Ville slektninger sikrer matforsyningen

Slektskap mellom dyrkede og ville planter spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å sikre norsk matproduksjon mot sykdommer og klimaendringer.

Av Dag Inge Danielsen
Publisert 16. apr. 2021
Kristina Bjureke holder en villkålplante.

Botaniker Kristina Bjureke med kålplanter som er nærmere vill kål enn kålslagene vi dyrker i dag. Foto: Dag Inge Danielsen/NHM

At vekster som villeple og villkål kan være til hjelp mot fremtidige trusler, blir forklart i en ny utstilling i Botanisk hage. «Kulturplantenes ville slektninger» åpner 20. april og er en del av et større nordisk prosjekt. Den vises samtidig i Sverige, Finland, Danmark og Island.

Det fellesnordiske prosjektet har som mål å gi ny kunnskap om hvordan våre matplanter og nyttevekster kan takle et klima i endring. Hvordan kan de beskyttes mot nye plantesykdommer, og hvordan kan landbruket dekke matbehovet til en stadig voksende befolkning?

Eksempler på kulturplanter med nære slektninger i den nordiske naturen er eple, karve, timotei og bringebær.

Nødvendig beredskap

– Vi vet at klimaendringer, nye sykdommer og andre miljøtrusler kan påvirke alt vi dyrker av grønnsaker, korn, frukt og bær, sier botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum.  

– Men vi vet ikke hvordan, og vi vet ikke hvilke egenskaper vi vil trenge i framtiden. Derfor er det viktig å ha en beredskap. Og derfor løfter vi fram de ville vekstene som er kulturplantenes slektninger, sier Bjureke. Hun er norsk koordinator for utstillingen, som er laget i samarbeid med Norsk genressurssenter/NIBIO og tilsvarende fagmiljøer i de andre nordiske landene.

Utendørsutstillingen forteller historien om noen av artene som er opphavet til de plantene vi dyrker i dag – eller er beslektet med dem. Utstillingen består av store plansjer som forteller hvorfor det er smart å kjenne de ville slektningene til matplanter som kål, sukkerroe og eple.

Gjenbruk av gamle egenskaper

I løpet av tusener av år, mens vi har dyrket fram stadig nye plantesorter og varianter, har de ville plantene fortsatt å utvikle seg i sitt eget tempo og upåvirket av oss mennesker. Derfor kan de tilby egenskaper som endres eller går tapt gjennom lang tids foredling.

– Det kommer dessverre stadig nye plantesykdommer som kan true matfatet vårt, sier Kjersti Bakkebø Fjellstad ved Norsk genressurssenter/NIBIO på Ås.

– Vi kan avverge det ved å ha beredskap i beslektede plantearter. Slik kan vi bruke egenskaper fra de viltvoksende vekstene til å bekjempe eksempelvis sykdommer. Det kan også være andre egenskaper vi ønsker å hente fra det ville mangfoldet, som for eksempel evne til klimatilpasning, tørkeresistens eller næringsinnhold. Det er viktig for oss ved Norsk genressurssenter å informere om betydningen av disse artene, samt å legge til rette for bevaring av dem, sier Fjellstad.

Utstillingen "Kulturplantenes ville slektninger" finner du i Botanisk hage i Oslo fra 20. april til 25. juni. Deretter skal den til Bergen botaniske hage.

Emneord: NHM, Kortnytt, Bærekraft