Image
""

Begge bildene viser samme utsnitt av topografien på Mars. Til venstre med et fargekart basert på regnbuen, til høyre med et vitenskapelig fargekart. Illustrasjoner: Fabio Crameri/UiO

Feil bruk av farger kan forvrenge vitenskapelige data

Hvilket av disse Mars-bildene sier mest om hvordan planeten ser ut? Forskere oppfordres til å bli mer bevisste når de fargelegger.

Når du ser værmeldingen på TV eller på nettet, er kartene til meteorologene ofte fulle av farger. Det er ikke fordi verden ser akkurat slik ut, men for at det skal være lettere for oss å forstå hva kartene egentlig viser.

Forskere bruker farger på denne måten hele tiden, både når de skriver for hverandre i vitenskapelige tidsskrifter og når de prøver å formidle til allmennheten. Kart over planeter, oversikter over geologiske grunnforhold og skredfare samt utbredelsen til plante- og dyrearter er bare noen eksempler.

You can also read this article in English

Men hvor bevisste er forskerne på hvilke farger de bruker i ulike sammenhenger? Ikke så veldig, ifølge Fabio Crameri og Grace Shephard ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.

– Folk gjør ikke nok for å forstå hvilke farger de burde bruke, sier Crameri til Titan.uio.no.

Fabio Crameri. Foto: UiO

Han har utviklet en tjeneste der forskere og andre interesserte kan lage bedre illustrasjoner med farger som passer bedre til det de egentlig skal vise.

– Det høres trivielt ut, men fargeaspektet er faktisk veldig viktig. Det er slik vi kommuniserer data, sier Shephard.

Alle regnbuens farger

Det vanligste er å bruke et fargekart som baserer seg på fargene i regnbuen. Litt rødt, litt blått, litt grønt, litt gult og så videre.

Selv om den også er kjent som Den røde planet, er ikke planeten Mars knall rød. Og i hvert fall ikke grønn, gul og blå.

– Hvis du googler «Mars topografi», ser du bare regnbuefargekart, sier Crameri.

Det ser for eksempel slik ut:

""

– Å vise Mars med regnbuefarger skjuler hele kratre i de grønnfargede områdene. Det legger til kunstige grenser for eksempel mellom lilla og rød eller mellom gule og grønne farger. Det er slett ikke intuitivt lesbart.

– Om lilla, gul eller hvit betyr høyere verdier, er ikke umiddelbart klart, og bruk av blått for lavlandet gjør at det ser ut som om det er et hav på Mars. Det er det ikke, sier Crameri.

Det er mye bedre å vise den slik, mener Shephard og Crameri:

""

– Å bruke den vitenskapelig fargepaletten gjør planeten gjenkjennelig umiddelbart. Det viser også dataene intuitivt og uten forvrengning, også for fargeblinde lesere, sier Crameri.

Lager kunstige grenser

Bruk av skarpe farger som skiller seg tydelig fra hverandre, kan kanskje virke tydelig og oversiktlig. Men er det egentlig så klare grenser på for eksempel et kart?

– De fleste av de skarpe grensene i regnbuefargekartet er kunstige og menneskeskapt. De er egentlig ikke der, sier Crameri.

– Vi får tilbakemeldinger fra folk som sier at de liker å bruke farger fra regnbuen. De sier det gir høy kontrast og at det viser mer data, men det er faktisk ikke sant. Tvert imot forvrenges dataene, sier Shephard.

Grace Shephard. Foto: UiO

Regnbuefargene kan særlig skape problemer for folk som er fargeblinde. Omtrent 8 prosent av alle menn og 1 prosent av alle kvinner har mangelfullt fargesyn, ifølge Store norske leksikon.

– Hvis folk som er fargeblinde ikke kan forstå kart over faresoner, som for eksempel viser hvor en orkan er på vei, er det ikke veldig effektiv kommunikasjon av verken fare eller vitenskap, sier Shephard.

Bør ikke brukes på vitenskapelige data

Men problemet er mye større enn bare å ramme fargeblinde. Det er rett og slett uvitenskapelig, mener de to geologene.

– Vi er absolutt ikke ute på noe korstog mot all bruk av regnbuefarger generelt, men det bør ikke brukes til vitenskapelige data, sier Shephard.

For å vise fordelen ved å bruke Crameris fargekart, som han kaller «vitenskapelige fargekart», i motsetning til den uvitenskapelige regnbuevarianten, har de kjørt bilder av et eple, jordkloden og Marie Curie gjennom forskjellige fargekart-kverner.

De originale svart-hvitt-bildene ser du i midten. Til venstre i regnbueversjon og til høyre med et vitenskapelig fargekart.

""

– Bildene i svart-hvitt representerer den opprinnelige figuren. Det er veldig intuitivt, og du kan se alle detaljene i ansiktet og eplet. Med et vitenskapelig fargekart ser det likt ut, alle detaljer kan sees og forstås tydelig.

– Men hvis du farger det med et regnbuefarger, ser du hvor disse kunstige overgangene begynner å fordreie inntrykket du får fra dataene, sier Crameri.

Det begynner å bli vanskelig å se at det er et eple, særlig hvis du bare ser et utsnitt. Og Marie Curie ser ut som hun har vært offer for et av Andy Warhols popart-prosjekter.

– Dette er veldig farlig fordi vi i vitenskapen ofte ikke vet på forhånd hvordan noe ser ut. Da kan vi trekke feil konklusjoner basert på denne kunstige overgangen, sier Crameri.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Gammel vane er vond å vende

Hvorfor velger forskere likevel å benytte seg av de glorete regnbuefargene?

– Studier har vist at den utbredte bruken av regnbuefarger er den viktigste grunnen til at folk fortsatt bruker dem. Mange tror disse fargene står for vitenskap, og derfor bruker de dem, sier Crameri.

Det kan også være fristende å bruke de skarpeste fargene til å vise frem det du mener er viktigst.

– Med regnbuefarger kan du justere fargene slik at de lyseste, mest tydelige delene fremhever en bestemt del av dataene dine. Du kan nesten bruke dem til å jukse frem de resultatene du vil, sier Crameri.

En tjeneste til forskningsverdenen

Nå tilbyr Crameri og Shephard gratis nedlastbare og brukervennlige løsninger for fargekart. De gir også en enkel guide til bruk av farger i vitenskapen.

Du finner tjenesten her: Scientific Colour Maps

– Vi peker på problemet, men vi gir også en løsning på det. Det er enkelt å bruke farger vitenskapelig bare ved å laste ned disse fargekartene. Du kan installere dem i hvilken som helst programvare, sier Crameri.

Nå håper de forskerkollegaer fra hele verden våkner fra sin dogmatiske fargeslumring.

– Dette er en tjeneste til forskningsverdenen. Det er motstand der ute. Folk liker ikke å bli fortalt hva de skal gjøre. Men det finnes ikke gode argumenter som på vitenskapelig grunnlag taler for å fortsette å bruke et regnbuefargekart, sier Shephard.

Den vitenskapelige artikkelen:

Fabio Crameri, Grace E. Shephard, Philip J. Heron: The misuse of colour in science communication. Nature Communications, oktober 2020

Kontakt:

Fabio Crameri, forsker ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk

Grace Shephard, forsker ved Institutt for geofag

Les mer på Titan.uio.no:

Dyphavsfisk kan se en slags farger i stummende mørke

Kameraer kan ikke gjengi fargene i naturen

Hvorfor forsvant Jordens forhistoriske hav?