Da Jens Esmark var på rundreise i Norge sommeren 1823, skjønte han at en gang i fortiden hadde en innlandsis formet landskapet. Med det hadde Jens Esmark oppdaget istiden. Han publiserte en vitenskaplig artikkel der han fremla bevis på at Norge og Nord-Europa en gang i fortiden har vært dekket av et enormt isdekke.
Jens Esmark (1762-1839) en dansk-norsk geolog og Norges første professor i bergvitenskap.
Jens Esmarks artikkel med beviser for istiden “Bidrag til vor Jordklodes Historie”, ble publisert i Magazin for Naturvidenskaberne (1824), og senere i The Edinburgh New Philosophical Journal (1826).
På feltekskursjon i Jotunheimen
Det var sent i august at en gruppe studenter og forelesere dro på feltarbeid til Jotunheimen og Rondane, to av Norges nasjonalparker.
Målet med ekskursjonen i Jotunheimen var å besøke Storbreen og Kjelbreen på Juvflye, og å observere og foreta undersøkelser av det værbitte landskapet.
I Jotunheimen kunne studentene med egne øyne se hvordan dagens og gårsdagens klimaendringer har påvirket isbreene. De kunne også studere landformer og prosesser der eksisterende eller tidligere tiders isbreer har påvirket landskapet.
Feltarbeid i tre deler
I løpet av ekskursjonen var de innom Jotunheimen, en tur til Rondane Nasjonalpark, og de besøkte også Nord-Europas største canyon, Jutulhogget i Nord-Østerdalen.
Studenter og forelesere ved Institutt for geofag dro høsten 2023 til Jotunheimen for å studere isbreer, landskap og geomorfologi. Fotograf Simen Kjellin ble med og laget utstillingen «Arven etter Esmark».
Simen Kjellin, fotograf og bibliotekar ved Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo, dokumenterte turen. Underveis fotograferte han naturlandskapet og studentenes arbeid. Fotografiene ble så til en fotoutstilling i anledning Jens Esmark sitt 200-års jubileum.
På Juvflye-breen kunne ekskursjonsdeltagerne mellom annet se Norges eldste is, og de kunne samtidig se hvordan isbreene trekker seg tilbake.
Med kameraet dokumenterte Simen Kjellin fjellandskapet de beveget seg gjennom, studentenes arbeid og undervisningen som foregikk ute i friluft.
Tilbake i Oslo – Fotoutstillingen «Arven etter Esmark»
Tilbake på Universitetet i Oslo startet fotograf Simen Kjellin arbeidet med å klargjøre fotomaterialet.
Fotoutstillingen "Arven etter Esmark – Fra oppdagelsen av istiden til dens betydning for dagens forskning" står nå utstilt i Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus på Blindern. Utstillingen står frem til 15. januar 2024.
"Arven etter Esmark" i forskning i dag
Oppdagelsen av istiden som Jens Esmark gjorde under sin reise sommeren 1823, har lagt til rette og har betydning for forskning i dag.
Ved Institutt for geofag er det flere som forsker på hvordan landskapet er formet av istiden, og hvordan dette henger sammen med dagens klimaendringer og naturfarer, slik som ras og skred.
I anledning 200-jubileet presenterte forskere ved Institutt for geofag fire foredrag som setter Esmarks funn i sammenheng med dagens forskning og utdanning, og gir en forståelse av Norges landskapsutvikling. De fire foredragene var:
Arven etter Esmark, Bernd Etzelmüller/Karianne Lilleøren
Imagining Esmark’s Lost Scandinavian Ice, Clint Conrad
Wind of change, Martin Lund
Gårsdagens is - fremtidens fasit, Henning Åkesson
Du kan se foredraget GeoOnsdag Spesial her:
Les mer om Jens Esmark i denne artikkelen i Naturen: Hestmark, G. 2023. Esmarks oppdagelse av istiden i 1823. Naturen.
Og i artikkelen Arven etter Jens Esmark, Kaland, T, 2023.
