For Norge og Skandinavia er spådommene enda dystrere.
Isbreer over hele kloden smelter og krymper i takt med stigende globale temperaturer. På kort sikt, fram mot år 2100, går det verst ut over områder med relativt få breer, som Skandinavia og de europeiske alpene.
– Vi anslår at Skandinavia vil miste minst 60–80 prosent av isen, selv uten ytterligere oppvarming, sier professor Regine Hock ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
– For mer realistiske scenarioer, som 2,7 grader global oppvarming innen 2100, mister Skandinavia rundt 90 prosent av isen og isbreene, sier Hock til Titan.uio.no.
De største isbreene er de som vil klare seg.
– Men også de vil krympe voldsomt, sier Hock.
Beregninger for hver eneste isbre
UiO-professoren har nylig, sammen med ledende forskere fra hele verden, presentert nye beregninger basert på metoder som er mye mer sofistikerte enn tidligere studier.
– Vi har gjort rede for prosesser som tidligere ikke har vært med i beregningene. Vi har bedre modeller for hva som skjer med isbreene når de smelter og trekker seg tilbake.
– Og for første gang gir vi også tall på hvor mange isbreer som vil forsvinne, ikke bare den totale ismassen, sier Hock.
For første gang er også prosesser på breer som er dekket av stein eller sand, inkludert. Siden de har en form for isolasjon over seg, vil disse smelte i en annen takt enn isbreer som ligger åpent i dagen.
Over 200 000 isbreer er med i beregningene, men ikke iskappene på Grønland og i Antarktis.
Halvparten vil bli borte
Studien, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, er ledet av førsteamanuensis David Rounce ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh.
– Hvis vi begrenser temperaturøkningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustrielle nivåer, vil vi miste omtrent en fjerdedel av massen til isbreene, sier Rounce til PBS News Hour.
– Og vi vil miste omtrent 50 prosent av isbreene i antall, sier han.
Sannsynligvis blir det enda verre enn som så. Målet om 1,5 grader er det ikke så mange som tror på lenger. Uten betydelige kutt i utslippene må vi i hvert fall regne med en global temperaturøkning på minst 2,7 grader.
Både disse og andre scenarioer er med i forskernes beregninger, så det skal være lett for beslutningstakere å se effekten av ulike temperaturøkninger på verdens isbreer.
Hver eneste grad teller for Svalbard
Jo varmere det blir, desto mer is og flere isbreer vil vi miste. I første omgang vil det gå verst ut over områder med lite is.
– I scenarioer med høye utslipp ser vi en bortimot komplett avising i områder som Skandinavia, Sentral-Europa og New Zealand, sier Regine Hock.
I kaldere områder med mer is å tære på, vil smeltingen gå langsommere. Men også de er sårbare for hver minste lille temperaturøkning. Svalbard er et godt eksempel på det.
– Ved 1,5 graders temperaturøkning vil Svalbard beholde rundt 80 prosent av isen, men for hver grad med oppvarming er det en massiv økning i hvor mye is som forsvinner. Ved 4 eller 5 grader, er det ingenting igjen, sier Hock.
– Hver eneste grad teller for Svalbard, og enhver reduksjon i utslipp vil bidra til å bevare isbreer på Svalbard, sier hun.
Havnivået stiger
Når isen smelter, stiger havnivået. Mye av frykten her er knyttet til iskappene på Grønland og i Antarktis, men fra mot år 2100 bidrar faktisk isbreene like mye.
– Det er fordi de er mye mer følsomme for temperaturendringer. De reagerer akkurat nå, sier Hock.
– I det lange løp, ettersom disse isbreene forsvinner og blir mindre, vil selvsagt Antarktis og Grønland bli de viktigste kildene til havnivåstigning. Men i de neste tiårene, frem til slutten av århundret, er disse isbreene store bidragsytere, sier hun.
Frem til 2100 vil breene alene bidra til at havet stiger med cirka 9 centimeter, forutsatt at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke stiger med mer enn 1,5 grader.
Les også: Havet stiger, men bidraget fra smeltende is kan halveres frem mot 2100
Vannkraftverkene vil påvirkes
Det er ikke bare langs kysten at bresmeltingen vil merkes.
– Mange av disse isbreene er veldig små, men de er fortsatt viktige for vanntilførsel og for kulturen, særlig i høyfjellsområder. Bare i Asia er det over en milliard mennesker som er avhengige av ferskvannsressurser fra isbreene, sier David Rounce.
Regine Hock peker også på betydningen isbreene har for produksjonen av vannkraft. Vannet som smelter fra isbreene om sommeren, utnyttes av kraftverk lenger ned i vannstrømmen.
– Akkurat nå har vi i isbreene et uendelig lager av vann til vannkraftverkene, sier hun.
I første omgang, mens breene smelter, vil avrenningen øke.
– Men på ett punkt vil vi nå toppen. Når det ekstra vannet ikke er der lenger, vil vi få en nedgang, og det vil ha en direkte effekt på vannkraftverkene, sier Hock.
Hun trekker også frem farene knyttet til isbreer som forsvinner.
– Når isbreene trekker seg tilbake, kan det hende at vi får flere skred og flere steinsprang fordi bakken ikke lenger er frossen og fordi den blir mer ustabil uten breen på toppen.
En tydelig og lineær sammenheng
Som forsker er det ikke opp til Hock å vedta eventuelle tiltak for å hindre bresmeltingen. Hun og kollegaene har lagt ekstra arbeid denne gangen i å gjøre beregningene forståelige for beslutningstakerne.
– Studien er enda en brikke i det vitenskapelige puslespillet som viser effekten av klimaendringer på isbreer. For første gang kan vi se at det faktisk er en lineær sammenheng, for hver grad med oppvarming mister vi mer is.
– Det er temperaturøkninger som er den drivende kraften bak det som skjer med isbreene. Alt vi kan gjøre for å dempe temperaturøkningen, vil også ta vare på isbreene, sier Hock.
Vitenskapelig artikkel:
David R. Rounce, Regine Hock mfl: Global glacier change in the 21st century: Every increase in temperature matters. Science, januar 2023.
