Det lille steget på månen – 50 år etter

I sin berømte tale i 1962 hadde president John F. Kennedy lovet å sende en mann til månen før utgangen av 1960-årene.

«Vi velger å reise til månen i dette tiåret, ikke fordi det er enkelt, men fordi det er vanskelig», sa presidenten. Romkappløpet var i gang. USA hadde allerede lidd flere nederlag – som da Sovjet i 1957 ble det første landet som sendte en satellitt, Sputnik, ut i rommet. Det var derfor viktig for USA å komme på offensiven og bli første land som landet på månen.

En lang vei å gå før suksess

Apollo-programmet ble satt i gang for å frakte det første mennesket til månen. Over 400.000 mennesker var sysselsatt i Apollo-prosjektet for å utvikle verdens kraftigste rakett. Saturn 5 – også kalt «måneraketten» – var et monster av en bærerakett, 110 meter høy og med en diameter på 10 meter. Den veide 3000 tonn og brukte 13 tonn drivstoff hvert sekund!

Frem til de første menneskene ble brakt til måneoverflaten, ble Apollo 1 til 10 brukt til øving og perfeksjonering – og dermed til å komme stadig nærmere månen.

• Den første testen med Apollo 1 ble et kraftig tilbakeslag for NASA. 27. januar 1967 skulle Apollo 1-raketten testes med astronauter om bord. En kortslutning antente gassen inni kapselen, og de tre astronautene Roger Chaffee, Ed White og Gus Grissom døde i en eksplosjonsartet brann. Denne tragedien førte til store forsinkelser i Apollo-programmet.
• Apollo 4 ble skutt opp 9. november 1968 og var den første testoppskytingen av Saturn 5. Den hadde med seg en ubemannet kapsel som på sitt meste var 17.000 km over Jorden før den styrtet inn i jordatmosfæren med en hastighet på 40.000 km/t. Kapselen overlevde og landet hel i Stillehavet og demonstrerte at alt fungerte som det skulle.
• Apollo 5 utførte testing av månemodulen som senere skulle bringe mennesker til månens overflate. Særlig ble rakettmotorer som skulle brukes under landing og oppskyting fra månens overflate testet. 
• Apollo 6 var «generalprøven» før første bemannede ferd.
• Apollo 7 var den første vellykkede bemannede ferden med en Saturn IB-rakett. Wally Schirra, Don Eisele og Walter Cunningham tilbrakte 11 dager i bane rundt jorden. Hensikten var å teste og øve på frakobling og sammenkobling av modulene i bane rundt jorden. Apollo 7 var også første ferd med live TV-feed til publikum.
• Apollo 8 ble skutt opp 21. desember 1968 og var første bemannede ferd rundt månen og den første ferden med Saturn 5. Denne historiske ferden er nærmest blitt glemt, men var det dristigste steget i vår romhistorie. De tre amerikanske astronautene Frank Borman, Jim Lovell og William A. Anders fikk ti omløp rundt månen før de returnerte trygt til jorden. Ferden ble dekket av TV-stasjoner verden over, og for første gang fikk vi se en «jordoppgang» – der jordkloden langsomt steg opp fra månehorisonten. Dette er et ikonisk bilde den dag i dag.
• Apollo 9 var første ferd der både kommandomodulen og månelandingsfartøyet fløy bemannet. Ferden gikk bare i bane rundt jorden. 
• Apollo 10 var første gang både kommandomodulen og månelandingsfartøyet fløy bemannet i bane rundt månen. Her øvde de også på frakobling av landingsmodulen. Den fløy ned til 15 kilometer over månens overflate før den steg opp igjen og koblet seg sammen med kommandomodulen igjen.

Apollo 11: Det lille steget for et menneske

Så kom dagen da Apollo 11 ble skutt opp. 16. juli 1969 satt astronautene Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins i toppen av den enorme raketten, klare til den historiske ferden. Oppskytingen ble sett av anslagsvis 600 millioner mennesker verden over. Over én million mennesker hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen i Florida.

Fire dager senere holdt en hel verden pusten da Neil Armstrong styrte månelandingsfartøyet Eagle ned mot månens overflate. Da de nærmet seg det opprinnelige landingsstedet, var ikke Armstrong fornøyd med det han så under seg.  Han nølte vel lenge med å finne en egnet sted å lande på uten for mye store steiner, og da de endelig landet, var det bare drivstoff nok til ca. 20 sekunder til. Landingen skjedde 20. juli klokken 21.17.40 norsk tid.

Seks og en halv time senere var Neil Armstrong på vei ut av landingsfartøyet. Vi er mange som husker de uskarpe TV-bildene, den skurrete lyden av stemmer som snakket og mannen i den hvite romdrakten som klatret ned stigen på landingsfartøyet. En hel verden fulgte med da Neil Armstrong, med hånden på landingsmodulens stige, tok det det historiske steget og satte foten på månens overflate.

Klokken var 03.56 (norsk tid) 21. juli 1969 da Armstrong uttalte den berømte setningen: «Et lite steg for et menneske – et stort sprang for menneskeheten». Like etter var også Buzz Aldrin på månens overflate, og det er ham og Armstrong de fleste forbinder med månelandingen. Michael Collins er ikke så kjent som de to andre astronautene i Apollo 11 fordi han egentlig aldri var på månen. Men han hadde en like viktig oppgave der han sirklet rundt den og skulle bidra til at månelanderen kunne koble seg til igjen slik at alle tre kunne returnere til jorden.

Var månelandingen forfalsket?

 I flere tiår har det sirkulert påstander om at vi aldri har landet på månen. Påstanden var at bilder og TV-bildene fra månelandingen var falske og tatt i et studio på jorden.

Bevisene skal være flagg som blafret, mangel på synlige stjerner, opplyste objekter på skyggesiden av landingsfartøyet og rakettmotor uten flammer. Alle disse påstandene er blitt grundig tilbakevist.

Flagget på månen vil flagre lenge etter at astronautene har rugget på flaggstangen i mangel av luftmotstand og lavere gravitasjon. På jorden vil tyngdekraft og luftmotstand raskt få et flagg til å henge i ro.

Årsaken til at vi ikke ser stjerner på bildene, er at eksponeringstiden som ble brukt var meget kort på grunn av at overflaten på månen reflekterer masse lys.

At det ikke kom flammer fra landingsmodulenes rakettmotor, skyldes drivstoffet. Her ble det brukt Aerozine, som brenner uten at det kommer synlige flammer.

Det fantes heller ikke filmteknologi på den tiden som kunne simulere hvordan astronautene beveget seg og hoppet rundt på månen.

Til månen igjen

Det er totalt 12 menn som har landet på månen, fordelt på seks romferder. Sistemann var der i desember 1972, med Apollo 17. USA er fortsatt den eneste nasjonen som har foretatt bemannede romferder til månen. I tiden etter Apollo-programmet er det flere land som har vært med på å utforske månen, blant annet Japan, Kina og India, samt Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), hvor Norge er ett av medlemslandene. Russland planlegger å sende kosmonauter til månen innen 2025 og etablere en permanent base der i 2027–2032.

Nå sier NASA at de skal tilbake til månen innen 2024 – for å bli der. Dette vil være et viktig steg på veien mot en fremtidig ferd til Mars.

Feiring av månelandingen her på jorda

50 år etter det lille steget på månen har hele verden markert begivenheten med en rekke arrangementer og aktiviteter. I Oslo kan man fremdeles besøke Norsk Teknisk museums utstilling om romkappløpet og erobringen av månen – med en lang rekke familieaktiviteter som rakettverksted og astronomishow.

Feiringen avsluttes torsdag 12. september med utekino på Blindern og visning av filmen First Man, det blir også foredrag og mulighet for å se på månen i teleskop.