Image
Flere gelada-aper. Den ene har gress stikkende ut av munnen.

Gelada-aper er den eneste kjente gresspisende apen. Foto: Jeffrey T. Kerby

Når geladaapene er gode venner, kan det spores i avføringen

Har du noen svært gode venner? Da er sjansene store for at dere deler mer enn bare vennskapet, skal vi tro denne apestudien.

Hvor gode venner skal man være før man deler tarmbakterier? Forskerne som tok fatt på denne studien lurte på hva det er som påvirker mikrobiomet – altså alt som lever i tarmen som ikke er en del av deg. Det viser seg at det som lever i tarmen blir påvirket av kosthold, årstid, men også av hvem man omgår.  Hvis du umiddelbart tenker at apene i studien har en seksuell relasjon, eller at de liker å snuse hverandre i rompa, så er ikke det utenkelig at det er en del av bildet. Men venneflokkene som er studert, består av hunner.

Fulgte aper i 15 år

Feltarbeidet bak studien er gjort av forskere som har fulgt en flokk med geladaaper  (Theropithecus gelada), i 15 år. Forskerne har studert de sosiale strukturene i flokken, og har god oversikt over hvem som er venner, har barn sammen og hva de foretar seg. De har til og med et navn for hver og en av de 200 apene i flokken. Flokken er delt opp i mindre grupper, kall det gjerne vennegjenger. Vennegjengene spiser og sover sammen. 

En flokk med geladaer som sitter samme. Bildet er tatt av  Jeffrey T. Kerby.

De norske forskerne med Pål Trosvik og Eric de Muinck ved Institutt for biovitenskap i spissen, samarbeidet med de amerikanske forskerne Nga Nguyen og Peter Fashing ved California State University om studien. Målet var å finne ut hvordan mikrobiomet i tarmen blir påvirket. Apeforskerne bak feltarbeidet ble med. De samlet avføring og sendte informasjon om hvem som var venner. Geladaaper sitter gjerne sammen og spiser gress, blomster og urter. Siden alle apene i flokken spiser det samme kunne forskerne utelukke variasjoner i dietten som årsak til variasjon i mikrobiomet. Forskerne fant ut at apene som spiste og sov sammen i større grad delte de samme bakteriene i tarmen, enn de apene som ikke omgikk hverandre så mye.

En flokk med geladaaper som beveger seg over en gresslette. Bildet er tatt av  Jeffrey T. Kerby.

Den eneste gresspisende apen

Geladaapen er den eneste nålevende apearten som spiser gress. Til tross for dette er tarmsystemet deres ganske likt vårt og andre aper. Sauer og andre dyr som spiser gress har som regel egne fermenteringsmager for å kunne fordøye plantematerialet. Hvordan disse apene fikk til dette uten fermenteringsmage var også noe forskerne ønsket å se nærmere på.

– Det er rart, for det krever en del tilpasning for å kunne leve av gress, forklarer Trosvik. 

Gress er nokså tungt å fordøye. Det er en av årsakene til at drøvtyggere har en såkalt «rumen», en egen mage til nedbrytning av fiber. Noe slikt har ikke geladaapene, så forskerne ønsket å finne ut hvordan disse apene, som likner andre aper, likevel kan leve av gress? 

Forskerne fant at geladaapene har mye større mangfold i bakteriene i tarmen enn det vi har. Geladaapenes mikrobiom har flere fellestrekk med mikrobiomet hos sau, med bakterier som bryter ned tungt fordøyelig gressfiber, slik som bakteriegruppen Fibrobacteres, som er vanlig hos drøvtyggere. Bare 10 prosent av bakteriene i geladaapenes tarm kunne gjenkjennes på slektsnivå. Med andre ord finnes det sannsynligvis en del ukjente bakterier her. 

Foto av en bale. Disse apene foretrekker å spise bambus. Bildet er tatt av Nik Borrow og ligger ute på Flickr. Bildet er gjenngitt med lisesn CC BY-NC 2.0.

Forskning på mikrobiomet hos flere arter

Pål Trosvik og de andre som bidro i studien så ikke bare på geladaapene, men også på baleaper (Chlorocebus djamdjamensis) og to arter av grønnaper (Chlorocebus aethiops og Chlorocebus pygerythrus). Baleapene ble studert i tre ulike områder, med ulik grad av menneskelig påvirkning. Ifølge Trosvik var forskerne nysgjerrige på å finne ut hvordan apenes mikrobiom ble påvirket av vår aktivitet. Baleapene spiser aller helst bambus. Av områdene som ble studert hadde ett svært lite bambus, og baleapene måtte finne andre ting å leve av. I det andre området var det noe bambus, og i det siste området var det intakt urskog. Dermed kunne forskerne studere en gradient av påvirkning. I tillegg sammenliknet de påvirkningen med grønnapene. Disse to artene er ikke like avhengige av å spise kun én ting, derfor tenkte forskerne at de kanskje ikke ble påvirket av mennesker på samme måte. Forskerne samlet prøver gjennom et helt år. Da kunne de se hvordan bakteriene i tarmen varierte gjennom ulike årstider. 

– Vi så at det var stor sesongavhengighet i mikrobiomet. De tilpasser hva de spiser til sesongen, men det er greit at det ble bekreftet, forteller Trosvik. 

Ifølge ham er det interessant å vite mer om variasjonen i mikrobiomet hos ville dyr. 

– Vi mennesker er omnivore og spiser nesten alt, men vi vet at medisiner og livsstil kan påvirke mikrobiomet ganske mye. Hos ville dyr er det litt mer homogent, forklarer han. 

Foto av en grønnape med en pappkartong i hånden. Bildet er tatt av Stig Nygaard og ligger ute på Flickr, gjenngis med lisens CC BY 2.0

Menneskelig påvirkning finnes selv i tarmen hos ville dyr

Til tross for dette så forskerne at menneskelig påvirkning hadde mye å si for mikrobiomet hos baleapene. Dess nærmere mennesker de bodde, jo mer påvirket var de. Forskerne så også at de baleapene som bodde nærmest mennesker hadde mindre årstidsvariasjon. Grønnapene så ikke ut til å være like påvirket, trolig fordi de hadde et mindre spesialisert kosthold i utgangspunktet.

– Andre studier har vist at sjimpanser i dyrehager har et annet mikrobiom enn ville sjimpanser. Dyrehagesjimpanser har et mikrobiom som likner mer på vårt, forklarer Trosvik. 

Hva dette vil ha å si for disse artene er uvisst, men det er et poeng å kartlegge det mener Trosvik. Det meste av forskningen som gjøres på mikrobiomer er rettet mot mennesker. Det å forstå hvordan mikrobiomet formes av økologi hos ville dyr kan hjelpe oss å forstå grunnleggende prosesser som ikke nødvendigvis kan observeres i biomedisinske studier.

Les forskningsartiklene her: 

Trosvik, P. , de Muinck, E.J. , Rueness, E.K. et al. Multilevel social structure and diet shape the gut microbiota of the gelada monkey, the only grazing primateMicrobiome, May 2018.

Trosvik, P. , Rueness, E.K. , de Muinck, E.J. et al. Ecological plasticity in the gastrointestinal microbiomes of Ethiopian Chlorocebus monkeys. Scientific Reports  8January 2018).