For mange kvinner er morgenkvalme ett av de aller første tegnene på at de er blitt gravide, men kvalmen avtar vanligvis etter uke 12. For de fleste.
For andre kan historien være en helt annen. For 1 av 1000 norsk kvinner er kvalmen så alvorlig at de må legges inn på sykehus. Kate Middleton, hertuginnen av Cambridge, er blant dem som har gitt sykdommen Hyperemesis gravidarum et ansikt. Årsaken er ikke kjent.
Kan en mobil-app hjelpe?
Svangerskapskvalme kan med andre ord være svært belastende, fysisk så vel som mentalt. Selv moderat kvalme får stor innvirkning på den gravides hverdag og livskvalitet. Dette har Hedvig Nordeng, professor i farmasi ved UiO, fått erfare gjennom samtaler med gravide over flere år. Sammen med utvikling innen informatikk og digitalisering kom ideen: Kan en mobil-applikasjon være til hjelp?
– Via appen "MinSafeStart" kan gravide kartlegge kvalmesymptomer ved daglig å svare på åtte spørsmål om kvalme, bruk av kvalmestillende medisiner og væske- og matinntak. Kvalmen klassifiseres deretter i tre kategorier - mild, moderat og alvorlig – basert på det internasjonale og standardiserte scoringsystemet med det treffende navnet PUQE, forteller Nordeng.
Bedre egenomsorg og mestring
Basert på resultatene gir appen gode råd om egenomsorg og livsstilsendringer som kan døyve kvalmen, som det å sørge for tilstrekkelig væske- og matinntak. Appen vil også fortelle når det er nødvendig å kontakte helsepersonell.
– Mange gravide forteller at svangerskapskvalme blir bagatallisert av omgivelsene og at de ikke blir tatt alvorlig, sier Nordeng.
Hensikten med appen er å gi de gravide en økt forståelse for egne symptomer, slik at de er i stand til å ta bedre beslutninger, det Nordeng kaller "empowerment".
– Gravide må være sine egne detektiver!, fortsetter hun.
Brukertestes
Første versjon av "MinSafeStart" var klar i juni i år. Nå skal den brukertestes. For å få hjelp til dette, fikk Nordeng med seg to frivillige UiO-sommerstudenter: Mette Lange-Nielsen fra Sosialantropologisk institutt og Sandra Klaudia Murzynowska fra Institutt for informatikk. Med friske øyne har de to bidratt med verdifulle innspill som farmasøytene ikke nødvendigvis hadde tenkt på selv.
– Vi har testet appen; mye fungerer bra og den er enkel å bruke, men det er fortsatt elementer som kan forbedres. Med sosialantropologien i bakhodet ser man litt annerledes på hvordan appen burde utformes, forteller Lange-Nielsen.
– Selv har jeg har jobbet en del med brukertesting og lignende som del av studiet, men det er første gang jeg arbeider med en helse-app, sier Murzynowska.
I løpet av sommeren skal Lange-Nielsen og Murzynowska sette sammen fokusgrupper og arrangere brukertesting med både gravide og ikke-gravide deltakere. Men det er først når appen er blitt brukt over lenger tid og gjennom flere studier at man vil kunne si noe om den kan fungere for gravide.
Nyttig for helsepersonell
Appen kan også vise seg å bli et nyttig verktøy for helsepersonell, men da trengs det mer informasjon enn det den gir i dag.
– Et samhandlingsverktøy mellom pasient og helsepersonell må også kunne synliggjøre andre viktige momenter. Eksempelvis vil det være viktig for legen å vite noe om eventuelle bivirkninger eller erfaringer som kvinnen har hatt med legemidler tidligere. I det siste har vi sett en del på hvordan vi kan supplementere appen med et beslutningsstøtte-verktøy for helsepersonell, sier Nordeng entusiastisk.
Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt
Større forskningsprosjekt
"MinSafeStart" er i tillegg en forsknings-app. Dataene som genereres, inngår i forskningsprosjektet "SafeStart" ved UiO. "SafeStart" står for "Samtale med Farmasøyt om Egenomsorg i Starten av svangerskapet" og tar for seg trygg medisinbruk, svangerskapskvalme og egenomsorg hos gravide.
Prosjektet er en del av doktorgrads-oppgaven til Bich Thuy Ha Truong fra Farmasøytisk institutt. Hun forteller at mange gravide, spesielt tidlig i svangerskapet, har et informasjonsbehov som ikke nødvendigvis blir tilfredsstillende dekket.
– Siden mange kommer til første svangerskapskontroll sent i første trimester, søker de informasjon på nett. Da havner de fort på fora hvor det ofte finnes feilaktig eller misvisende informasjon, og vedkommende kan ende opp med bli mer bekymret enn de var i utgangspunktet, forteller Truong.
Dette er blant problemstillingene som "SafeStart"-prosjektet tar tak i. De gravide deltakerne deles opp to grupper: En som mottar en samtale med opplærte farmasøyter så tidlig som mulig i svangerskapet, og en annen som følger vanlig svangerskapsomsorg. Studien er allerede i gang, og Truong kan fortelle om lovende resultater så langt.
– Farmasøytene forteller om en trygghets- og mestringsfølelse: De føler at rådene de gir, bidrar til å utgjøre en forskjell for de gravide. Det er kjempegøy! smiler hun.
Det er likevel først etter å ha fulgt deltakerne gjennom og i etterkant av svangerskapet, at forskerne vil kunne si noe om effekten av farmasøytsamtalene.
Internasjonal interesse
Nordeng og teamet hennes har fått hjelp fra Ida Kruger og Pål Fugelli ved Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT) med å utvikle appen. I tillegg sørger Tjeneste for Sensitive data (TSD) ved UiO for at dataene som samles inn, oppbevares på best og tryggest mulig måte. Kompetansen som finnes her, gir forskere ved UiO et internasjonalt fortrinn innen utvikling av mobilapplikasjoner til forskning, mener Nordeng.
– Resten av Europa viser stor interesse for det vi nå gjør og ønsker å ta i bruk det vi lærer gjennom pilotprosjektet og utviklingen av appen. Vi tenker nå å oversette "MinSafeStart" til engelsk, sier Nordeng og nikker mot Lange-Nielsen og Murzynowska.
Men det stopper ikke ved Europas grenser. I en tid hvor mobilltelefoner blir stadig viktigere i utviklingsland, ser Nordeng potensialet også her.
– Vi samarbeider blant annet med Etiopia, hvor vi har en stipendiat som kartlegger legemiddelrelaterte problemer ved en fødeavdeling i Addis Abeba. Der er det jo helt andre problemstillinger enn her hjemme; det farligste du gjør i livet ditt, er å føde, forteller Nordeng.
Kanskje vil en app lik "MinSafeStart" kunne ha nytte her?
Pasient-generert data
Pasient-generert data åpner opp nye muligheter innen medisin, farmasi og forskning generelt. Der man før hentet inn data på ett eller et par tidspunkter, kan man nå ved hjelp av apper og digitale verktøy hente inn mye mer informasjon over tid. Dette gir et mer realistisk bilde av hvordan pasienten har det.
– For sykdommer som fluktuerer, slik som svangerskapskvalme, smerte, migrene, reumatiske sykdommer, allergi og psykisk helse, vil dette være utrolig verdifullt. Konklusjonen vi trekker i slike forskningsprosjekter vil være forankret i et mye rikere datamaterialet enn tidligere, avslutter Nordeng entusiastisk.
