Image
Didrik Dukefoss foran Mount Everest.

Khumbu-brefallet er i hurtig bevegelse hele tiden. Her sett fra sørsiden, rett ovenfor basecamp, med den norske klatreren Didrik Dukefoss foran. Foto: Thomas Lone

Klatrerute ved Mount Everest blir tryggere med satellitt- og sporingsdata

Det farlige Khumbu-brefallet ved verdens høyeste fjell skal bli sikrere å passere.

Verdens høyeste fjell – Mount Everest – har tiltrukket seg høyfjellsklatrere og eventyrere over flere tiår. Fjellet er farlig å bestige, og hvis man klatrer den nepalske ruten, starter utfordringene rett etter basecamp, ettersom man må klatre det nesten to kilometer lange Khumbu-brefallet.

You can also read this article in English

Fakta

Brefall

Brefall – også kalt isfall – er deler av isbreer som strømmer raskt og har en kaotisk overflate med mange bresprekker.

Oppstår der flaten under breen blir brattere og/eller smalere og der breer møter hverandre.

Kilde: Wikipedia

En ny metode basert på optiske satellittdata beregner hastigheten på isen i brefallet. Beregningene er verifisert med geografiske sporingsdata gitt frivillig av klatrere fra personlige dataapper. Disse estimatene kan bidra til å gi en tryggere rute over brefallet, ifølge en studie i Journal of Glaciology fra forskere fra Universitetet i Oslo.

Forskerne fant en måte å hente ut de optiske satellittdataene på med en spesiell multi-temporal teknikk. Den nye metoden gir et detaljert hastighetskart over Khumbu-brefallet, noe som ikke har vært mulig før nå.

Brefall i hurtig bevegelse

Khumbu-brefallet er et stort og farlig hinder ved foten av Mount Everest. Brefallet ligger like ved basecamp på den nepalske siden og er en imponerende del av isbreen, med et høydefall på nesten 1000 meter.

Brefallet er der Khumbu-isbreen presses gjennom en smal del av fjellmassivet – med høye granittvegger på begge sider. Den bratte, nedadgående isen er i konstant endring med plutselig åpning og lukking av sprekker, og til og med kollaps av «istårn». For å lage en klatrerute gjennom brefallet, etablerer erfarne lokale arbeidere en rute, og de blir i basecamp for å opprettholde denne stien gjennom hele sesongen. Ruten er satt sammen av faste tau og stiger, noe som gjør den til en mye raskere passasje for høyfjellsklatrere og guider.

Nepal-ruten mot Mount Everest i Himalaya. Illustrasjon: Bas Altena/UiO

Laget hastighetskart over brefallet

Forskerne ønsket å beregne hastigheten på brefallet. For å sette sammen et hastighetskart brukte de data fra Sentinel-2, en europeisk bildesatellitt som registrerer hele jordoverflaten minst hver femte dag. De trengte en stor mengde satellittbilder for å få et hastighetsfelt med høy oppløsning (30 meter). Satellittestimatene avdekket hastigheter i brefallet på minst 1 meter om dagen i vintersesongen.

De hyppige passeringene til Sentinel-2 gjør det mulig å se strømmen av is i brefallet i detalj, Dette var ikke mulig tidligere med andre satellittsystemer, for sprekker åpner og lukker seg for raskt til at bildesekvensene kunne følge, forklarer Bas Altena, hovedforfatter av studien.

Den første Sentinel-satellitten ble satt i bane i juni 2015, og Altena har estimert hastigheten på brefallet i noen år.

Imidlertid hadde han ikke klart å kontrollere hastighetsestimatene, fordi det ikke er GPS-instrumenter på brefallet. Altena hadde en idé: Rutelogg og sporingsappene som brukes av idrettsutøvere har posisjons- og tidsdata.

Hvis han kunne bruke slike sporingsdata fra klatrere som passerte gjennom brefallet langsmed ruten og sammenligne disse med satellittdataene, da ville det være mulig å verifisere hastigheten på isstrømmen. Etter noen e-postutvekslinger lyktes han i å få kontakt med et norsk klatreteam, der én var doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

Norsk Everest ekspedisjon i 2019

Det norske klatreteamet, som besto av Didrik Dukefoss, Thomas Lone og Håkon Erlandsen, hadde gjort en vellykket bestigning av Mount Everest i 2019. De hadde registrert klatringen med sine GPS-apper og kunne gi forskerne sine geografiske posisjonsdata.

Klatreruten gjennom Khumbu-brefallet er satt sammen av faste tau og stiger. Brefallet regnes som en av de farligste delene av Nepal-ruten for dem som vil bestige toppen av Mount Everest. Foto: Didrik Dukefoss

Didrik Dukefoss husker oppstigningen: – Å passere gjennom Khumbu-brefallet var både ekstremt spennende og ganske skremmende. Jeg måtte nesten klype meg i armen for å forstå at de vakre og dramatiske omgivelsene var ekte. Vi beveget oss stort sett gjennom brefallet i løpet av de tidlige timene, ettersom temperaturfall på minst 20 grader fra dagtid stabiliserer isen og gjør turen tryggere, sier han.

– Det var fascinerende å observere de store daglige endringene i den enorme massen av is. Hvis hastighetskartene kan hjelpe «ice doctors» med å optimalisere den stadig skiftende ruten over brefallet og gjøre deres jobb tryggere, er det selvfølgelig gode nyheter.

Redder liv med kunnskap og data

Å klatre i Khumbu-brefallet har vært fatalt for flere mennesker. Et skred i 2014 drepte 16 mennesker, det samme skjedde i 2009 da ytterligere tre omkom. Alle disse dødsulykkene har vært lokale nepalske arbeidere, guider eller bærere.

Forskerne håper hastighetskartet kan hjelpe klatresamfunnet med å lage tryggere ruter gjennom brefallet. Kartene kan brukes til å redusere tiden folk trenger å oppholde seg i brefallet ved at det viser hvor isen flyter raskest eller hvor de fleste sprekkene åpner seg.

Studien er også et eksempel på nye og overraskende applikasjoner som satellittdata kan generere. Med store mengder fjernmålingsdata i kombinasjon med andre apper slik som GPS-sporingsdata, er det mulig å lage forbedrede produkter og gi ny innsikt.

Den vitenskapelige artikkelen:

Ensemble matching of repeat satellite images applied to measure fast-changing ice flow, verified with mountain climber trajectories on Khumbu icefall, Mount Everest