Turisme, tilgang på mat og miljøgifter er viktige stressfaktorer i en spekkhoggers liv.
Bildet av spekkhoggeren som leker med maten, ble fort populært. Det er unikt på flere måter: Det viser en spekkhogger med en litt annerledes diett enn det mange forskere lenge har antatt. Forskere har trodd at den norske spekkhoggerbestanden for det meste spiser sild og annen fisk, men disse spekkhoggerne spiser marine pattedyr som sel. Isotopanalyser har bekreftet dietten. Nå bruker forskerne disse resultatene til å si noe om hvordan turisme, diett og miljøgifter påvirker spekkhoggerne.
Det er anslått at 50 prosent av de førstefødte kalvene dør.
Clare Andvik
Dette er Skye:
Spekkhoggeren har fått navnet Skye, etter at den slengte en sel til himmels.
Skye er anslagsvis 33 år, trebarnsmor og matriarken i flokken. Hun og barna holder til i Vesterålen. Flokken består av hennes to sønner på om lag 20 og 10 år, og den yngste kalven som ble født i 2020. Denne vet de foreløpig ikke kjønnet på.
Det er mulig at Skye har fått flere barn, men det er ikke kjent.
Sel på menyen kan ha flere alvorlige helsekonsekvenser
Spekkhoggeren på bildet fikk navnet Skye. Forskerne tror hun kan ha høyere risiko for alvorlige helsekonsekvenser fordi marine pattedyr, som sel, inneholder mer miljøgifter. I prosjektet Multiwhale har Skye fått en viktig rolle fordi forskerne har mye kunnskap om henne fra før. Dermed kan hennes livshistorie bidra til kunnskap om hvordan den totale belastningen av tursime, miljøgifter og diett, kan få følger for spekkhoggerne. Forskerne påpeker at det er viktig å måle den totale belastningen, fremfor å måle enkeltfaktorer hver for seg. I prosjektet Multiwhale skal de derfor ta for seg hele bildet.
For hvor mye sel spiser hun egentlig? Eve Jourdain, postdoktor ved Multiwhale-prosjektet ved Universitetet i Oslo, har selv sett Skye spise sel ved to anledninger.
– Vi har sett det, så vi vet at det skjer. Disse spekkhoggerne er spesielle fordi de er en av få grupper som vi vet at har en sammensatt diett, sier Jourdain. Skye og kalvene har valgt en livsstil der de oppholder seg i det samme området over tid. Noen spekkhoggere følger silden til havs. De som blir igjen når silden er borte må spise mer variert, og det er det vi ser, forklarer Jourdain.
Filmklippet viser Skye og hennes familie som spiser en nise sommeren 2021 utenfor Andøya. Film: Richard Karoliussen ved Norwegian Orca Survey.
MULTIWHALE
Skal undersøke hvordan mange ulike stressfaktorer som miljøgifter og turisme påvirker biologisk respons som genuttrykk, hormon-nivåer, fysiologi, og oppførsel på individnivå og på populasjonsnivå i den norske spekkhoggerbestanden.
PI (leder) er professor Anders Ruus (Norsk institutt for vannforskning, og professor II ved Universitetet i Oslo)
Co-PI er professor Katrine Borgå, Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo
Les mer om prosjektet på deres nettsider (uio, engelsk)
Universitetet i Oslo er vertsinstitusjon for prosjektet, men samarbeider med flere andre universiteter og organisasjoner, slik som for eksempel Norwegian Orca Survey (link til nettsiden, engelsk).
Mengden marine pattedyr i kosten er avgjørende. Ny forskning viser at høye nivåer av miljøgifter kan føre til at opp til 50 prosent av verdens spekkhoggerbestand kan dø ut i løpet av de neste 100 årene, ifølge en artikkel av Desforges. Forskingen hans har fått kritikk og er basert på mange antagelser, men det er likevel ingen tvil: Miljøgifter har alvorlige helsekonsekvenser i spekkhoggere slik som problemer med reproduksjon og immunsystem. Miljøgiftene hoper seg nemlig opp i næringskjeden slik at rovdyr, som spekkhoggerne, får en større dose av dem.
– Målte nivåer av miljøgifter viser at de har dårlig overlevelse. Det er gjort beregninger på hvilke miljøgiftnivåer som gjør at bestanden kanskje dør ut. Dersom de lever av sel og andre pattedyr som har høyere nivåer av miljøgifter enn sild har, vil de ligge over grenseverdiene. Det betyr at det er høyere risiko for alvorlige helsekonsekvenser som kan påvirke bestanden, forklarer Clare Andvik, som er stipendiat i økotoksikologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Forskerne legger til at den norske populasjonen av spekkhoggere er stor og foreløpig ikke i en risikogruppe. Likevel vil resultatene i prosjektet kunne bidra til å gjøre en bedre risikovurdering.
Spekkhoggerne er utsatt for mye miljøgifter
Filmen viser Skye som kommer opp ved siden av båten sommeren 2017 utenfor Andøya. Film: Richard Karoliussen ved Norwegian Orca Survey
I 2017, da Andvik var masterstudent, meldte hun seg som frivillig i Norwegian Orca Survey. Selskapet ble stiftet av Jourdain for å kunne følge spekkhoggerne i norske farvann tettere. Under veiledning av professorer i økotoksikologi, Katrine Borgå og Anders Ruus, samarbeidet Andvik og Jourdain for å måle miljøgiftnivået og dietten hos spekkhoggerne.
Jourdains kunnskap spiller en nøkkelrolle; siden hun flyttet til Norge i 2013 har hun tatt bilder og bygget en database over spekkhoggerne her. Hun kan kjenne igjen om lag 400 spekkhoggere ved øyesyn, og i databasen kan hun identifisere så mange som 1400.
Når Jourdain skal identifisere spekkhoggere gjør hun det på bakgrunn av formen på ryggfinnen, og fasong og farge på den hvite flekken bak øyet. I tillegg brukes arr og merker.
– Merkene endrer seg gjennom livet, forklarer Jourdain. Derfor er identifiseringen ferskvare. Hvis du ikke kan følge dem og identifisere dem regelmessig vil du ikke kunne kjenne dem igjen etter en stund.
Det er på et av toktene i dette prosjektet at de to får øye på Skye som leker med maten.
Ved å skyte en liten pil inn i skinnet til Skye får de tatt en vevsprøve. Det er ikke mer enn hva et myggstikk ville ha vært for et menneske. Å ta slike prøver er vanskeligere enn det ser ut til, for de må komme tett på og treffe riktig. Mens båten duver i bølgene gjelder det å sikte fort og treffe riktig: De får bare én sjanse, for spekkhoggerne står sjelden i ro. Denne gangen gikk det bra. Prøven sendes blant annet til isotopanalyse og bekrefter det bildene viser – at dietten inneholder marine pattedyr. I tillegg vil de undersøke nivåer av miljøgifter. Er Skyes nivåer over grenseverdiene?
– I forskning skal vi helst ha flere prøver, gjerne fra mange individer og følge forskningsobjektene over tid. Noen ganger må vi bruke tid på å forklare hvorfor dette ikke er mulig, sier Andvik.
Faktaboks: Isotopanalyser
De fleste grunnstoffer har flere varianter kalt isotoper. Små vektforskjeller mellom isotopene gjør at de er ulikt fordelt i naturen. Dette gjør at isotopanalyser kan brukes til mye forskjellig.
For eksempel kan isotopanalyser si noe om et dyrs diett gjennom et livsløp fordi de tyngste isotopene har en tendens til å hope seg opp i næringskjeden, på lik linje med miljøgifter. Dette gjør at rovdyr har mer av den tyngste isotopen av grunnstoffet nitrogen, enn en planteeter.
Ungene blir en «detox» for Skye
Prøven de fikk fra Skye denne vinteren overrasker. Analysene bekreftet at dietten består av marine sjøpattedyr i tillegg til fisk. Likevel er miljøgiftnivåene lavere enn det de forventet. Det er mulig Skyes diett for det meste består av fisk, og unntaksvis av pattedyr, selv om forskerne har observert henne spise sel. Det kan forklare de overraskende lave nivåene, men forskerne har også en annen mulig forklaring:
– Vi har en hypotese om at Skye kan ha fått en kalv som ikke har overlevd, forklarer Jourdain. Spekkhoggere inneholder mye fett, derfor overføres mye miljøgifter fra mor til kalv. Det er ikke uvanlig at den første kalven dør, nettopp på grunn av dette, sier hun.
Miljøgifter som er fettløselige overføres fra mor til avkom under svangerskap og amming. Forskerne ser at reproduktive hunner har lavere miljøgiftnivåer generelt enn hanner og ikke-reproduktive hunner. Dette vises også på tidstrender, der nivåene øker over tid i hanner og ikke-reproduserende hunner, mens de holder seg jevnt lavere hos reproduktive hunner. Dette skjer hos alle pattedyr, og tallenes tale er klar:
– Det er anslått at 50 prosent av de førstefødte kalvene dør, forklarer Andvik. Den første kalven mottar den største dosen av miljøgifter fordi den får det moren har samlet fram til det tidspunktet i livet. Vi tror at det er årsaken til at så mange førstefødte dør.
Andvik forklarer at de påfølgende kalvene dermed får i seg mindre miljøgifter fordi moren allerede har blitt kvitt en del av dem. Den første kalven blir derfor en slags «detox». Det kan også forklare hvorfor prøven til Skye er så ren som den er. Kalvene derimot, er de nye bærerne av disse miljøgiftene.
Norwegian Orca Survey har tatt prøver fra andre spekkhoggere som viser at nivåene av miljøgifter generelt er svært høye hos dyrene som spiser sel. Det er verst hos hannene som ikke kan overføre miljøgifter. Prøver fra flere individer viser nivåer som ligger godt over det som regnes som trygge grenseverdier. Stoffene det testes for er blant annet kvikksølv og PCB. De er forbudte i dag, så de høye nivåene skyldes gamle synder.
Prøvesvarene fra Skye gjør at forskerne blir interesserte i kalvene hennes også. Hvordan står det til med sønnene hennes?
Hvordan går det med kalvene?
Hver gang Jourdain har observert Skye har de to sønnene vært med henne. Skye er matriarken, lederen, av den lille flokken. Da Jourdain så henne første gang i 2016 hadde hun to kalver. Under pandemien fikk hun en til. Skyes flokk er liten til å være en spekkhoggerflokk, men det kan skyldes dietten mener Jourdain:
– Kalvene følger moren hele livet. De har tett kontakt. Men hvis gruppen blir for stor kan de bryte ut og lage sin egen familie. Det gjelder særlig hvis de lever av pattedyr for da blir konkurransen om maten stor.
Nylig har Norwegian Orca Survey tatt prøver av den eldste sønnen til Skye. Prøven ble tatt på sommeren når det ikke er sild. Derfor håper de at den vil gi flere svar på hva dietten består av. Prøvene er også gentestet. Derfor kan de si med sikkerhet at begge de unge hannene som følger henne er Skyes barn. Jourdain er nysgjerrig på om andre spekkhoggere i området kan være i slekt med Skye, nettopp fordi dietten bidrar til at flokkene må være mindre enn det som er vanlig.
– Vi skulle gjerne ha gentestet spekkhoggerne som Skye treffer regelmessig for å vite mer om slektskapet, sier Jourdain.
Kalvene følger moren hele livet. De har tett kontakt.
Eve Jourdain.
Blir de stresset av hvalsafari?
Jourdain og Andvik mener det er flere faktorer som kan bidra til stress hos spekkhoggerne. Blir de for eksempel stresset av å ha mange båter rundt seg i turistsesongen? Når det er en nedgang i en bestand er det ikke lett å peke på enkeltfaktorer som årsak. Ofte er det flere ting som bidrar og derfor er det viktig å vite mest mulig om hva disse årsakene kan være. Også her har Jourdain unike data:
– Vi fikk tatt en prøve av Skyes nest eldste sønn under covid-pandemien. Da var det ingen turister. Så fikk vi tatt en prøve av ham nøyaktig ett år senere da turistene var tilbake, sier Jourdain.
Faktaboks: Spekkhoggere (Orcinus orca)
En spekkhogger kan bli 70-80 år.
Hunnene er lederne i flokken. Kalvene kan følge moren hele livet. Spekkhoggerne er et av få andre dyr som har menopause. Den inntreffer når hunnen er om lag 40-45 år gammel. Det kan ha sammenheng med hunnenes viktige rolle i flokken.
Langs Norskekysten er det anslått å være 2000 spekkhoggere. Det er flere spekkhoggere i Norskehavet, men disse vet vi svært lite om.
Foreløpig er ikke resultatene klare, men disse prøvene vil bidra til å avdekke hvordan spekkhoggere reagerer på turisme. I prøven skal Andvik og Jourdain undersøke nivået av stresshormoner. Dette er bare mulig på grunn av Joudains katalog av individer og evne til å skille spekkhoggere fra hverandre.
På sikt håper de to at forskningen kan bidra til å ta bedre vare på bestanden og gi mer innsikt i disse dyrenes liv. Mye av forskningen på disse dyrene er gjort på bestander i Canadiske farvann. Det er usikkert om data fra disse bestandene kan overføres til de norske, derfor mener Jourdain at det er viktig å forske på vår lokale bestand. Både Andvik og Jourdain skal snart reise til Canada for å lære mer om labotorieteknikker av eksperter. Det skal gjøre det mulig å sammenligne norske og canadiske spekkhoggere for å få en bedre forståelse over hvordan stressfakorter påvirker dem.
Les forskningsartiklene her:
Eve Jourdain, Clare Andvik, Richard Karoliussen, Anders Ruus, Dag Vongraven og Katrine Borgå, Isotopic niche differs between seal and fish-eating killer whales (Orcinus orca) in northern Norway, Ecology and Evolution, april 2020
Clare Andvik, Eve Jourdain, Anders Ruus, Jan L. Luche, Richard Karoliussen, og Katrine Borgå, Preying on seals pushes killer whales from Norway above pollution effect thresholds, Scientific reports, juli 2020
Eve Jourdain, Tiffany Goh, Sanna Kuningas, Tiu Similä, Dag Vongraven, Richard Karoliussen, Anna Bisther, og Philip S. Hammond, Killer whale (Orcinus orca) population dynamics in response to a period of rapid ecosystem change in the eastern North Atlantic, Ecology and Evolution, desember 2021
Lauren J.N. Brent, m. fl., Ecological Knowledge, Leadership, and the Evolution of Menopause in Killer Whales, Current Biology, mars 2015,
