Ved siden av spørsmålet om hvordan universet oppsto, er nok livets opprinnelse vitenskapens største gåte. Alle biologer har helt sikkert grublet over spørsmålene om hvor det skjedde, hvordan og hva som skulle til for at de første levende cellene oppsto.
Uavhengig av hverandre har både Dag O. Hessen og Klaus Høiland prøvd å svare i bokform. Begge er professorer ved Institutt for biovitenskap, og begge har vunnet Brageprisen tidligere.
– Det er egentlig vilt usannsynlig at livet skal dannes. Ikke bare må alle byggesteinene være til stede, de må også være i høye nok konsentrasjoner, sa Hessen da de to biologene møttes på POPVIT-festivalen tidligere i år.
– Det er nesten ikke mulig å tenke seg hvordan dette har oppstått. Det er et stort lotterispill som evolusjonen tok tak i, sa Høiland.
Usannsynlig og utenkelig er det kanskje, men liv har vi og liv er vi. Det kan du lese mer om i Hessens Liv – historien om universets mest spektakulære oppfinnelse og Høilands Livets opprinnelse – teorien om hvordan alt oppsto og utviklet seg.
Sopp i huden, sopp i munnen
Sopp utgjør en egen stor gren på livets tre. Det har de ikke gjort så veldig lenge, ifølge professor Håvard Kauserud.
Han har skrevet boka Soppriket – historien om hvordan soppene erobret jorda. Der forteller han om hvordan ulike sopparter har inntatt hver krik og krok av naturen.
– Soppene er overalt, også på og i kroppen vår. Vi har sopp på huden, i tarmen og i munnen, sa Kauserud da boka kom ut.
Statusrapport for norsk natur
Hvis du kjenner noen som lurer på hvordan de kan bidra til å redde naturen der de bor, er boka Brennmaneteffekten – Hvordan går det med den norske naturen? kanskje en god gave-idé. Den er skrevet av Lene Liebe Delsett ved Senter for biogeokjemi i antropocen.
– Naturen er ikke bare på Hardangervidda, Galdhøpiggen eller Lofoten. Den er egentlig rundt oss hele tiden. Også i byen, sa Delsett da vi intervjuet henne tidligere i år.
Det er nemlig ikke bare branner i Amazonas, ørkenspredning i Sahara og plastøyer i havet som truer plante- og dyrelivet. Også i Norge står mange arter i fare for å forsvinne.
– Sjøfugltallene er kanskje det som skremmer meg mest, for der er nedgangen så enorm, sa Delsett, som har gått gjennom forskning, rapporter og kartlegginger av arter og naturtyper i Norge.
Går det an å tro på både gud og vitenskapen?
Sverre Holm er professor i fysikk og opptatt av forholdet mellom naturvitenskap og tro. I boka Den innbilte konflikten – om naturvitenskap og Gud. Der tar han for seg det han mener er myter om forholdet mellom tro og vitenskap.
– Det kommer stadig kristendomskritiske påstander om den innbilte konflikten mellom naturvitenskap og kristen tro. Jeg vil bidra til at det blir færre overforenklede påstander og en mer informert debatt, skriver Holm i forordet.
I boka vil jeg peke på et alternativ som er mer i tråd med vitenskapshistorien de siste 400 årene, der naturfilosofer og forskere med gudstro, som Kepler, Pascal, Newton, Leibniz, Maxwell og Kelvin, har spilt nøkkelroller, skriver Holm.
