Image
""

– Det har gjort veldig inntrykk å snakke med kreftpasienter, sier forfatter Åsmund Husabø Eikenes. Foto: Tove Breistein

– Det blir stadig mer krevende å være kreftpasient

Med mer individuell kreftbehandling er det ikke lett for pasientene å henge med. Åsmund Eikenes håper han kan hjelpe dem med ny bok.

For et par tiår siden dukket det med jevne mellomrom om overskrifter som «Kan ha løst kreftgåten» og «Et skritt nærmere kreftgåten». Dem er det ikke så mange av lenger.

Det er ikke fordi det ikke er gjort fremskritt. Tvert imot. Det er heller fordi det viktigste gjennombruddet siden den gang er at det er meningsløst å snakke om kreft i entall.

– Det store gjennombruddet fra de siste 20 årene er nettopp at det ikke er bare én gåte, sier Åsmund Husabø Eikenes.

– Man har gått fra å beskrive kreftsvulstene etter plassering i kroppen til å se inn i kreftsvulstene og heller sortere dem på en ny måte på tvers av hvor i kroppen de sitter. Svulster i et bryst kan være mange forskjellige typer, sier han til Titan.uio.no.

Eikenes har nettopp gitt ut boka Ny kunnskap om kreft – på veg mot framtidas kreftbehandling.

Samarbeid mellom mange disipliner

Han har oppsøkt kreftforskere over hele landet og fra flere ulike fagdisipliner. Det er nemlig ikke bare leger og medisinere som forsker på kreft.

– Kreftforskningen er et stort fellesskapsprosjekt. Det ser man tydelig med inntoget av klassiske naturvitenskaper. Nå er det tverrfaglige team der matematikere, fysikere, biologer, informatikere og medisinere jobber sammen, forteller Eikenes, som selv har en doktorgrad om celledeling og kreft fra Radiumhospitalet.

Som eksempler på denne tverrfagligheten nevner han utvikling av sensorteknologi og bruk av kunstig intelligens og maskinlæring.

Matematikk og statistikk

Pålitelige tester av blodprøver, som er enkle å bruke og som gjerne kan gi raske svar på mange spørsmål, er veldig viktige for å kunne gi best mulig behandling.

– De må være sensitive, så de bare plukker opp det de skal. De må respondere på små mengder, de må kunne brukes repetitivt, og de må ikke ta for lang tid. Veldig mye av dette handler om teknisk optimalisering, sier Eikenes.

– Da trenger vi matematikere og statistikere for å velge ut hva vi skal måle og for å finne ut hva svarene betyr. Det er store potensielle feilkilder, og det er lett å bomme.

Kunstig intelligens og maskinlæring

Alle prøvene som tas av kreftpasienter og svulstene deres, er fulle av data. Her er allerede selvlærende dataprogrammer i full gang med å bistå forskerne.

– Vi får altfor mye informasjon fra kreftcellene til at et menneske klarer å tolke og bruke det til noe, sier Eikenes.

Derfor prøver man å gi en kunstig intelligens tilgang til all informasjonen og la den fortelle hva den ser.

– Kanskje dukker det opp noe vi ikke visste var relevant. Maskinen kan se at denne pasienten ligner på en fra den andre siden av jorda som forskeren ikke kunne vite om.

– Maskinen kan se mønstre, koble ting sammen, filtrere bort støy og løfte fram ting som er relevant, ting som er altfor komplekst til at mennesker får det til.

Datamaskinene har selvfølgelig sine begrensninger. (Det kan du for eksempel lese mer om her: Svakheter ved kunstig intelligens avslørt av matematikere.)

– Da dukker de klassiske utfordringene med kunstig intelligens opp. Vi vet ikke helt sikkert hva de ser, vi vet ikke helt hva som skjer og om resultatet er til å stole på. Vi vet ikke helt om vi tør å bruke det opp mot pasienter ennå, sier Eikenes.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Det blir mer krevende å være pasient

I Ny kunnskap om kreft møter vi også folk som er rammet av kreft.

– Det har gjort veldig inntrykk å snakke med pasientene. Det har vært viktig for meg og avgjørende for boka.

Han håper også de kan få utbytte av boka.

– Det blir stadig mer kunnskapskrevende å være kreftpasient. Det er en del som ikke klarer å ta til seg kunnskapen og forstå hva som skjer, sier Eikenes.

Når det ikke lenger er snakk om én kreftgåte, blir behandlingen mer og mer tilpasset den enkelte pasienten. 30.000 pasienter betyr 30.000 ulike behandlinger.

– Det er et behov for en oversikt og kontekst, et rammeverk, for å forstå det man opplever og møter i kreftbehandling. Mitt mål med boka har vært å trekke de store linjene, gi et fellesfundament for forstå mer, utforske nye ting, gi noen knagger for å hekte ting sammen, sier Eikenes.

– Dette er ting som kan være litt vanskelig å forstå hvis man ikke kjenner feltet.

Kontakt:

Åsmund Husabø Eikenes, førstelektor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Les mer om kreftforskning på Titan.uio.no:

Tarmkreft: Kunstig intelligens kan redusere feilbehandling

Undersøker om kreft kan kobles til cellenes «gjenbruksstasjon»

Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi