– Jeg følte at jeg tålte depresjon bedre enn bekymringen over om medisinen påvirket ungen.

Åtte av ti gravide i Norge har behov for ulike legemidler. Til tross for at så mange gravide går på faste medisiner er gravide kvinner ofte ekskludert fra kliniske studier. I gjennomsnitt tar det 27 år å skaffe god dokumentasjon på om et legemiddel som brukes under graviditet er sikkert. De fleste av studiene fokuserer på fødselsvekt og korttidskonsekvenser. Derfor vet vi fremdeles lite om langtidskonsekvensene av medisinen – både av å ta den, men også konsekvensene av å la være.

– Jeg følte at jeg tålte å være deprimert, mer enn jeg tålte bekymringen over om det påvirket ungen, sier Kristina Kristiansen. Hvis jeg hadde fått en unge som hadde vært plaget med et eller annet, adferdsvansker, lese- og skrivevansker, forsinket utvikling, eller hva som helst – epilepsi? Kanskje ungen min hadde fått kreft som 10-åring? Da hadde jeg tenkt at det var fordi jeg tok antidepressiva. Det å gå med den bekymringen resten av hennes liv, virket så farlig at jeg ikke kunne ta den sjansen forklarer hun.

Antidepressiva er ikke regnet som en farlig klasse av medisiner, men mange slutter likevel

I Norge bruker ca. 1,5 prosent av alle gravide kvinner antidepressiva under svangerskapet. Dette tilsvarer om lag 800 graviditeter årlig. I likhet med Kristina er det derfor mange kvinner som må velge mellom å ta medisin, eller la være, når de finner ut at de er gravide. Dessverre er det ikke alle som får like god hjelp til å ta valget.

– Noen leger er godt oppdaterte og gir råd, men ikke alle. Noen vil råde alle kvinner som går på antidepressiva til å slutte. Kvinner som går til spesialister som også er gode på svangerskap, vil få mer informasjon om fordeler og ulemper ved å ta medisinen og risikoen for barnet. De tar mer informerte valg. Det er viktig for oppfølgingen, sier professor i farmasi, Angela Lupattelli, ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på hvordan kvinner som tar antidepressiva blir fulgt opp når de blir gravide, hvilke valg de tar med tanke på medisinering og hvorfor. I tillegg har hun og andre forsket på hvilke konsekvenser medisinene får på kort og lang sikt.

– Antidepressiva er generelt ikke regnet som en farlig klasse av medisiner, sier hun.

Det er også en risiko å ikke ta medisin

Kristina var en av deltakerne i Lupattellis studie, og sa ja til å bli intervjuet, blant annet fordi hun håper at oppfølgingen av gravide kan bli bedre i fremtiden.

– Jeg har vært plaget med tilbakevennende depresjoner mesteparten av livet, forteller Kristina. Jeg følte ikke at å ta antidepressiva var et reelt alternativ. Både fordi jeg synes det var skummelt for hvordan det kunne påvirke barnet, men også fordi jeg vet at depresjonene går over igjen. Men de depresjonene jeg hadde da jeg var gravid var verre enn de jeg har hadde hatt tidligere.

Hun hadde sagt ifra til Helsestasjonen at hun hadde vært plaget av depresjoner, men hun opplevde likevel at hun ikke kunne få noen hjelp før depresjonen var et faktum.

I Lupattellis studie så de at noen av dem som sluttet med medisiner under svangerskapet fikk problemer etter fødsel:

– Noen kvinner påpekte at de vet om risikoen ved depresjon. De er redde for å bli deprimerte etter fødsel, sier Lupattelli. For noen av dem som sluttet på medisin ble tiden etter fødsel vanskelig. En av dem sa at hun ikke kunne smile til barnet sitt.

Lupattelli forklarer at depresjon etter fødsel kan påvirke tilknytningen mellom mor og barn negativt. Likevel er det ikke alle som trenger å ta antidepressiva under svangerskapet.

– Vi ser at hvordan medisinen virker på kvinnen, hvor alvorlig tilstanden er, og hvilken risiko medisinen utgjør for barnet, er faktorer som bør vurderes før man velger å slutte på medisin, sier Lupattelli.

Noen tar antidepressiva uten at det har effekt

– Noen av kvinnene tar svært lave doser av medisinen, og kan slutte uten at det får negativ effekt. Noen av dem tar også medisin uten at de egentlig trenger det lengre, forklarer Lupattelli.

Det er heller ikke alle som har effekt av medisinen, men som går på den likevel. Den samme medisinen virker nemlig ikke på alle, og det kan være genetiske årsaker til det:

– Vi prøver å forstå om kvinnen er genetisk disponert for å ha effekt av medisinen, sier Lupattelli. Da kan vi gi råd om hva som er det tryggeste alternativet for barnet. Det medisinske rådet er i utgangspunktet at man skal ta den medisinen man går på hvis den virker.

Samtidig understreker hun at de kvinnene som trenger medisinen og har effekt av den, bør ta den:

– Ubehandlet sykdom er også en risiko for barnet. Lav fødselsvekt og for tidlig fødsel er en risiko hos gravide som lider av angst og depresjon, sier Lupattelli.

Graviditet – fokus på alt som er sunt og naturlig

Lupattelli mener at noe av årsaken til at mange gravide er redde for å ta medisin, handler om hvordan helsepersonell snakker om risiko:

– Hvis man sier at risikoen for bivirkninger er fem av hundre som tar medisinen, så bør man heller snu på det og si at 95 av 100 er trygge, forklarer hun.

Kristina legger til at det er mye fokus på hva som er naturlig når man er gravid:

– Jeg tror det handler litt om at det er en del fokus på at alt skal være så sunt og naturlig. Vi glemmer ofte i dagens samfunn at det er naturlig å dø av ganske mange sykdommer, sier hun.

Pakningsvedlegget skremmer mer enn det opplyser

– Snakk med lege eller apotek før du tar dette legemiddelet dersom du er gravid, ammer, tror at du kan være gravid, eller planlegger å bli gravid. Hvis nødvendig kan paracet brukes under graviditet, leser Kristina fra pakningsvedlettet til legemiddelet paracet.

Lupattelli bekrefter at pakningsvedlegget kan være vanskelig å forstå:

– Kvinner blir redde når de leser pakningsvedlegget, også for vanlige medisiner som paracet. Derfor har vi kilder som tryggmammamedisin.no for å gi råd.

Lupattelli sier at vi fremdeles har et stykke igjen, men hennes ultimate mål er en veileder for alle medisiner slik at gravide kvinner kan vurdere nytte mot risiko og ta et informert valg:

– Det ultimate målet er å samle all kunnskap fra litteraturen og utvikle et verktøy hvor kvinner kan få oversikt over fordeler og risiko ved å ta medisiner, slik at de kan ta informerte valg.

– Kristina, og alle andre kvinner som henne, skal være i fokus. Derfor er brukermedvirkning og Kristinas stemme så viktig, avslutter professor i farmasi, Hedvig Nordeng.