengene skal styrke innovasjonsevnen i norsk næringsliv.

Ordningen med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) ble etablert i 2009 for å følge opp Klimaforliket og Energi21-strategien. Den administreres av Forskningsrådet.

Sentrene som mottar støtte som Universitetet i Oslo deltar i er FME Solar, FME gigaCCS og FME Battery.

FME Battery jobber med bærekraftig batteriutvikling. Alexey Koposov ved Kjemisk institutt, UiO, leder gruppen som jobber med materialer og kjemi.

– Vi jobber for å utvikle kjemi for nestegenerasjons bærekraftige batterier på en måte som er skalerbar for produksjon i Norge, sier Koposov til Titan.uio.no.

FME Solar skal støtte utviklingen av solenergi som en sentral del av energiforsyningen i Norge. De ser på utvikling, installasjon, integrasjon og drift av solkraftverk både i og utenfor Norge. I tillegg til å forske på hele verdikjeden som omfatter silisiumproduksjon, bygningsintegrert og flytende solanlegg samt resirkulering av solcelleanlegg.

Edvard Monakhov, professor i halvlederfysikk ved Fysisk institutt, skal lede deler av forskningen ved senteret.

– Det langsiktige målet er å sette industri, offentlig sektor og det norske samfunnet i stand til å utnytte de store mulighetene for innovasjon og verdiskapning når det gjelder solcellekraftverk, sier Monakhov.

–  Tildelingen understreker hvor viktig forskning av høy kvalitet er for at Norge skal kunne gjennomføre det grønne skiftet. Og at det skal skje på en måte som skaper nye muligheter for norsk næringsliv og fremtidige høyteknologiske arbeidsplasser, sier professor Øystein Prytz, leder for Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi ved UiO, som både Koposov og Monakhov er tilknyttet.

CO2-håndtering i stor skala

Senteret gigaCCS, Norwegian Research Centre of Excellence for Carbon Capture and Storage, er det tredje senteret med UiO-deltagelse som får støtte. Senteret skal forske på innovasjon som er nødvendig for å få realisert CO2-håndtering i stor skala. Senteret skal se på fangst, transport og lagring av CO2.

Forskere ved Institutt for geofag ved UiO er involvert i forskningen ved senteret.

– Vi skal blant annet bidra med geovitenskapelig kunnskapsbygging om CO2-lagring, internasjonalt og med fokus på norsk kontinentalsokkel, forteller Anita Torabi, professor ved instituttet. 

Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og Miljø, sier at tildelingene gjennom den såkalte FME-ordningen er svært viktig for norsk energiforskning.

– FME-ordningen er med på å bygge langsiktig samarbeid på tvers av både institusjoner, sektorer og fag. UiO bidrar med forskning av høy kvalitet i alle disse tre sentrene, men den aller viktigste rollen vår er å lære opp PhD-stipendiater og master-studenter innenfor disse temaene - som vil være svært sentrale for norsk næringsliv fremover, sier Bakken.

 

 

Emneord: SMN, Kjemi, Fysikk, Kortnytt