Image
To hjort i en lysning i skogen.

Hjorten tar en del steder over halvparten av grasproduksjonen som skulle blitt vinterbeite til husdyra. Foto: Atle Mysterud/UiO

– Dette har vi drømt om i mange år

Hjortens skader på innmark og skogdriftens påvirkning på biologisk mangfold får forskningsstøtte.

Prosjektene EcoForest og AgriDeer ved UiOs Institutt for biovitenskap har fått støtte fra Norges forskningsråd. Det er delt ut 1,6 milliarder kroner til 113 prosjekter som Forskningsrådet sier skal løse store samfunnsutfordringer.

Skogens naturlige karbonlagre

I prosjektet EcoForest skal de undersøke hvordan skogdrift påvirker biologisk mangfold, karbonlagring og økologiske prosesser. Det vil gi viktig kunnskap for fremtidig bærekraftig skogforvaltningspraksis og klimadempende strategier.

Dette er et samarbeid mellom aktører fra skognæringen, ulike interesseorganisasjoner og flere andre forskningsmiljøer.

Prosjektet vil bidra til å finne lavkonfliktløsninger på samfunnsmessige og industrielle utfordringer knyttet til bevaring av biologisk mangfold og naturlige karbonlagre, og det skal bidra til den grønne transformasjonen av samfunnet. Det ledes av professor Håvard Kauserud.

Hjortens skader på innmark

Prosjektet AgriDeer ledes av professor Atle Mysterud, og det er et samarbeid mellom UiOs Institutt for biovitenskap og forskere fra Nibio og NINA. Hovedmålet er å forstå innmarkas rolle for bestanden av hjort og hvordan bestandstettheten av hjort påvirker skadeomfang i ulike regioner.

– Vi skal forsøke å beregne hvor mye skader hjorten gjør på innmark på stor skala utfra estimater på bestandstetthet og arealbruk. Vi vil også beregne hva dette uttaket av beite av høy kvalitet fra innmark betyr for veksten i hjortestammen. Dette har vi drømt om å gjøre i mange år, men det er først nå at slike analysemetoder er utviklet, forteller Mysterud. 

Prosjektet er en videreføring av tre prosjekter som tidligere har fått støtte fra Norges forskningsråd.

– Det gjør at vi starter med en database med posisjoner fra over 700 GPS-merkede hjort. Det er mye også internasjonalt, sier Mysterud.

Også forvaltningssiden er sterkt inne i prosjektet, med representanter fra Norges bondelag, Miljødirektoratet, Norges skogeierforbund og Landbruk Nordvest SA.