Hvordan har denne bygningen satt preg på menneskene og selve faget?
I et fotoprosjekt som startet for over to år siden har fotograf og journalist Kristin Rosmo dokumentert livet i Sem Sælands vei 3. Denne bygningen har vært arnestedet for norsk farmasi i en mannsalder og var også det første bygget som stod ferdig på Blindern. På mange måter var denne bygningen starten på Campus Blindern.
– Selv har jeg vandret ut og inn av bygget i 37 år og har et sterkt forhold til det.
Kristins bilder gir derfor blandete følelser, forteller Kathrin Bjerknes, instituttleder ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Finansiert med spritpenger under forbudstiden
Bjerknes forteller at da bygget ble reist var forskningsfinansieringen litt annerledes. For å få midler til å reise et eget bygg for farmasøytisk forskning og utdanning hadde Apotekerforeningen et eget fond. Midlene kom blant annet fra salg av sprit i en tid med spritforbund – men denne spriten var til medisinsk bruk naturligvis.
Da bygget stod ferdig var det ganske unikt i Norge. Det var utformet i «funkis-stil» og det var i sin tid et moderne bygg.
– Vi som lever i bygget, ser at det som en gang var et moderne bygg har utspilt sin rolle som forsknings- og undervisningsfasilitet for et laboratorietungt institutt, sier Bjerknes. Den gangen var det også få mennesker, men nå har vi vokst ut av bygget og sitter på fem ulike steder. Det er tungvint.
Instituttlederen forteller at farmasi er en tverrfaglig profesjon. Å flytte til Livsvitenskapsbygget mener hun vil bidra til å øke samarbeidet internt og eksternt ved samlokalisering og lokaler utformet for samhandling. Livsvitenskapsbygget blir et bygg der andre kan inviteres inn i større grad. I tillegg har den gamle bygningen utfordringer med støy, luftkvalitet og laboratorier som er tilpasset en gammeldags måte å jobbe på.
– Vi håper at det nye bygget vil være med på å åpne opp mot samfunnet rundt, sier hun, og nevner at de allerede er i gang med å ta kontakt med forskningstungt næringsliv som de ønsker å samarbeide med i det nye bygget.
Bygget er en sosial konstruksjon – et hjem for farmasøytene
– Som instituttleder er det en daglig glede å se den store flokken av studenter som skravlende forsvinner opp trappen. Farmasistudenter beveger seg ofte i flokk. Samholdet på kullene har tradisjonelt vært sterkt – også etter endt studietid, forteller Bjerknes.
Bygningen har vært utformet på en måte som har vært samlende. Gårdsrommet i midten av bygget er et midtpunkt. Det er én hovedinngang, og trapperommet er en naturlig møteplass på vei til forelesninger eller lab.
– Bygget har vært en identitetsmarkør for farmasien i Norge. Det er mange som kunne tenke seg at vi ble her fordi det er litt nostalgisk. Denne bygningen har absolutt preget oss, sier Bjerknes.
Hun forteller at nye studentkull blir tatt vare på av de eldre kullene og at det er en sterk kull-følelse. Selv har hun mange minner fra sin egen studietid:
– Selv lukten når man kommer inn i bygget er den samme, forteller Bjerknes.
Samtidig er forelesningssaler med fastmonterte plasser tilpasset nettopp forelesninger. Å bruke moderne undervisningsmetoder i et slikt lokale er vanskelig.
– Vi får nye muligheter med nye lokaler. Vi sliter med å modernisere undervisningen i lokalene vi har nå. De er også for små, og vi mangler for eksempel gode grupperom, sier hun.
En historisk bygning
Fakta
Farmasibygget
- Bygningen ble bygget i 1931-32 og er den eldste universitetsbygningen på Blindern. Det ble tegnet av Finn Bryn og Johan Ellefsen. I 2014 ble bygget og deler av innredningen fredet.
Om fotoprosjektet sier Bjerknes følgende:
– Kristin brukte mye tid i bygget. Noe som slo meg var hennes store kjærlighet til bygget og alt hun synes er vakkert. Også det som jeg som instituttleder tenker på som forfall og HMS-utfordringer, forteller hun.
Noe som er verdt å merke seg er at arkitektene ikke bare tegnet selve bygget. Farger, belysning, møbler og interiør ble spesialdesignet for å passe inn. Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen vant konkurransen og skulle gi form til bygningene som skulle romme Universitetet i Oslo.
Opprinnelig var det planlagt at byggene skulle utformes i en nyklassisistisk stil, men etter å ha sett hvilke trender som styrte i andre europeiske land bestemte arkitektene seg for funksjonalisme – eller funkis. Farmasibygningen ble det første offentlige bygget i funksjonalistisk stil i Norge.
– Bygningen demonstrerer overgangen mot en modernitet i norsk arkitektur. Dermed har den en spesiell plass i norsk arkitekturhistorie, poengterer sier Bjørn Vidar Johansen, kunsthistoriker ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Bjerknes tenker mye på hvordan overgangen til et nytt bygg vil bli. Dette vil gi nye muligheter, men en ny bygning vil kanskje også forme farmasi som fagfelt på en annen måte enn bygget de har hatt.
Fakta
Bokprosjektet
- Kristin Rosmo (f.1966) er utdannet farmasøyt. Hun etablerte seg i 2012 som frilansjournalist innen farmasi, helse og livsstil. I kjølvannet av dette begynte hun å fotografere. I tillegg til journalistiske fotografier, jobber hun med langsiktige fotoprosjekter hvor hun utforsker samspillet mellom arkitektur, funksjon og menneske.
– Det er en sorgfylt glede å flytte til nytt bygg. Alle som har studert her har et sterkt forhold til denne bygningen, avslutter Bjerknes.
Hva som blir bygningens skjebne når farmasøytene flytter ut er foreløpig ikke avklart.
Fotoprosjektet ble til bok og utstilling
I høst gav Rosmo ut boken «Funkis & formalin – Farmasibygningen på Blindern». Noen av bildene er utstilt på Realfagsbiblioteket frem til 20. desember 2020. Bilder fra prosjektet har tidligere vært utstilt ved Fotografiens Hus i Oslo.
I tillegg til fotografier av arkitekturen, interiøret, fargene og spor av bruk inneholder fotoboken et essay om bygningens historie og arkitektur skrevet av Bjørn Vidar Johansen, kunsthistoriker ved Kulturhistorisk museum. Anne Gerd Granås, professor ved Farmasøytisk institutt, har skrevet en poetisk tekst om sine studiedager i Farmasibygningen.
