Image
Mohamed Amedjkouh ved Kjemisk institutt er imponert over dronning Nefertitis sminke.

Mohamed Amedjkouh ved Kjemisk institutt er imponert over dronning Nefertitis sminke – som var både bakteriedrepende og skjønnhetsfremmende. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.

Egypternes sminke var også bakteriedrepende

De gamle egypternes karakteristiske sminke, som blant annet dronning Nefertiti brukte, var ikke bare til pynt: Den beskyttet også øynene mot bakterieinfeksjoner.

Den egyptiske dronningen Nefertiti, som levde for over 3300 år siden, er berømt på grunn av en vakker byste som nå befinner seg på Neues Museum i Berlin. Bysten ble lagd av en samtidig billedhugger og viser en vakker kvinne med slanke ansiktstrekk og en svært karakteristisk og fremtredende sminke rundt øynene.

Bysten av dronning Nefertiti finnes på et museum i Berlin

– Men den sminken var ikke bare til pynt: Den beskyttet også øynene og huden mot bakterieinfeksjoner. Det er mye som tyder på at de gamle egypterne opprinnelig brukte sminke for å beskytte seg, og så kom «pyntefunksjonen» etter hvert, forteller førsteamanuensis Mohamed Amedjkouh ved Kjemisk institutt.

Også almuen sminket seg

Egypternes bruk av bakteriedrepende sminke er for øvrig mye eldre enn dronning Nefertiti. Museet i Louvre har for eksempel et maleri som stammer fra ca. 2000 f.Kr, og som viser en vannbærende ung jente med en stor mugge på hodet – og den karakteristiske sminken rundt øynene.

Maleriet viser at det var ikke bare dronninger og faraoer som sminket seg – men også langt fattigere lag av befolkningen.

Her er det viktig å huske på at Egypt for 3-4 000 år siden ikke var slik vi forestiller oss Egypt med pyramidene i dag, som et land med varmt og tørt klima. På den tiden var Egypt mye fuktigere, med store områder som ble jevnlig oversvømt av Nilen.

"Kombinasjonen av varme, fuktighet og mye organisk materiale er ensbetydende med en suppe av bakterier. De gamle egypterne hadde behov for å bekjempe bakteriesykdommer som kunne infisere øynene gjennom kontakt med forurenset vann", skriver den franske forskeren Christian Amatore i en artikkel om temaet.

Egypterne var først i verden

Det er nemlig Christian Amatore, forskningsdirektør ved Ecole Normale Supérieure i Paris, som har utviklet den nye kunnskapen om de gamle egypternes sminke. Onsdag 18. mai kommer Amatore til Oslo for å holde årets Hassel-forelesninger ved Kjemisk institutt, om nettopp dette temaet.

– Odd Hassel er nordmannen som fikk nobelprisen i kjemi i 1969. Hvert år hedrer vi hans minne ved å invitere den aller mest interessante foreleseren vi kan tenke oss. Vi er veldig glade for at professor Amatore har takket ja til vår invitasjon i år, forteller Amedjkouh.

LES også på Titan.uio.no: Kjemien som kan gi deg bedre helse. Kjemiforskere ved UiO utvikler enklere, raskere og mer pålitelige diagnoseverktøy

Mohamed Amedjkouh, som selv er fra Algerie, er ekspert på katalysekjemi og har nylig skrevet en artikkel om Christian Amatores forskning i tidsskriftet Kjemi. Tidsskriftet utgis av Norsk Kjemisk Selskap, som arrangerer de årlige Hassel-forelesningene i samarbeid med Kjemisk institutt.

Kvinner bruker fortsatt sminke og eyeliner etter inspirasjon fra Nefertiti.

Christian Amatores teorier er utviklet i samarbeid med forskere ved Louvre-museet i Paris.

Teoriene bygger både på kjemiske analyser av sminkerester som er funnet i gamle egyptiske graver, og på studier av oppskrifter som er bevart etter gamle greske og romerske forfattere.

Ville neppe blitt godkjent i dag

– De gamle egypterne var faktisk de første i verden som utviklet en kjemisk prosess som kunne brukes til å masseprodusere forholdsvis store mengder sminke, og det gjorde de altså for kanskje 4 000 år siden.

– Og det er slett ikke snakk om en enkel prosess, for de tok utgangspunkt i naturlig forekommende blyholdige mineraler og behandlet dem på en måte som ga opphav til både mørke og lyse pigmenter som kunne brukes i sminke. De som vil vite mer om detaljene i dette, er hjertelig velkommen til å høre forelesningen 18. mai, sier Amedjkouh.

Det har vært spekulert på om innbyggerne i det gamle Romerriket fra ca. 240 f.Kr. var kronisk blyforgiftet fordi de hadde blyholdige vannledninger og brukte blyforbindelser i vinen for å bedre smaken. Dessuten oppbevarte de vinen i krukker belagt med blyglasur.

Professor Amatore og hans franske forskerkolleger regner med at de gamle egypterne, som levde lenge før Romerriket, må ha vært smartere enn som så. Mye tyder nemlig på at de visste at det var farlig å innta bly gjennom munnen, men at det var forholdsvis trygt å smøre mindre mengder blyholdig sminke på huden.

– Egypterne fremstilte blant annet blykarbonater som ble brukt som et hvitt pigment, og blysulfider som ble brukt i mørke sminker.

– Dette er nok stoffer som ikke ville blitt godkjent i dag, men Amatore har gjennomført tester som viser at disse blyforbindelsene er lite giftige når de blir brukt sånn som egypterne gjorde det, forteller Amedjkouh.

Stimulerer immunreaksjon

Under årets Hassel-forelesninger kommer professor Amatore også til å redegjøre for mekanismene bak den gamle egyptiske sminkens bakteriedrepende effekt.

Det ser ut til at blykompleksene stimulerer til økt produksjon av nitrogenmonoksid, som igjen leder til en forsterket immunreaksjon.

– Nitrogenmonoksid er for øvrig både en viktig nevrotransmitter og et stoff som menn trenger for å få ereksjon: Det skal Amatore snakke om i en forelesning 19. mai, forteller Amedjkouh.

Egypternes sminke hadde for øvrig enda en dimensjon, i tillegg til pynt og beskyttelse: De betraktet skjønnhet som et tegn på helligdom. De sminket seg til ære for de mektige gudene Horus og Ra, og trodde at gudene takket sminkebrukerne ved å beskytte dem mot sykdom.

Tverrfaglig kjemi

Forskere ved Kjemisk institutt samarbeider med forskere fra Kulturhistorisk museum og Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) i flere prosjekter som After the Black Death og Saving Oseberg

– Christian Amatores forskning er et spennende eksempel på hva man kan oppnå med tverrfaglig samarbeid, for her ser vi at grunnleggende naturvitenskapelig kunnskap innen elektrokjemi og fysikalsk kjemi har bidratt med kunnskap som kan kaste nytt lys over både arkeologien og kulturhistorien. Jeg håper dette kan inspirere til mer tverrfaglig samarbeid også her ved UiO, sier Amedjkouh.

Dronning Nefertiti bør for øvrig ikke huskes bare på grunn av sin skjønnhet og den iøynefallende sminkebruken.

Hun og ektemannen, faraoen Akhenaten, er også kjent for å ha gjennomføre en religiøs revolusjon i det gammelegyptiske samfunnet ved at de samlet seg om bare én guddom, nemlig Aten («solskiva»). Dessuten var hun svigermor til selveste Tutankhamon, som kanskje er den mest berømte av alle de egyptiske faraoene.

Les mer på Titan.uio.no:

UiO-kjemikere skal bidra til å redde Oseberg-funnet

Kjemien som kan gi deg bedre helse

Vi er inne i en kjemisk revolusjon

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Kontakt:

Førsteamanuensis Mohamed Amedjkouh, Kjemisk institutt

Mer informasjon:

Hassel-forelesningene i 2016

Christian Amatore et. Al.: Finding Out Egyptian Gods’ Secret Using Analytical Chemistry: Biomedical Properties of Egyptian Black Makeup Revealed by Amperometry at Single Cells.  Analytical Chemistry, 2010, 82 (2), pp 457–460