Det kan få følger også for barnet når gravide kvinner ikke tar foreskrevet medisin. Anna-Simone Frank har undersøkt medisinbruk hos gravide med lavt stoffskifte. Gjennom å kombinere enorme mengder data fra fem ulike databaser og registrere har hun avdekket ny kunnskap om medisinbruk og konsekvenser.
Frank har vært tilknyttet forskningsgruppen «PharmaSafe» ved Universitetet i Oslo, som forsker på trygg medisinbruk hos gravide. Gruppen ledes av professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt.
– For de aller fleste legemidler mangler vi god dokumentasjon på effekt og sikkerhet i svangerskapet. Generelt er det lite forskning på dette området i verden. Det er rett og slett ikke prioritert. I Norge jobber vi med å tette dette kunnskapshullet, forteller Hedvig Nordeng.
Fastelavnsrisene bak doktorgraden
Norske Kvinners Sanitetsforening har jobbet iherdig for å skaffe penger til forskning på lavt stoffskifte. Dette er nemlig en av de vanligste kroniske sykdommene i svangerskapet.
Derfor har foreningen finansiert Franks nylig fullførte doktorgradsarbeid gjennom frivillig innsats.
– Sanitetskvinnenes arbeid betyr veldig mye for oss. De har stått på kjøpesentre og gatehjørner over hele landet og solgt 40 000 fastelavnsris. Dette er penger fra grasrota, og det er noe som forplikter. Derfor er vi veldig glade for at vi nå får mer kunnskap om lavt stoffskifte i svangerskapet, sier Hedvig Nordeng.
Enorme datamengder
Mange gravide produserer for lite skjoldbruskhormoner, som tyroksin. I Norge anslås det at cirka 4000 av de omtrent 60 000 kvinnene som hvert år blir gravide i Norge, blir berørt. Mangel på tyroksin kan skade barnet. Løsningen er levotyroksin, en velprøvd medisin mot lavt stoffskifte.
Frank har i første rekke brukt data fra MoBa, den store norske mor, far og barn-studien, som er enestående både på grunn av de mange deltakerne og den store mengden opplysninger om barns utvikling. Et eget register som inngår i MoBa inneholder data om skjoldbruskhormon-nivåer hos gravide. I tillegg har Frank hentet ut data fra det medisinske fødselsregisteret, reseptregisteret og det nasjonale helseregisteret.
– En av mine største utfordringer var å knytte sammen informasjon fra alle registrene. Mye tid gikk med til å finne metoder for å kombinere alle dataene på riktig måte, forteller hun.
Viktig å ta medisin mot lavt stoffskifte
Frank fant ut at omtrent 10 prosent av kvinnene med lavt stoffskifte sluttet å ta medisinen levotyroksin da de ble gravide. Det er umulig å si hva som er årsakene til dette. Men hun fant en samvariasjon med tre forhold.
Det ene gruppen som hadde en høyere risiko for å slutte å ta medisin, var kvinner med en psykisk diagnose som ikke ble behandlet. Også kvinner som ikke fulgte råd om bruk av kosttilskudd under svangerskapet, sluttet oftere å ta levotyroksin. Den tredje gruppen bestro av kvinner med lavt utdannelsesnivå.
– Når den gravide ikke tar medisin mot lavt stoffskifte, øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet, som for eksempel svangerskapsforgiftning. Spesielt de første månedene av svangerskapet er det viktig å ta medisin som tilfører nok tyroksin til fosteret, sier Frank.
Det er fordi fosteret ikke selv produserer skjoldbruskhormoner før uke 18–20 og derfor er helt avhengig av morens tyroksintilskudd.
Vil du ha flere forskningsnyheter om helse, realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt
Fødselsvekt og språkmestring
Studien tar for seg konsekvenser for barnet ved fødselen. Her er konklusjonen at mange barn hadde høyere fødselsvekt (for sin alder) enn normalt hvis mødrene tilhørte en av to grupper.
Den ene var mødre som hadde diagnosen før de ble gravide, men ikke tok medisiner, og som startet behandling tidlig i svangerskapet. Den andre gruppen var mødre som fikk påvist diagnosen i første trimester og startet behandling da.
En annen del av studien tar for seg kommunikasjonsutvikling og språkferdigheter hos barn ved åtteårsalder, basert på opplysninger som mødrene har gitt i spørreundersøkelser. Her sammenlignet Frank to grupper barn. Den ene besto mødre som fikk behandling for lavt stoffskifte, den andre av mødre med normalt stoffskifte.
– Jeg fant ingen forskjeller mellom de to gruppene av barn – med tanke på språkmestring. Dette stemte bra med min hypotese, som gikk ut på at barnet utvikler seg normalt så lenge kvinner med lavt stoffskifte tar medisin under svangerskapet. Resultatet tyder altså på at medisineringen med levotyroksin fungerer.
Matematisk modellering
Frank er tysk og har mastergrad i matematikk fra Technische Universität München.
– Jeg valgte matematikk fordi jeg var nysgjerrig etter å forstå de matematiske prinsippene som ligger bak biologiske prosesser. Defor spesialiserte jeg meg først i biomatematikk, før jeg etter hvert interessert meg for området som kalles farmako-epidemiologi. Det dreier seg om hvordan medisin brukes i en populasjon.
Da hun for tre år siden søkte på doktorgradsprosjektet ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, hadde hun to gode grunner:
– Den første var personlig, siden lavt stoffskfite er vanlig min familie. Den andre var at jeg syntes problemet i doktorgradsbeskrivelsen representerte nye, spennende utfordringer innen modellering.
Frank har nå et postdoktorat ved Universitetet i Bergen, der hun fordyper seg i matematisk modellering.
