Fakta
Training4CRM
Prosjektet European Training Network for Cell-based Regenerative Medicine (Training4CRM) ledes av DTU i København.
I tillegg til UiO er universiteter i Madrid, Lund, Milano og Barcelona deltakere i prosjektet, sammen med 3 fra industrien og 6 andre samarbeidspartnere.
Prosjektet har fått finansiering gjennom Marie-Sklodowska-Curie Innovative Training Networks i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Kun 7 prosent av søknadene fikk gjennomslag.
15 stipendiater skal få sin doktorgrad gjennom prosjektet, to av dem ved UiO.
UiO- og OUS-forskerne samarbeider i Oslo Bioimpedance Group, som studerer elektriske egenskaper ved biologisk vev.
Pasienter med sykdommer som Parkinsons, Huntingtons, ALS, Alzheimers og epilepsi kan ha god effekt av medisinering med dopamin og andre nevrotransmittere - stoffer som overfører nerveimpulser i hjernen.
Fjernstyrt dopamin
Tenk deg at det gikk an å operere inn nye celler i hjernen, celler som selv produserer dopamin og dermed forsyner hjernen med nødvendig medisin.
Dopaminfabrikken er fjernstyrt, slik at medisineringen kan tilpasses etter behov.
Det høres nesten litt science fiction ut, men dette er målsetningen med et europeisk prosjekt hvor fysikere ved UiO og Oslo universitetssykehus (OUS) deltar.
Nylig fikk de tilslag på en søknad om støtte i EUs forskningsprogram Horisont2020. Prosjektet ledes av professor Jenny Emnéus ved Danmarks Tekniske Universitet, DTU.
Interessert i flere nyheter om realfag og teknologi? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.
– Verdensledende
Fakta
Memristor
En memristor blir kalt den fjerde grunnleggende elektrisk komponent, sammen med motstand, kondensator og spole.
Ordet memristor er sammensatt av memory og resistor, og komponenten kan beskrives som en motstand med hukommelse.
Memristoren ble «oppdaget» teoretisk av Leon Chua ved Berkeley i 1971, men den første praktiske komponenten ble laget så sent som i 2007.
I Oslo studerer forskerne memristive egenskaper ved biologisk vev, et arbeid de samarbeider med Chua om.
– Forskerne ved DTU er verdensledende på å lage celler som produserer dopamin, forteller elektronikkprofessor Ørjan G. Martinsen ved Fysisk institutt.
Cellene dyrkes på et stativ av karbon, og de produserer dopamin når de blir belyst.
Her ligger muligheten for styring av dopamin-produksjonen: Sammen med cellene skal optikk og styringselektronikk operereres inn i hjernen på pasienten.
– Dette er en fantastisk mulighet til å hjelpe en helt ny gruppe pasienter, sier Håvard Kalvøy, som er forskningsleder for Medisinsk-Teknologi ved Oslo Sykehusservice, OUS.
– Hvis vi lykkes kan vi bedre livet til veldig mange mennesker, det er enormt motiverende, sier han.
De norske forskerne bidrar i prosjektet med kompetanse på impedansmålinger, spesielt mikroelektroder og memristorer*, og med klinisk erfaring på griseforsøk ved OUS.
– Det er spennende å få bidra med vår spesialkunnskap, sier Martinsen, men ikke minst blir det veldig lærerikt å få samarbeide med andre miljøer som alle er eksperter på sine områder.
Les mer på Titan.uio.no
Boom for elektrisk medisin: Om bioimpedans og anvendelser
Kontakt
Professor Ørjan G. Martinsen ved Fysisk institutt
