De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.

Småsporven gjeng i tunet - og det har den gjort i ca. 11 000 år. Forskere ved CEES og Institutt for biovitenskap har nemlig bekreftet teorien om at gråspurven som art oppstod samtidig med at menneskene lærte seg å drive landbruk.

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.

Flyfoto og radar kan gjøre jobben like godt som fagfolk ute i naturen, viser ny forskning fra Naturhistorisk museum.

Researchers at The Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) at the University of Oslo have delivered impressive results during their ten years of operation. They have published more than 1450 scientific papers, of which 14 in Nature and Science, about themes as diverse as the European plague and the strange cod genome. These articles have again been cited over 30 000 times.

De fleste fugler og pattedyr, inkludert mennesker, har utviklet foreldreomsorg. Kan dette forklare hvorfor vi i dag har større hjerner, og dermed også tilsynelatende er mer intelligente, enn andre dyrearter?

Har norske biologer vært for opptatt med å forske på vakker og tiltalende natur? Nå legges hverdagsnaturen under lupen.

Med en variant av fotballens tippeligatabell vil forskere løse problemet med at det samles inn masse helsedata som deretter ikke brukes i beslutningsprosesser.