Stenseth og hans samarbeidspartnere tildeles ti millioner euro i et såkalt ERC Synergy Grant fra Det europeiske forskningsrådet. Målsettingen er å rekonstruere de miljømessige, biologiske og samfunnsmessige driverne bak pestutbrudd i Eurasia mellom 1300 og 1900 e.Kr.
ERC Synergy Grant tildeles prosjekter som har så ambisiøse forskningsmål at de ikke kan drives av bare ett team med forskere. Stenseth skal lede prosjektet sammen med Philip Slavin og Ulf Büntgen, som holder til ved forskjellige forskningsinstitusjoner i Storbritannia, og Florent Sebbane som holder til i Frankrike.
Stenseth har viet store deler av sin karriere til å forske på pesten og dens betydning. Les mer her: Kunnskap om pest ble nyttig i kampen mot korona-pandemien
– Jeg har jobbet med pesten først og fremst som økolog og evolusjonsbiolog. Noe av det som er spennende med dette prosjektet er at vi bringer inn klimaforskere og rekonstruerer klimaet som var under de store pestutbruddene. I tillegg bringer vi jordbunnsforholdene – deriblant jordkjemien – inn i pestforskningen. Vi skal, foruten klimaforskere og jordbunnsfysikere, samarbeide med historikere, sier Stenseth.
Vi får sett et mer helhetlig historisk bilde av pesten og utbruddene.
Nils Chr. Stenseth
I tillegg skal forskningen gjennomføre eksperimentelt samarbeid på lab med molekylærbiologer. Med det vil vi forstå forholdene rundt samspillet mellom bakterier, lopper og gnagere bedre.
Vi kommer til å se mer pest fremover
Stenseth sier at vi kommer til å se mer pest i Sentral-Asia med de store klimaendringene, men legger til at dette ikke er hovedfokuset for forskningen.
Les mer her: Pestbakterien manipulerer lopper for å tilpasse seg klimaendringer
– Enkelte steder vil vi se en økning av pestutbrudd i fremtiden på grunn av klimaendringene som kommer, men dette er ikke det vi skal forske på primært. Vi skal bruke naturvitenskapelig kompetanse til å forstå vår historie tilbake til Svartedauden. Dette var en pestbølge der over halvparten av befolkningen i Europa døde. Den hadde en enorm påvirkning på samfunnet.
Stenseth forklarer at forskningen skal munne ut i en «modell» på hvordan man i fremtiden bør jobbe opp mot zoonotiske sykdommer, som for eksempel korona-viruset.
– Vi ønsker å få bedre kunnskap om hvordan vi bør arbeide i møte med zoonotiske sykdommer, som er sykdommer som sprer seg fra naturen til folk – nettopp slik pesten gjorde og gjør den dag i dag. Dette vil gi grunnleggende innsikt i vår historie, samt være svært samfunnsnyttig.
Forskningen er i aller høyeste grad interdisiplinær. Stenseth skal samarbeide med professor i midtøstenstudier, Einar Wigen, ved det Humanistiske fakultet ved UiO.
Jordbunnsfysikere skal også involveres i prosjektet.
– Gnagere som bringer med seg pesten lever i jordganger. Vi vil finne ut mer om hvilke forhold i jorden som begunstiger pestbakterien. All denne kunnskapen skal utgjøre en mer helhetlig forståelse av pesten og av zoonotiske sykdommer gjennom tidene, sier Stenseth.
Skal inn i aktive pestreservoar
Forskningen skal starte i Kina der det finnes aktive pestreservoar i dag, og deretter tas videre til Europa i områder der historikere har påvist at det har vært pestutbrudd opp gjennom historien.
Forskningsprosjektet skal ta for seg fire hovedspørsmål: Hvordan dukket pesten opp igjen i Europa på 1300-tallet? Hvordan oppsto pesten igjen og spredte seg i Eurasia etter Svartedauden? Hvordan skilte kliniske og demografiske mønstre av pestinfeksjon seg over rom og tid? Hvorfor forsvant pesten fra Europa og Midtøsten på 1700- og 1800-tallet?
– Prosjektet vårt er basert på hypotesen om at pestbølger og kliniske forskjeller er et resultat av unike sammenstillinger av flere hendelser: miljømessige, biologiske og samfunnsmessige, sier Stenseth.
Stenseth sier at han setter stor pris på å få tildelingen.
Det er moro i en alder av 74 år å fortsatt kunne være i forskningsfronten.
Nils Chr. Stenseth
Det er også givende å jobbe med unge, flinke forskere, sier Stenseth.
Prosjektet som skal vare fra 2024-2030 skal ligge ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Institutt for biovitenskap ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, men vil også være knyttet til Senter for pandemi og en-helse forskning ved Det medisinske fakultet.
