Dominante arbeidere viser aggresjon mot mindre dominante maur for å stoppe dem i å forplante seg, viser en ny studie som er gjort på en art i maurslekten Diacamma. Forskere fra Japan sier at denne uvanlige teknikken brukes for å regulere mengden av nyfødte maur.
Det tyder altså på at overpopulasjon også kan være et problem for andre arter enn oss mennesker.
Dronningen pleier å styre showet
Maur er såkalte eusosiale dyr, noe som betyr at disse insektene lever i kolonier der det eksisterer ulike kaster. Vanligvis har maurtua én dronning som får lov til å forplante seg og noen få hanner, resten består som regel av hun-arbeidere som ikke forplanter seg.
Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, for det finnes arter som ikke har noen dronning. Her oppstår det da en konflikt. For når hierarkiet ikke er tydelig, konkurrerer arbeidermaurene om å forplante seg.
Så forskerne satte ut for å finne ut av hva som skjer dersom man ikke har en dronning i maurtua, ved å studere en art som ikke har en.
Dopamin kan være forklaringen
Forskerne studerte maurkolonier med videokamera for å observere atferden, og de så at enkelte “dominante” arbeidermaur la seg over andre maur for så å trykke dem ned i jorda.
Både dominante og ikke-dominante maur ble så testet for mengder av dopamin ved at forskerne studerte hjernene deres. De fant at dominante maur hadde betydelig større mengder av dopamin i hjernen enn ikke-dominante maur.
Tidligere studier har vist at hormonet dopamin har en positiv effekt på veksten av kjønnsorganer hos maur og andre insekter. Derfor er dopamin en essensiell del av livssyklusen til slike insekter, og i mange maurarter er det dronningen som slipper ut feromoner som regulerer mengden av dopamin hos arbeiderkasten.
Men denne studien av en art av som ikke har en dronning, viser at dopaminreguleringen hos arbeiderkasten må foregå med andre midler.
Ikke universelt
Studien er et eksempel på en unik metode å holde koloniens reproduksjon i sjakk på, nemlig å trykke underdanige maur ned i søla. Slik sørger de dominante maurene for at deres reproduksjon er sikret fremfor andres. I denne maurtua foregår det altså et uvanlig samspill mellom fysiske interaksjoner, kjemiske stoffer og fysiologiske endringer.
Denne formen for regulering av reproduksjon er bare én av mange, sier forskerne, men de peker på at dopamin er et viktig hormon for reproduksjon hos mange insekter og at det derfor blir regulert på mange ulike måter. At disse maurene, som lever i en koloni uten dronning, velger en sosial mekanisme for å regulere dopaminnivåene og dermed reproduksjonen, er derfor ikke en usannsynlig forklaring.
Andreas Langeland Jenssen er student ved Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet ved UiO. Han har skrevet artikkelen som en del av formidlingskurset MNKOM.
Les mer:
Queen contact and among-worker interactions dually suppress worker brain dopamine as a potential regulator of reproduction in an ant, av Hiroyuki Shimoji m.fl.
Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM
