Livsvitenskap er UiOs største satsing gjennom tidene

De første spadetakene ble tatt i vår, og huset er ikke innflytningsklart før om fem år, men UiOs største faglige satsing gjennom tidene er allerede i gang. Illustrasjon og foto: Ratio Arkitekter og Kristin Ellefsen/UiO

– Livsvitenskap handler om helse, miljø og bærekraft

– Hvis folk spør meg, sier jeg at det er livsvitenskap hvis det har med helse, miljø og bærekraft å gjøre, sier Carl Henrik Gørbitz. Han er leder for Universitetet i Oslos største faglige satsing noensinne, på nettopp livsvitenskap.

Av Bjarne Røsjø
Publisert 12. aug. 2019

 

Carl Henrik Gørbitz med sykkelen foran byggegropa hvor Livsvitenskapsbygget skal stå ferdig i 2024.
Livsvitenskap-lederen Carl Henrik Gørbitz med to viktige elementer i arbeidsdagen: Byggegropa hvor Livsvitenskapsbygget er i ferd med å reise seg - og en sykkel. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Det har snart gått ett år siden professor Carl Henrik Gørbitz tiltrådte som leder for UiO:Livsvitenskap, så han har for lengst rukket å bli varm i trøya. Og det kan trengs, for dette prosjektet er så stort at fire av universitetets fakulteter har definert livsvitenskap som en kjernevirksomhet – og de fire andre fakultetene har også flere bein innenfor satsingen.

Livsvitenskapsbygget til 6,8 milliarder kroner, som skal stå ferdig til innflytting sent i 2024, blir Norges største forskningsbygg gjennom tidene – med et grunnflate på 66 700 kvadratmeter.

Dette blir ikke bare et bygg, men selve hjertet i den kommende kunnskapshovedstaden Oslo Science City. Derfor var det bare rett og rimelig at det var statsminister Erna Solberg som satt bak spakene 8. februar 2019, da det første grabb-taket skulle tas på anleggsområdet i Gaustadbekkdalen.

Satsingen er allerede i gang

– Men vi går ikke rundt og venter på at Livsvitenskapsbygget skal bli ferdig, for denne satsingen er for lengst i gang. Vi støtter for eksempel allerede livsvitenskap-forskningen gjennom en rekke målrettede utlysninger, understreker Gørbitz.

UiO:Livsvitenskaps største tiltak så langt er de såkalte konvergensmiljøene, som går ut på at forskere kan søke om penger til å finansiere tverrfaglige forskningsgrupper som skal jobbe med å løse store utfordringer relatert til helse og miljø. De seks første konvergensmiljøene ble utpekt i mai 2017, og i mars 2019 fikk åtte nye miljøer tilsagn om finansiering.

– Det kom inn mange gode søknader som imponerte det eksterne evalueringspanelet; vi kunne ha finansiert 15 gode prosjekter hvis vi hadde penger nok. Nå regner jeg med at det kommer en tilsvarende utlysning om et års tid. I mellomtiden skal vi evaluere dem som allerede er i drift, forteller Gørbitz.

UiO:Livsvitenskap finansierer og leder også innovasjonsprogrammet SPARK Norway, som fokuserer på helserelatert livsvitenskap. Dette programmet støtter nå 17 prosjekter, som Gørbitz på sikt venter seg store ting av. Men ikke i dag eller i morgen.

Fakta

UiOs satsing på livsvitenskap

UiO:Livsvitenskap er en tverrfaglig satsing som skal styrke kvalitet og samhandling i forskning, rekruttere, utdanne og utvikle talenter og fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse.

I satsingens egen definisjon står det at «Livsvitskap er ein tverrfagleg vitskap som gir nye og avanserte svar på det gamle spørsmålet om kva liv er og kva aldring og sjukdom er».

Visjonen er at satsingen skal sikre og styrke UiOs internasjonale konkurransekraft innen livsvitenskap.

UiOs Strategi for livsvitenskap ble vedtatt av universitetsstyret i 2014.

Kilde: UiO:Livsvitenskap

– Konvergensmiljøene og SPARK Norway-prosjektene er de største tiltakene våre i dag. Man kunne gjerne ønske at det kom resultater allerede uka etter at man har satt i gang noe, men slik er det jo ikke. Det tar lang tid å skrive søknader, det tar lang tid å gjøre forskning, og det tar lang tid å skrive vitenskapelige publikasjoner. Derfor kan vi ikke vente dramatiske endringer på kort sikt. Men erfaringene er allerede gode! Bare i løpet av de to årene som har gått siden de første konvergensmiljøene fikk finansiering, ser det ut til at tilfanget av genuint tverrfaglige prosjekter øker, sier Gørbitz.

Mye er livsvitenskap, men ikke alt

Og nettopp her er vi ved kjernen av UiOs satsing på livsvitenskap: Den skal være gjennomsyret av tverrfaglighet. Her skal det til tider forslitte honnørordet få et konkret innhold.

– Hvis folk spør meg, så sier jeg at det er livsvitenskap hvis det har med helse, miljø og bærekraft å gjøre. Det betyr at vi spenner over det meste av UiOs virksomhet. Det er selvsagt ikke alt som er livsvitenskap, men det er mye som er det!

Poenget er uansett at UiO satser på livsvitenskap for å få ny innsikt i hva liv er og for å løse samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Levende organismers struktur og funksjon, diagnostisering, forebygging og behandling av sykdommer, antibiotikaresistens, bærekraftig forvaltning av naturressurser, omstillingen til en grønnere økonomi, bedre forståelse av aldring: Alt dette er viktige livsvitenskapstemaer, hvor utfordringene er så store at forskere fra avgrensede fagfelt kan komme til kort.

– Innen livsvitenskapen utvikler vi ny kunnskap ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye, avanserte analysemetoder fra fag som matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Vi bruker også samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag for å forstå livsvitenskap i et helhetlig samfunnsperspektiv, sier Gørbitz.

– Når forskere fra ulike fagfelt kommer sammen, blir de plutselig mer oppmerksomme på at den kompetansen de har også er interessant for forskere utenfor deres eget fagfelt. Og det kryr jo av eksempler på hvor viktig dette er. Jeg var for eksempel nylig på en konferanse for kreftforskere, og der var nesten alle deltagerne statistikere og matematikere med kompetanse på maskinlæring. Professor i statistikk Arnoldo Frigessi jobber blant annet med å lage modeller for hvordan man kan bruke kreftmedisin på en mest mulig effektiv måte, forteller Gørbitz.

Tverrfaglig innsats, grensesprengende svar

Fahri Saatcioglu er professor ved Institutt for biovitenskap
Livsvitenskap: Professor Fahri Saatcioglu fant en ny mulig behandling mot prostatakreft. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

– Ved å jobbe tverrfaglig får vi nye og grensesprengende svar på spørsmål hvor én enkelt angrepsvinkel og fagdisiplin alene ikke bringer oss videre. Du kjenner sikkert begrepet siloer, vårt mantra er at folk skal ut av siloene! Vi vil isteden bringe folk med komplementær kompetanse sammen, slik at de kan jobbe i fellesskap med de store og globale utfordringene som verden har i dag, understreker Gørbitz.

– På universitetet snakker vi ofte om «de på den andre siden av Blindernveien». Jeg kommer selv fra Kjemisk institutt på nedsiden av Blindernveien, men i løpet av det siste året har jeg hatt mer å gjøre med humanister – fra den andre siden av Blindernveien – enn i de 20 foregående årene. Det har vært veldig interessant, og jeg ser helt tydelig at vi har stort potensiale for å gjøre enda flere ting sammen.

Carl Henrik Gørbitz tilføyer at tverrfaglighet ikke skal gå på bekostning av den tunge ekspertisen innenfor de ulike akademiske disiplinene.

– Det kommer aldri til å bli slik at alle skal lære litt om alt; det blir ikke interessant. Hvis vi går ti år frem i tid, har vi fortsatt minst like gode fagfolk innenfor disiplinene som vi har i dag.  Men disse dyktige fagfolkene kommer til å ha mer kunnskap om hva andre forskere driver med. Da blir det mer naturlig å strekke ut en hånd og ta kontakt, understreker han.

– Vi skal holde løftene!

Livsvitenskapsbygget skal altså innvies sent i 2024, og Gørbitz lover at det skal jobbes hardt for å gjøre både bygget og satsingen til en suksess.

– Vi har lovet ganske mye, og vi skal innfri de løftene! Vi skal for eksempel utvikle UiO til et kraftsenter innenfor livsvitenskap ikke bare i Oslo-regionen, men i Norge. Vi skal også utvikle samspillet mellom utdanning og næringsliv og støtte helserelatert innovasjon og gründervirksomhet. Vi skal trekke det fremtidsrettede næringslivet inn i bygget, hjelpe unge mennesker til å komme ut i arbeidsmarkedet og så videre. Det blir travle dager, sier Gørbitz – og ser ut som om han gleder seg.

Ingen problemer med varmen

Tre tverrfaglige forskere: Paul Wenzel Geissler, Knut Breivik og Katrine Borgå.
Livsvitenskap: Naturvitere og samfunnsforskere går sammen i kampen mot miljøgiftene. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Carl Henrik Gørbitz har forresten aldri hatt problemer med å holde seg varm i trøya, for den spreke 58-åringen pleier å bruke sykkel når han skal på møter rundt omkring i Oslo-gryta. Sykkel er nemlig raskere enn både bil, buss og T-bane i de fleste tilfeller. Han brukte for eksempel bare 15 minutter på strekningen fra Sogn Arena til Lysaker, der han skulle presentere UiO:Livsvitenskap for Bayer-konsernet. Så tok det 23 minutter tilbake igjen, på grunn av oppoverbakken fra Lysaker –  men det var ikke en svettedråpe å se da Gørbitz var tilbake på kontoret.

Carl Henrik Gørbitz innrømmer at han stusset litt første gang han hørte ordet «livsvitenskap» på norsk for ca. ti år siden. I 2010 skrev Dagsavisen at «Livsvitenskap – ordet er unektelig rart», og noen trodde visstnok at ordet hadde noe med alternativbevegelsen å gjøre. Men i 2015 konstaterte medisin-professor Erlend Hem i Tidsskrift for Den norske legeforening at ordet er blitt godt etablert på norsk, og fire år senere er dette enda mer sant.

– Den første gangen jeg hørte ordet, tenkte jeg straks at det måtte være en fornorskning av ordet life science, som lenge har vært et etablert begrep på engelsk. Det neste jeg tenkte var «Hvorfor ikke?», og etter hvert er begrepet blitt mer og mer innarbeidet. I dag er begrepet selvfølgelig i alle fall for oss ved UiO, og min spådom er at også folk flest om få år har mye mer forståelse for hva begrepet inneholder enn de har i dag.

Carl Henrik Gørbitz runder av med å love at UiOs satsing ikke bare skal gjøre seg bemerket i Norge, men også internasjonalt.

– Universitetet i Oslo er et bredde-universitetet, men vi har også utrolig mange dyktige forskere som jobber i verdensledende miljøer på sine fagfelt. Disse forskerne publiserer allerede mye internasjonalt, og de kommer til å markere seg enda sterkere i fremtiden.

– Og så er det jo selvsagt slik at både Livsvitenskapsbygget og satsingen for øvrig er tunge initiativer. Men dette kommer til å skape viktige resultater. Du kan skrive at vi har tenkt å levere mest mulig livsvitenskap for de penga vi bruker!