Er mysteriet om brekollaps på «verdens tak» løst?

Uten forvarsel gikk to store skred i samme område i Vest-Tibet med bare to måneders mellomrom. Det første tok ni liv. Klimaendringer gjør at isbreer går usikre tider i møte.

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 26. jan. 2018

Ca. 4000 meter over havet ligger det tibetanske platået – ofte kalt «verdens tak». Området er omgitt av store fjellkjeder.

17. juli 2016 ble det utløst et enormt breras i fjellmassivet Aru i Vest-Tibet. Ved hjelp av observasjonsdata fra satellitter kunne forskerne skape seg et overblikk av rasets omfang.

Bilde av Kääb, Treichler, Gilbert, Ins. for geofag, UiO

Isbreen mistet hele sin nederste del, totalt 68 million kubikkmeter is raste ned fjellsiden. Massen ville fylt én million godsvogner.

Breen mistet med dette hele 40 % av sin bremasse, alt i løpet av minutter. Tragisk nok drepte skredet ni mennesker, og flere hundre  yak gikk tapt.

Raskere og større skred

Ifølge tidligere kunnskap om breras kan slike hendelser deles inn i to typer:

  1. Bevegelser i relativt flate isbreer som ligger i områder med liten helling. Slike skred skjer ofte over tid – fra uker til flere år.
  2. Bevegelser utløst i breer som ligger i bratte områder – ofte en fjellside. Slike hengende isbreer kan ha  raske ras som får en fart opp til 250 kilometer i timen, men er relativt begrenset i omfang.

Juli-raset i Aru-fjellmassivet fikk dermed forskernes oppmerksomhet. For det var ingen faresignaler som varslet raset, ingen utløsende jordskjelv i området eller antagelser om at breen skulle kollapse. Isbreen var også relativt flat, med en helling på omtrent 12 grader, og man antok at den var stabil.

I september samme år gikk et lignende ras bare 2,6 kilometer fra det første.  Denne breen mistet også hele sin nederste del nedover fjellsiden – med en fart på opp til 300 kilometer i timen. Totalt løsnet 83 millioner kubikkmeter is.

Ved hjelp av observasjonsdata fra satellitter kunne forskerne danne seg et bilde av de to rasene, og de kunne beregne for eksempel fart og bremassen som gikk med i rasene.

Illustrasjon: Aru-fjellet og tid for breras

De ser nå en hybrid av den konvensjonelle forståelsen av breras.  Rasene i Tibet denne sommeren passer ikke inn i hovedtypene: De var fra relativt flate breer, de skjedde raskt og hadde stor fart. Rasene var også svært omfattende.

Varm og våt sommer

Denne nye studien gir kunnskap om stabilitet i breer og fare for ras og kan kobles til andre data, for eksempel om klimatiske forhold før skredene skjedde og geologiske forhold i områdene.

Sommeren 2016 var spesielt varm og våt, noe som kan ha medvirket til rasene. Breene fikk stort tilfang av vann, og dette kan ha medvirket til kollapsene, tror forskerne. Undersøkelsene viser ingen klar felles utløsende faktor, men forskerteamet ser noen felles trekk.

Begge isbreene ligger i områder med grunnflate med mye løsmasse, og breene ligger ikke direkte på fast fjell. Breene hadde også det felles at rasene skjedde i en ganske svak helling.

Den internasjonale forskergruppen poengterer også at i Vest-Tibet har det falt mer snø enn vanlig om vinteren de siste årene. Et endret klima kan dermed også ha spilt en rolle i at isbreene blir tyngre med mer snø. Mye smeltevann fra fjellene rundt og fra breoverflaten kan også medføre at isbreene får dårligere feste. Klimaendringer gir usikre tider for isbreer.

Fakta

Kryosfære: Fagterm for vann i fast form på jordoverflaten. Dette omfatter vann i form av isbreer, snø, tele, permafrost eller islagt vann.

Remote sensing: Fjernobservasjon fra satellitter i rommet av for eksempel objekter eller områder på jorda. Satellittene går i bane rundt jorda og gir tilgang på observasjoner over lengre tidsrom, ofte flere år.

Copernicus: EUs program for å bygge opp kunnskap innen jordobservasjon fra rommet.  Programmet består i dag av flere spesialiserte satellitter som måler ulike forhold på jorda.  Nettside: www.copernicus.eu

Alarmerende

Ifølge Désirée Treichler, Adrien Gilbert og Andreas Kääb ved UiOs Institutt for geofag, som er forfattere av en fersk artikkel i Nature Geoscience om dette funnet, er det allikevel oppsiktsvekkende at to slike gigantiske breskred skjer så tett i tid.

– Det er oppsiktsvekkende og nytt at en kombinasjon av alle disse faktorene, som også er usannsynlige for en bre alene, fører til mindre stabilitet i to isbreer på så kort tid som to måneder.

Mest alarmerende, ifølge geoforskerne, er de nye funnene ut fra en geofare-sammenheng. De raske og uventende hybrid-skredene kan bety fare for folk som lever nær isbreer i fjellområder, for dyr og for ødeleggelse av infrastruktur og naturressurser.

Får verdifulle data

Begge brerasene er undersøkt med data fra det europeiske satellittprogrammet Copernicus' satellitter Sentinel-1 og Sentinel-2.  Slike satellittobservasjoner gir dem som forskere på kryosfæren og spesielt innen breforskning gode muligheter til å forstå hva som forårsaket skredene. Copernicus rapporterte  om hendelsene på sine nettsider allerede i oktober 2016.

Forskergruppen bak den nye studien har fått stor oppmerksomhet for sine funn. Artikkelen er fremhevet som forskningsartikkel hos Nature, og Nature Geoscience har den som fremhevet artikkel i månedens utgave. Funnene deres er også omtalt i internasjonale medier, mellom annet i New York Times og Scientific American.

Kontakt:

Andreas Max Kääb, professor ved Institutt for geofag

Den vitenskapelige artikkelen:

Kääb, A., Leinss, S., Gilbert, A., Bühler, Y., Gascoin, S., Evans, S.G., Bartelt, P., Berthier, E., Brun, F., Chao, W, Farinotti, D., Gimbert, F., Guo, W., Huggel, C., Kargel, J.S., Leonard, G.J., Tian, L., Treichler, D. & T., Yao. 2018. Massive collapse of two glaciers in western Tibet in 2016 after surge-like instability. Nature Geoscience, doi:10.1038/s41561-017-0039-7

Emneord: Geofag