Så langt har oljebransjen nøyd seg med å ta opp olje fra konvensjonelle karbonat- og sandsteinsreservoar. Men ny forskning på forvitring av grunnfjellet under sedimentene på Utsirahøyden viser at det også kan være mulig å ta opp olje fra forvitret granitt.
– En stor del av grunnfjellet er ikke tett, men porøst, nesten som en Stratos-sjokolade. Det betyr at oljen kan trenge inn i porene, sier Lars Riber, forsker ved Institutt for geofag.
Utsirahøyden midt i smørøyet
Utsirahøyden ligger midt i de store oljefeltene i Nordsjøen, rundt 20 mil vest for Stavanger. Denne høyden er aktuell for oljeutvinning og huser også de store oljefeltene Johan Sverdrup og Edvard Grieg.
Her er det funnet olje i hovedreservoaret, men i 2009 ble det også funnet olje i grunnfjellet under.
Riber har siden 2011 studert reservoaregenskapene til grunnfjellsbergartene på Utsirahøyden for å forstå disse prosessene bedre.
– Man hadde allerede på 70-tallet en anelse om at det kunne være porøse grunnfjellsbergarter dypt under havbunnen i Nordsjøen, men den gang hadde man ikke finansiering til å gå videre med det. Dermed ble ikke reservoarpotensialet i grunnfjellet undersøkt videre.
Oljefjellet var en fjellrygg på land
I Trias–Jura-perioden for 241 til 145 millioner år siden, var Utsirahøyden trolig en fjellrygg. Nå ligger den begravet rundt to kilometer under havbunnen.
– Den gang lå Norge lenger sør enn nå og hadde et subtropisk klima som kan sammenlignes med det sørøstlige USA i dag, sier Riber, som påpeker at det er mye vi ikke vet om de geologiske prosessene i juratiden.
Bergarter som blir utsatt for slike klimaforhold, vil forvitre som følge av kjemiske reaksjoner mellom berget og regnvannet som trenger ned i sprekker.
Opprinnelige mineraler brytes ned og nye dannes - blant annet leiremineraler.
– Samtidig ser vi at bergarter som tidligere var kompakte og tette granitter, ble til et porøst materiale, også kalt regolitter. Og i disse kan da væske som vann eller olje lagres eller strømme gjennom.
Dette kan i neste omgang føre til at man får mer opp av en oljebrønn enn tidligere – noe som kan være både kostnads- og miljøbesparende.
Samarbeid med Lundin Norway
I doktoravhandlingen sin fra i fjor, som er et samarbeid mellom Institutt for geofag og oljeselskapet Lundin Norway, sammenlignet Riber funnene fra det forvitrede fjellet på Utsira-høyden med tilsvarende forvitringsprofiler (regolitter) fra landområder i Sør-Sverige og Bornholm.
– I Georgia i USA har vi sett moderne regolitter som har den samme utviklingen som det vi ser i kjerneprøvene fra grunnfjellet fra Utsirahøyden.
Han mener én måte å lære om fortidens klima på, er å undersøke hvor i verden man i dag finner samme type forvitring som i kjerneprøvene fra Utsirahøyden.
– Kaolinitt er et eksempel på et leiremineral som ikke dannes ved overflateforvitring i Norge i dag på grunn av det kalde klimaet. Men det ble dannet da klimaet var mildere og fuktigere.
Tunnel-planlegging og planter
Riber mener ytterligere forskning på slike grunnfjellbergarter i Norge vil kunne gi mer kunnskap om hvordan klimaet var i tidligere tider og hvilke vekster man hadde den gang.
– En av opponentene mine på disputasen, professor Steven Driese fra Baylor University i Texas, syntes dette var så interessant at han ville forske videre på vårt materiale. Han mener å kunne se røtter i de kjerneprøvene av grunnfjellet vi har sendt. Kanskje kan det føre til at vi vil finner ut mer om plantelivet den gang – og de historiske prosessene forøvrig.
Samtidig mener han kunnskap om hvordan grunnfjell forvitres også vil være nyttig i planlegging av tunneler i Norge.
– Porøse og leirrike bergarter kan skape trøbbel for tunnelbygging og utgjøre en sikkerhetsrisiko. Mer kunnskap om forvitring av grunnfjell kan derfor ha stor betydning, mener Riber.
Mer informasjon:
Altered basement rocks on the Utsira High and its surroundings, Norwegian North Sea
