– De er helt forskjellige genetisk, men ser nesten like ut. Det er også flere tegn som tyder på at de er forskjellige arter. For eksempel lager hannene i de tre artene ulike lyder når de skal kalle på hunnene, forklarer Thore Koppetsch.
Han er en av forskerne som var med på oppdagelsen av de nye froskeartene som har fått nye navn på gassisk, det offisielle språket på Madagaskar. Den minste heter Guibemantis razandry som betyr ´lillebror´ fordi den er litt mindre enn de andre. Den neste fikk navnet Guibemantis razoky som betyr ´storebror´, og den tredje ble Guibemantis fotsitenda som betyr ´hvit strupe´ fordi hannen får hvit hals i paringssesongen.
– Det er mye som tyder på at det kan komme flere interessante funn fra Madagaskar.
Thore Koppetsch
Hva avgjør hva som er en art?
Det er ikke bare forskjell på utseende og atferd som avgjør hva som er en art. For å beskrive de nye artene har forskerne tatt med utseende, genetikk, bioakustikk, som for eksempel er paringslyd, og hvor de befinner seg.
Selv om det nå er brukt mye tid på å kartlegge og undersøke disse froskene er det svært mye vi ikke vet om dem. Men noe vet forskerne:
– De fleste artene i denne gruppen legger egg i bladene på Pandanus-trær. Når det er ekstra tungt regnvær, og eggene er klare til å klekkes, faller rumpetrollene ned i vannet under treet. På denne måten kan frosken hindre at eggene blir spist av fisk og andre predatorer i vannet, forklarer Koppetsch.
Han skulle gjerne visst mer om froskene, og hvorvidt det kan være flere forskjeller på artene.
Det er viktigere enn noen gang å kartlegge mangfoldet, mens det fremdeles er her.
Thore Koppetsch
Kan få konsekvenser for bevaring av artene
Når det skal lages rødlister for å ivareta truede arter er det viktig at det gjøres på riktig grunnlag. En utfordring med kryptiske arter, arter som er vanskelige å skille på utseendet, er nettopp kartleggingen. De nevnte tre froskene har tidligere vært oppfattet som én art, som i tillegg har blitt sett på som svært utbredt. Når forskerne nå kan dokumentere at det er tre forskjellige arter, og at det er forskjell i hvor de befinner seg, kan det få konsekvenser for bevaringsarbeidet.
Koppetsch forklarer at dette gjør kartlegging av mangfoldet så viktig: Ikke bare undersøke kryssing med andre arter, men også det å finne slike kryptiske arter. Ved å ha god oversikt over det genetiske mangfoldet blir det enklere å vite hvilke tiltak som må til for å ta vare på artene i fremtiden.
– Det er mye som tyder på at det kan komme flere interessante funn fra Madagaskar, sier han.
Thore Koppetsch tar doktorgrad ved Naturhistorisk museum Oslo. Han var opprinnelig på Madagaskar for å samle informasjon om fiskeartene der, men han var også interessert i frosker. Derfor samarbeider han med gruppen til professor Miguel Vences ved Technische Universität Braunschweig, Tyskland. Professor Vences er en av de fremste forskerne på amfibier og reptiler fra Madagaskar.
– Frosken Guibemantis liber er vanlig og finnes i regnskogen på Madagaskar. Målet var å undersøke den nærmere, forklarer Koppetsch. Mange av artene på Madagaskar er endemiske, det vil si de finnes kun der. Derfor er Madagaskars natur enestående, men også truet.
Tidligere trodde man at hybridisering mellom arter ikke var så vanlig. Noen kjente hybrider, som blanding av esel og hest som kalles muldyr, er vanligvis sterile. En vanlig definisjon av en art er følgende: To individer er av samme art hvis de kan få levedyktig og fertilt avkom. Moderne genetiske metoder viser at hybridisering er et ganske vanlig fenomen. Spor av andre arter finnes i genene, selv hos mennesker.
– Vi mennesker har spor av neandertal-gener i oss. Det viser at det forekom hybridisering mellom moderne mennesker og neandertalere, forklarer Koppetsch.
Froskearten forskerne skulle undersøke er utbredt i store deler av Madagaskars regnskog og det var mistanke om at det kunne dreie seg om et artskompleks med overlappende hybridsoner.
Med moderne genetiske metoder er det mulig å finne spor av andre arter i et individ. Det betyr at forskere kan påvise at det har skjedd hybridisering i løpet av artens utvikling. Det viser seg til og med at hybridisering kan være med på å skape et større artsmangfold, eller gi opphav til nye tilpasninger.
For å finne ut av dette måtte forskerne få tak i prøver fra den lille, brune frosken.
Der ingen skulle tro, at noen kunne drive med feltarbeid
Koppetsch forklarer at bak forskningsartikkelen ligger det flere år med arbeid. På den andre delen av feltarbeidet på Madagaskar, der Koppetsch skulle hente ferskvannsfisk til et annet prosjekt, var det spesielt vanskelig:
– For å komme dit måtte vi fly med et svært lite fly, der det så vidt var plass til alle forskerne. Det måtte stoppe underveis for å fylle tanken, for det var ikke stor nok tank til å fly hele reisen i ett strekk.
Deretter landet det på en åker. Derfra kjørte vi videre i tre timer med en jeep, for så å ta båt langs kysten i fire timer. Da kom vi fram til et sted hvor det var satt opp en enkel leir. Den bestod av noen trekonstruksjoner med myggnetting, forteller Koppetsch.
Han forklarer videre at fra leiren gikk de ofte opp mot 12 kilometer eller mer i jungelen for å ta prøver. Underveis i arbeidet fant de fiskene de lette etter, og noen av froskene de hadde studert. De tok også vannprøver og andre målinger.
– Frosker er gode indikatorer for tilstanden i et økosystem, sier Koppetsch. De tåler lite giftstoffer og forurensing. Derfor sier det noe om et økosystem hvis froskene blir borte.
Koppetsch forklarer at for å komme fram måtte de av og til svømme over elva. Han hadde en vanntett sekk der utstyret lå.
– Er du ikke redd for å bli bitt eller «spist» av mygg eller liknende?
– Hvis du er lidenskapelig opptatt av å samle frosker og reptiler, er det verdt det, smiler han.
Flere ganger dro forskerne også ut om natten, for mange av artene kan være nattaktive.
Forskerne fikk bekreftet mistanken om at det var snakk om flere arter
Når de senere analyserte DNAet i laboratoriet oppdaget de at det som først så ut som stort genetisk mangfold i den lille froskearten, i virkeligheten måtte skyldes at det var flere, kryptiske arter.
– Kryptiske arter er arter som er vanskelige å skille på utseende. Men dersom man undersøker DNAet deres kan man se at de er ulike arter, sier Koppetsch.
Noen ganger er det motsatt. Individer som er fra samme art kan ha ulike farger og mønstre. Dette er tilfellet hos disse nye Guibemantis-froskene. Koppetsch forklarer at alle de tre froskene er små og brunaktige, men at fargevariasjoner og eventuelle flekker varierer mye fra individ til individ. Derfor er forskerne nødt til å identifisere artene ved hjelp av en liten prøve av frosken. Når prøven er tatt kan forskerne analysere DNAet og avgjøre om det er snakk om samme art eller ikke.
Forskningsartikkel:
Koppetsch T., Pabijan M, Hutter CR, Köhler J, Gehring P-S, Rakotoarison A, Ratsoavina FM, Scherz MD, Vieites DR, Glaw F, Vences M, An initial molecular resolution of the mantellid frogs of the Guibemantis liber complex reveals three new species from northern Madagascar, Vertebrate Zoology 2023
