Menstruasjonsforstyrrelser kan komme fra vanlige legemidler

Endringer i menstruasjonsblødningene er en vanlig reaksjon på hormonendringer under pubertet, graviditet, fødsel, amming, og overgangsalderen. Men endringer i mensblødningene kan også være tegn på sykdommer og som nå nylig vist, også av legemidler og vaksiner. De bør derfor ikke ignoreres.

Prevensjonsmidler brukes til å behandle menstruasjonsblødninger

Professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, Hedvig Nordeng, forteller at medisingruppen som oftest brukes ved problematiske menstruasjonsblødninger hos kvinner er prevensjonsmidler.

– P-piller er viktige og brukes ofte til å behandle kraftige, smertefulle, langvarige eller veldig uregelmessige blødninger sier Nordeng.

Det er kjent at de fleste prevensjonsmidler for kvinner påvirker mensblødningene. Det som ikke er kjent er at andre legemidler kan gi menstruasjonsforstyrrelser.

Det viser hvor viktig det er å melde bivirkninger. Særlig er vi opptatt av å få vite om alvorlige bivirkninger, men også uventede bivirkninger.

Professor i farmasi, Hedvig Nordeng

Ibux kan føre til mageblødninger og redusert fertilitet

En stor gruppe legemidler som kan gi blødninger er såkalte NSAIDs: Non-steroidal Anti-inflammatory Drugs. Smertestillende og betennelsesdempende medisiner som Ibux eller Naproxsenl, tilhører denne medisin-kategorien.

– NSAIDene kan også påvirke menstruasjonssyklusen, forteller Nordeng. Dette er  medisiner som man får kjøpt over disk, og som veldig mange bruker. Slike medisiner kan  påvirke eggløsning, og da i ytterste konsekvens kvinners fertilitet. Dette er ikke lett å studere. Siden både medisinene og syklusforstyrrelser er så vanlig, sliter vi med å tallfeste dette nøyaktig, forteller hun. NSAID-indusert infertilitet er beskrevet i litteraturen hos om lag tjue kvinner, kanskje flere.

Ved å se på fertiliteten til kvinner som tar et legemiddel kan forskere se at enkelte legemidler gjør det vanskeligere å få barn.

– Kvinner som utredes for fertilitetsproblemer blir alltid spurt om det er medisiner de tar fast, eller tar mye, og da vil de bli anbefalt å ikke ta NSAIDs, sier Nordeng. Ved behov for smertestillende bør legemidler med paracetamol være førstevalg. 

 Antipsykotiske legemidler påvirker eggløsningen

Nordeng forteller at også antipsykotiske legemidler påvirker kvinner annerledes enn menn. Disse kan gi forstyrrelser i hormonsystemet. De påvirker ikke nødvendigvis blødningene, men eggløsningen. Spesielt gjelder det eldre antipsykotiske legemidler. Nordeng forteller at nyere legemidler har en bedre bivirkningsprofil med hensyn til fertilitet.

–  Andregenerasjonspsykotika, altså nyere antipsykotika, gir mindre grad av eggløsningsforstyrrelser, forteller Nordeng. Kjennskap til bivirkningsprofilen av legemidler med tanke på menstruasjon, fertilitet, svangerskap og overgangsalder, burde vies større oppmerksomhet, sier hun.

Covid-19-vaksinen påvirker blødninger, men det kan andre vaksiner også

Nordeng sitter  i EUs bivirkningskomite hvor bivirkningene etter Covid-19-vaksinene diskuteres på europeisk nivå. Hun forteller om en lang prosess og en grundig gjennomgang av alle tilgjengelige bivirkningsdata både innrapportert fra pasienter og fra studier designet til å undersøke menstruasjonsforstyrrelser.

– Data fra norske bivirkningsmeldinger var veldig nyttige i disse diskusjonene, sier hun.

– Europeiske legemiddelmyndigheter konkluderte at kraftige menstruasjonsblødninger var en mulig bivirkning. Den er jeg enig i. De fleste tilfellene av menstruasjonsforstyrrelser har heldigvis vært mindre alvorlige, sier hun.

Siden menstruasjonsforstyrrelse kan være en bivirkning av koronavaksinen, kan kvinnene som opplever det ha krav på erstatning, Enkelte kvinner med kraftig og langvarige blødninger har fått innvilget  pasienterstatning i Norge, sier hun.

Nordeng forteller at avgjørelsen til Europeiske legemiddelmyndigheter  førte til at preparatomtalen og pakningsvedlegget ble oppdatert.

– Det viser hvor viktig det er å melde bivirkninger. Særlig er vi opptatt av å få vite om alvorlige bivirkninger, men også uventede bivirkninger, sier hun.

Blødningsforstyrrelsene som ble meldt inn er et eksempel på sistnevnte. Hvorfor vaksinen har forårsaket blødningsforstyrrelser hos noen kvinner diskuteres fremdeles, men en teori er at det kan ha sammenheng med immunresponsen. 

– Det har vært kjent fra tidligere at influensavaksine også kan gi blødningsforstyrrelser, men det har ikke vært mye fokus på det, sier Nordeng.

Hun sier videre at forskerne har lært mye fra vaksineringen mot Covid-19. Det har aldri før har blitt vaksinert så mange voksne mennesker, så raskt.

– Derfor er det naturlig at vi får tilbakemeldinger om flere bivirkninger, men det viser egentlig at systemet fungerer. Det har vært en kollektiv innsats for å få bedre oversikt og kunnskap om bivirkninger på rekordtid, sier hun.

Og selv om det er funnet sammenheng mellom blødningsforstyrrelser og koronavaksine, er det ikke sett noen sammenheng mellom koronavaksine og spontanabort. Gravide anbefales koronavaksinering for å beskytte seg selv og barnet.

Alle blodfortynnende medisiner kan gi blødninger

Nordeng forteller at alle medisiner som virker blodfortynnende kan gi blødninger som bivirkning. Det gjelder både menn og kvinner.

– Får kvinner som tar for eksempel blodfortynnende medisin beskjed om at blødninger kan være en bivirkning?

– Ja, de vil nok få beskjed om de vanligste bivirkningene. Men om det påvirker menstruasjonen eller fertiliteten vil nok ikke være et vanlig tema, fordi det er lite studert. Det er viktig å huske på at dersom en kvinne blir satt på blodfortynnende legemidler vil det være gode grunner til det, for eksempel så kan  hun ha hatt blodpropp. Da vil fordelene med å behandle veie tyngre enn mulige bivirkninger, sier Nordeng.

Mensturasjonsforstyrrelser kan skyldes mange faktorer

I perioder i livet er det helt normalt med menstruasjonsforstyrrelser og store variasjoner i syklusen. Dette gjelder særlig i puberteten, og når kvinner når overgangsalderen. Nordeng minner om at det også er flere ting som kan påvirke hormonbalansen, slik som underliggende sykdom eller infeksjoner.

– Spiseforstyrrelser eller svært hard trening over tid kan gjøre at hormonbalansen blir satt ut av spill og man kan miste menstruasjonen, sier Nordeng.

Plutselige og uventet kraftige blødninger også kan være en spontanabort. Det er ikke alle som merker at de har blitt gravide og men oppdager det når de spontanaborterer, forklarer hun.

– Spontanabort er veldig vanlig, og vanligere enn man kanskje tror. Om lag en av fem graviditeter  ender med spontanabort, sier Nordeng.

Dersom en kvinne opplever unormale menstruasjonsblødninger, råder Nordeng til å følge det opp med helsesøster eller lege:

– Er man i tvil, og opplever at det er store forskjeller fra det man har vært vant til, eller at det er så vondt og mye at det går det ut over livskvaliteten, da bør man ikke være redd for å spørre helsepersonell, sier hun.

Hun tipser om at det finnes apper som gjør det enklere å holde styr på egen syklus:

– En må selv være sin egen detektiv. Det er du som kjenner kroppen din best. 

Nordeng sier at det er viktig at helsepersonell forklarer og lytter ved spørsmål om menstruasjonsplager, medisiner og bivirkning. Det kan være en trygghet å vite at hva som er normale menstruasjonsblødningene er svært ulikt. Dersom menstruasjonsblødningene  er veldig kraftige og smertefulle og forringer livskvaliteten, vil det også være nyttig å vite at dette kan behandles med medisiner.

Ikke vær redd for å melde bivirkninger

Nordeng forklarer at bivirkningsmeldingene etter koronavaksinen viste hvor viktig det var at pasientene sa i ifra:

– Menstruasjonsforstyrrelsene ble først rapport spontant fra pasientene selv, men nå er det satt i gang flere formelle studier, forteller hun.

Nordeng håper at kvinner selv, forskere, legemiddelprodusentene, og helsepersonell vil være mer oppmerksomme på menstruasjonsforstyrrelser som bivirkning. I tillegg mener hun at det generelt må bli mer fokus på at bivirkninger ikke er det samme hos kvinner og menn, slik som menstruasjonsblødninger er et eksempel på.

– Kvinner og menn kan få forskjellige bivirkninger, forskjellig forekomst av dem, og ha ulike symptomer på bivirkningene. I tillegg kommer dette med menstruasjonsforstyrrelser som er særegent for kvinner, sier Nordeng.

Hun mener at noen av disse forskjellene kan skyldes at kvinner i snitt får større dose per kilo kroppsvekt enn menn. I tillegg kan kjønnshormoner interagere med legemidler, og enkelte legemidler interagere med p-piller. Med menn er det imidlertid en annen problemstilling forskerne må ta høyde for: De rapporterer i mindre grad bivirkninger.

Avslutningsvis sier Nordeng at hun håper utredningen om Kvinnehelse «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» som kom  få dager før kvinnedagen i år, vil bidra til å bedre kjønnsperspektiver innen medisinsk og helsefaglig forsking. Dette gjelder i høyeste grad legemiddelbruk og bivirkninger.

Kilder:

Norsk Offentlig Utredning om kvinnehelse: «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» (link til utredningen).