Alexander Sandtorv og Solveig Barstad

Førsteamanuensis Alexander Sandtorv (t.v.) og Solveig Barstad (t.h.) lager hjemmelaget håndkrem på lab. Foto: Elina Melteig

Vanlig innhold i kosmetikk kan være farlig

Å forstå ingredienslisten i kosmetikk krever kjemiutdanning. Alexander Sandtorv hjelper influensere å kode innholdet i produktene de reklamerer for.

Av Elina Melteig
Publisert 15. okt. 2021

De fleste ønsker at kosmetiske produkter skal ha en effekt, men samtidig være trygge å bruke. Mange ser i tillegg etter produkter som er naturlige, eller økologiske, men førsteamanuensis i organisk kjemi, Alexander Sandtorv, er skeptisk. Ifølge ham brukes ordene naturlig og økologisk uten at det er definert hva som ligger i det. Det betyr ikke at Sandtorv er skeptisk til all kosmetikk, men han mener det kan være lurt å følge med på noen stoffer og være skeptisk til markedsføring.

TV2 Hjelper deg har bedt Sandtorv om å hjelp til å forstå innholdet i en rekke kosmetiske produkter. Med seg har de influenserne Tim Kristian, Marna Haugen (komikerfrue) og Sofie Caroline Nilsen, som har reklamert for tilsvarende produkter. 

Svært mange nordmenn bruker sminke daglig

I sakens anledning er auditorium 3 blitt til «Influenserskolen», et slags grunnkurs i kosmetiske ingredienser.

Sandtorv tar en kjapp håndsopprekning: Hvor mange bruker sminke hver dag? 

Alle rekker opp hånden. Det samme gjelder hårprodukter. Alle bruker parfyme mer enn en gang i uka.

Dette er ikke unikt, selv om disse tre personene er influensere. Svært mange nordmenn er eksponert for stoffer i kosmetikk på daglig basis. Da er det viktig å vite at den er trygg, men Sandtorv viser til en amerikansk studie fra juli 2021 som viste at 28 av 29 produkter som ble testet inneholdt stoffer som ikke var oppgitt på innholdsfortegnelsen. Et stoff de var spesielt på jakt etter er et fluorstoff som er kreftfremkallende. 

Andre stoffer kan være på vei til å bli faset ut, men finnes i årevis i norske hjem lenge etter at det er forbudt å selge dem. Eksempelvis ble stoffet triklosan faset ut i 2020, men finnes trolig fremdeles i en rekke produkter hjemme hos folk flest. 

Influenserne Sofie Caroline Nilsen (t.v.), Tim Kristian (midten) og Marna Haugen (t.h.) får en forelesning av Alexander Sandtorv. Foto: Elina Melteig

Villedende markedsføring

Hvis vi likevel tar utgangspunkt i at produsentene oppgir alle tilsettningsstoffer i innholdsfortegnelsen er det likevel mange som lar seg lure av markedsføringen. 

– Hva er naturlig? Spør Sandtorv. 

– Rene produkter, svarer Sofie Caroline Nilsen

– Ingredienser fra naturen, mener Marna Haugen. 

Sandtorv trekker fram et eksempel på et produkt som er markedsført som naturlig, der flere av ingrediensene «helt klart ikke finnes i naturen». Ordet «naturlig» er det ingen som kan gjøre krav på, mener han. 

– Jeg kan selge dere hva som helst, og kalle det naturlig, sier Sandtorv til influenserne. Unaturlig kan også være bra, og naturlig kan være giftig. For eksempel er revebjelle en giftig plante som helt klart ikke er bra for deg. 

Topp 3 på Sandtorvs fyliste

Selv om man må ha doktorgrad i kjemi for å forstå den fulle betydningen av kosmetikkproduktenes innholdsfortegnelse er det likevel noen ting man kan se etter mener Sandtorv. I en epost til titan.uio.no skriver han at følgende ingredienser bør unngås: 

Siloksaner: 

Bruken av siloksaner er foreløpig ikke regulert, men to siloksaner – D4 og D5 – står på myndighetenes prioriteringsliste over kjemikalier som bør fases ut innen 2020 fordi de utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. (Forskning.no, 2012)
 
Mikroplast: 

FNs miljøprogram anslo at det i 2012 ble brukt 4,3 millioner tonn mikroplast i kosmetikkprodukter bare i EU. Kildene til mikroplast kjennetegnes på innholdsfortegnelsen ved ulike forkortelser, som PE, nylon (PA), PP og PET.

Fluorkarboner:
Er en stor klasse forbindelser, men det er god grunn til å unngå dem. Noen av stoffene utfases, eller er ulovlige, siden de er miljøskadelige og helseskadelige. Du kjenner dem igjen på innholdsfortegnelsen som: PTFE, perfluor- eller polyfluor-.

TV2 hjelper deg har også bedt Sandtorv ta en nærmere kikk på ti tilfeldig valgte kremer. Samtlige inneholdt stoffer som kan være skadelige eller allergifremmende. Spesielt er stoffer som får kremer til å lukte godt allergifremmende, men også andre stoffer som bidrar til konsistens eller konservering. 

– Disse kremene er bare majones: Altså vann og fett med litt tilsatt farge, konservering og lukt, oppsummerer han. 

Naturlig er ikke nødvendigvis bra

Sandtorv hjelper TV2 med å lage hjemmelaget håndkrem. Det kommer fram at en ingrediensliste for denne kremen trolig vil være lenger enn for en syntetisk krem. Dette er fordi «naturlige» ingredienser, som avokadoolje, inneholder mer enn bare oljen. Det kan være rester av alt mulig annet som finnes i avokado, og disse stoffene ville man ha måttet ta med i ingredienslisten.

– For å lage en naturlig hudkrem trenger du bare tre ting: Fett, fett og fett, sier Sandtorv. I dette tilfellet skal vi bruke kokosolje, avokadoolje og sheasmør. 

Når Sandtorv og TV2s programleder Solveig Barstad prøver kremen utbryter han: 

– Jeg trodde det skulle være ille, men det var mye verre! 

Sandtorv sier at det kan være greit å følge med på hva kosmetikken inneholder, men ikke nødvendigvis slutte å bruke kosmetikk. Som en begynnelse anbefaler han forbrukere som har lyst til å være mer bevisste å unngå tre stoffer som han har oppsummert i en fyliste lengre opp i saken.

Programleder i TV2 hjelper deg, Solveig Barstad (t.v.) og Alexander Sandtorv tester hjemmelaget håndkrem. Foto: Elina Melteig
Emneord: Kjemi, Kvinnehelse