Image
liten satellitt dekket av solceller og med elektronikk under arbeid

Nederlands satellitt BRIK-II skal etter planen gå i bane fra mars 2021. Foto: Forsvarsdepartementet i Nederland

UiO deltar på nederlandsk nanosatellitt

- Vi trenger massevis av data for å lage romværvarsel, så dette er en fantastisk mulighet for oss, sier Lasse Clausen, som er forsker i romfysikk.

UiOs rominstrument m-NLP ble opprinnelig utviklet for bruk på UiOs raketter for forskning på nordlys og andre forstyrrelser i jordas øvre atmosfære.

Instrumentet, som måler elektrontetthet, har vist seg så vellykket at det er tatt i bruk både i NASAs forskningsraketter og en rekke satellitter.

Yr for verdensrommet

Målingene fra m-NLP-instrumentet forteller hvor mye ladde partikler som finnes i jordas øvre atmosfære. Forandringer i mengden ladde partikler, blant annet på grunn av nordlyset, gir unøyaktigheter i navigasjonssystemer som GPS og forstyrrelser av kommunikasjon som går via satellitt.

For å kunne forutsi forstyrrelser i navigasjonssystemer har UiO-forskerne tatt mål av seg til å utvikle et romværvarsel, et Yr for verdensrommet.

Les mer om det her: UiO-forskere vil lage "romvær-Yr"

– En modell som forutsier romvær, må være basert på kunnskap om de grunnleggende fysikalske prosessene, og for å få denne innsikten, trenger vi massevis av data, sier Lasse Clausen, som er førsteamanuensis i romfysikk ved UiO. 

– Derfor er vi fantastisk glade for at vi fikk muligheten til å bli med i dette prosjektet, at BRIK-II endelig skytes opp og at den snart begynner å levere målinger fra den øvre atmosfæren, fortsetter han.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Universitetssamarbeid med Delft

Instrumentet er tatt i bruk blant annet i NorSat-1, Norges første satellitt med et vitenskapelig instrument om bord, og i det europeiske studentsatelittprosjektet QB50.

Men hvordan endte instrumentet opp i Nederlands satellitt?

– Til QB50-prosjektet leverte vi m-NLP-instrumentet til 12 av satellittene, forteller Espen Trondsen, som er senioringeniør i romfysikk.

En av disse satellittene ble levert av det tekniske universitetet i Delft, TU Delft. Både de og det nederlandske firmaet ISIS, som sørget integrasjon, testing og for å få QB50-satellittene i bane, kjente dermed til UiOs instrument.

– Da Nederland bestemte seg for å bygge en egen satellitt, ble begge disse aktørene fort involvert i prosjektet, og da de også ønsket et vitenskapelig instrument på satellitten, ble vi invitert med, forteller Trondsen. – For oss er dette en fin mulighet til å få flytid på instrumentet.

Settes i bane i mars 2021

BRIK anno 1913. Foto: Forsvardepartementet i Nederland

"Bruken av satellittsystemer til militære formål innebærer både muligheter og trusler", heter det i en pressemelding fra det nederlandske luftforsvaret, som viser til at NATO i 2019 erklærte verdensrommet som eget domene for militær aktivitet.

Den nederlandske satellitten er et demonstrasjonsprosjekt for å vise at en nanosatellitt, ikke stort større enn en melkekartong, egner seg for informasjons- og kommunikasjonsformål, vitenskapelig oppdagelse og også for militær bruk.

Satellitten har fått navnet BRIK-II, etter det nederlandske luftforsvarets første fly, BRIK, som fløy første gang i 1913. Satellitten skal etter planen settes i bane fra et fly fra det amerikanske firmaet Virgin Orbit i midten av mars 2021.