– Alle aspekter ved våre liv vil bli berørt av fremtidens autonomi, understreker Jonas Moen. Han er forsker på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og førsteamanuensis på UiOs Institutt for teknologisystemer (ITS).
Fakta
Autonomi
Betyr fullstendig eller delvis selvstendighet, selvstyre eller selvbestemmelse
I denne sammenheng er det snakk om autonome mobile robotsystemer, som for eksempel droner og biler eller autonome agentsystemer i e-handel, Internet of Things (IoT) og smartgrid.
Innføringen av autonome systemer er ventet å medføre store endringer i samfunnet og vil kunne bidra til å løse problemer innenfor flere sektorer.
Kilde: Store Norske Leksikon
Autonomidagen
3. mai skal universiteter, høyskoler, næringsliv og industri innen autonomi og adaptive systemer vise seg frem på OsloMet.
UiO er godt representert med forelesere og studenter fra Institutt for teknologisystemer (ITS) og Institutt for informatikk (IFI
Gratis og åpent for alle.
Han er også medarrangør av Autonomidagen, der alle interesserte kan få en kikk inn i både nær og litt fjernere fremtid.
Ingen hender på styret
Autonomi betyr selvstyre. Ordet er i bruk i ulike deler av samfunnet, for eksempel om å ta styringen i eget liv. I dette tilfellet handler det om teknologi, om styring uten menneskehender.
Målet med den årlige Autonomidagen er å fremme og synliggjøre forskning, utdanning og industri. Tunge aktører som Kongsberg-gruppen og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) stiller med sin ekspertise. Andre godt synlige bidragsytere vil være Universitetet i Oslo, OsloMet – Storbyuniversitetet, Norges miljø - og biovitenskapelige universitet og Høgskolen i Sørøst-Norge.
Arrangementet er gratis og åpent for alle interesserte.
Fem felt i endring
– Hensikten er vise frem den viktige rollen autonome systemer har for å muliggjøre fremtidig bærekraftig økonomisk aktivitet, samt å løse samfunnsmessige utfordringer, sier Moen.
Hvilke deler av samfunnet kan så komme til å bli påvirket av fremtidens autonomi?
- Urban autonomi: Her vil det komme nye løsninger for fremtidens megabyer. Vi snakker for eksempel om nye typer transport og logistikk med autonome biler, smart planlegging av nye bydeler med kunstig intelligens og tingenes internett - hvor alle ting prater med hverandre.
- Rural autonomi: Autonome droner med sensorer vil kunne overvåke skog og mark og beregne snømengder i fjellet for å estimere vannføringen til den elektriske energiproduksjonen, varsle flom, skogbrann og andre naturkatastrofer. Dette feltet handler særlig om mer bærekraftig utnyttelse og beskyttelse av naturressursene.
- Space autonomi: Menneskets siste utpost, verdensrommet, skal utforskes bedre. NASAs Mars 2020 Rover er et eksempel på ubemannede systemer brukt til utforskning av fremmede planeter. På Mars må de mobile kjøretøyene kunne ta avgjørelser alene, siden de befinner seg flere millioner kilometer hjemmefra og uten fullgod kommunikasjon med jorda.
- Medisinsk autonomi: Her handler det om å finne løsninger for å forbedre helse og levetid for mennesker. Eksempler er kirurgiske roboter for fjernkirurgi, nanoroboter som følger blodstrømmen i kroppen og angriper kreftceller og roboter som overvåker og hjelper gamle mennesker med hverdagslige oppgaver.
- Industriell autonomi: Varer og tjenester kan skreddersys den enkeltes behov. Massiv 3D-printing sammen med avansert maskinlæring tilpasser produkter og tjenester til den enkeltes forbruksmønster på en bærekraftig måte. Fabrikkene som produserer robotene vil endre produksjonen raskt i samsvar med forbrukernes vaner og forbruksmønstre.
En dag med mange aktiviteter
Autonomidagen består blant annet av foredrag, tekniske presentasjoner fra ulike institusjoner, demonstrasjoner, korte snutter med fagprat fra forskere og studenter samt utdeling av studentpriser.
Det vil også være stands med forelesere og studieledere fra universiteter og høyskoler. Utvalgte bedrifter vil være til stede for å besvare publikumshenvendelser.
Trenger kunnskap fra mange fag
– For å utvikle autonome systemer som er i stand til å operere i praksis, er det nødvendig med et høyt antall ferdigheter fra forskjellige fag, sier Moen. – Disse inkluderer programvareutvikling, maskinteknikk, elektroteknikk, robotikk, sensorteknologi, kunstig intelligens, kommunikasjonssystemer, cybersecurity, produktdesign og etikk, for å nevne noe.
Ved UiO kan man for eksempel studere Informatikk: robotikk og intelligente systemer, som har både et bachelorprogram og masterprogram. Bachelorprogrammet er tverrfaglig og dekker blant annet matematikk, informatikk, kunstig intelligens og robotikk, mens masteren åpner for spesialisering innenfor retninger som kybernetikk og kunstig intelligens.
Studenter kan skrive masteroppgave både på Institutt for teknologisystemer og Institutt for informatikk.
Robotene må kunne endre form
– Fremtidens autonome systemer vil ha behov for automatisk å tilpasse seg uforutsette skader eller forandringer i omgivelsene, sier forsker Kyrre Glette ved IFI, som også er leder for studieprogrammet Informatikk: robotikk og intelligente systemer.
– Vi forsker for eksempel på hvordan en robot automatisk kan endre form og kontrollsystem for å tilpasse seg forandringer i miljøet ved hjelp av en teknikk kalt kunstig evolusjon. Dette arbeidet krever en kombinasjon av kunnskap innen informatikk, elektronikk og mekanikk.
– På IFI er masterstudentene delaktige i forskningen. Det gir studentene aktuell kompetanse som er etterspurt i industrien, påpeker stipendiat Tønnes Nygaard. Han laget nylig videoen under sammen med masterstudenter ved instituttet. Eksperimentet i videoen viser at ulike beinlenger egner seg for ulike underlag. På isen fungerer roboten best med korte bein, men innendørs fungerer den bedre med lengre bein.
