I februar startet testingen av et prøveanlegg for karbonfangst på Klemetsrud i Oslo. Nå går forsøkene inn i siste og avgjørende fase før det eventuelt skal bygges i full skala.
– Så langt ser det bra ut, sier professor Claus Nielsen ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Han skal passe på at utslippene fra anlegget ikke kommer i nærheten av grensene for det som kan være farlig for Oslos befolkning.
For selv om de klarer å hente karbondioksid (CO2) ut av den lufta som kommer fra forbrenningsanlegget, kan det oppstå nye og andre miljøproblemer som følge av de prosessene som fanger karbondioksidet.
– CO2-fangst er helt nødvendig, men vi må være sikre på at vi gjør det på en forsvarlig måte, sier Nielsen til Titan.
Søpla som brennes i de glovarme ovnene, gir fra seg gasser som absolutt ikke er ønsket i Oslo-lufta. Det meste, både dioksiner, tungmetaller, nitrogenoksider og svoveloksider, blir tatt ut i en lang rekke filtre og kjemiske prosesser inne i anlegget.
Men CO2 har hittil sluppet unna. Det holder ikke dersom Oslo kommune skal nå sine klimamål.
«Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud står for omtrent 14 prosent av byens CO₂-utslipp», skriver Fortum på sine nettsider. Det er Fortum og Oslo kommune som sammen driver anlegget som produserer fjernvarme og strøm – og CO2 – fra alt avfallet.
Nå vil de begrense CO2-utslippene. De tror et fangstanlegg vil kunne fange cirka 400 000 tonn CO₂ hvert år. Det tilsvarer utslippene fra 200 000 biler, ifølge Fortum.
Aminteknologi kan være en vei mot målet
Karbonfangst og -lagring
Karbonfangst og -lagring, også omtalt som CO2-håndtering, er et tiltak for å skille ut karbondioksid (CO2) fra en gasstrøm med etterfølgende oppbevaring av karbondioksidet på en permanent måte. Hensikten er å motvirke uønskede klimaendringer ved å redusere utslippet av karbondioksid til atmosfæren.
Kilde: Store norske leksikon
Det finnes flere måter å fange CO2 på. Og flere steder i verden driver man allerede med dette. Men ikke ved avfallsanlegg som det på Klemetsrud.
Der har de valgt å rense den CO2-tunge lufta med det som kalles aminer.
Aminer er en gruppe organiske forbindelser som blant annet finnes i de livsviktige aminosyrene. De som utgjør byggesteinene i proteiner.
Aminene har fått navnet sitt fra ammoniakk, en fargeløs gass kjent for sin stikkende lukt. Ammoniakk består av molekyler med ett nitrogenatom og tre hydrogenatomer. Ved å bytte ut ett eller flere av hydrogenatomene med andre atomer eller atomgrupper, kan man lage aminer.
De finnes i mange varianter, og mange av dem lukter vondt. Et av dem er anilin, som blant annet brukes i fremstilling av fargestoffer og legemidler. Det mest groteske er kanskje kadaverin, en forbindelse som oppstår ved forråtnelse – for eksempel i et kadaver. Den velkjente duften av fjøs skyldes også aminer.
Akkurat hvilket amin som er i bruk i karbonfangstanlegget på Klemetsrud, er en hemmelighet nå mens testingen pågår.
Aminer setter fart på naturlige prosesser
Slik fungerer CO2-fangsten
Når søppelet i anlegget forbrennes, stiger røykgass rik på CO₂ opp. Røykgassen sendes inn i bunnen av en 40 meter høy sylinder.
Fra toppen av sylinderen blir en væske, amin, tilført. Når røykgassen stiger opp vil aminet binde seg til CO₂-molekylene. Aminløsningen med CO₂-molekyler vil da synke til bunnen av sylinderen. Rundt 95 prosent av CO₂-en i røykgassen blir fanget.
Væsken går videre i en destillasjonskolonne hvor den blir varmet opp og skiller aminet fra CO₂-molekylene. Man får da ren CO₂.
Kilde: Pressemelding fra Cowi
Det aminene gjør, er å få fart på en prosess som allerede skjer i naturen. Havet tar nemlig opp CO2, men det tar utrolig lang tid. Man må ta århundrer til hjelp.
Dette går veldig mye fortere når gassen fra forbrenningsanlegget blir dusjet med aminer. Dette skjer inne i kjempehøye rør.
– I løpet av 20 sekunder fjerner man 80–90 prosent av CO2-en fra denne gassen, sier Nielsen.
CO2 fra fangstanlegget på Klemetsrud kommer ut av rensingen i flytende form. Den flytende CO2-en vil bli transportert til Oslo Havn, skriver Fortum i en pressemelding.
Derfra går ferden videre med skip til Øygarden i Hordaland. Her vil CO2-en bli mellomlagret før den blir ført via en rørledning ut til en brønn som skal bores noen kilometer fra Trollfeltet i Nordsjøen. Der sprøytes den 3000 meter under havbunnen og inn i tomme oljebrønner, ifølge Fortum.
Og det er jo vel og bra.
– Men ingen trær vokser inn i himmelen. Når man fanger CO2-en, slipper ørsmå mengder amin ut sammen med forbrenningsgassen, sier Nielsen.
Farlige stoffer blir dannet under fangsten
Nærmere bestemt blir det dannet nitrosaminer og nitraminer i atmosfæren dersom noe av aminene slipper ut gjennom de høye pipene. De vil vi ikke ha for mye av. De kan nemlig være farlige hvis dosene blir for store.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det relativt lite data tilgjengelig om helseeffekter for mange av disse stoffene, men «det er kjent at stoffer i begge gruppene kan være svært kreftfremkallende».
Derfor er det veldig strenge krav til eventuelle utslipp. Og det er derfor Nielsen må sjekke hva og hvor mye som kommer ut. Og hvor langt og i hvilken retning de eventuelt kan spre seg.
– Våre beregninger viser at dette anlegget ikke er farlig for noen, sier Nielsen.
Et anlegg i full skala vil være veldig mye større enn testanlegget, og det vil koste flere milliarder kroner å bygge. Om det skal bygges, det er en politisk avgjørelse.
Norcem har et anlegg i Brevik der de tester ut karbonfangst i forbindelse med produksjon av sement.
Men foreløpig er det ikke klart om politikerne vil vedta å satse på begge anleggene eller om bare ett av dem får de milliardene de trenger for å sette i gang for fullt.
«Ved investeringsbeslutning i 2020-2021 vil staten avklare om den skal gi støtte til å gjennomføre prosjektet og, hvis gjennomføring, om det blir med ett eller to fangstanlegg», skriver Regjeringen.no.
Hvis politikerne velger å satse på et fullskala karbonfangstanlegg på Klemetsrud, vil det ta fire–fem år før det er klart til bruk. Det kan i tilfelle stå klart først rundt 2024.
– Både sementproduksjon og avfallsforbrenning er blant de store utslippskildene på verdensbasis, sier Claus Nielsen. – Uansett hva vi gjør ellers, selv om vi slutter å kjøre bil, så vil det alltid være behov for sement og for avfallsforbrenning.
Og begge deler gir store mengder CO2-utslipp. Derfor sier Nielsen gjerne ja takk til begge anleggene.
I videoen under kan du se hva som skjer inne i avfallssorteringsanlegget på Klemetsrud:
