Image
Den svenske isbryteren Oden ved Petermann-breens istunge under en ekspedisjon i 2019. Ifølge ny forskning kan istungen få vansker med å bygge seg opp igjen om den skulle bryte opp. Foto: Martin Jakobsson

Den svenske isbryteren «Oden» ved Petermann-breens istunge under en ekspedisjon i 2019. Foto: Martin Jakobsson

Vanskelig for isbreer å bygge seg opp igjen etter global oppvarming

Istunger er flytende forlengelser av isbreer. Hvis Grønlands nest største istunge bryter opp, blir den vanskelig å bygge opp igjen.

Hvis istungen, eller isbremmen, skal kunne gjenoppbygges, må klimaet blir betydelig kaldere, viser en ny studie i Nature Communications.

Grønland er verdens største øy og nesten helt dekket av innlandsis. Flere steder går den ned til kystlinjen og møter havet. Noen steder kan det dannes istunger, flytende forlengelser av innlandsisen som når ut i havet.

Den enorme Petermann-breen nordvest på Grønland munner ut i Polhavet. Breens istunge er den nest største i sitt slag på den nordlige halvkule.

Forskere har nå undersøkt hvorvidt Petermann-breens istunge kan bygge seg opp igjen etter et potensielt fremtidig sammenbrudd og nedsmelting på grunn av et varmere klima.

Figuren viser at en istunge/isbrem henger sammen med isbreen/ innlandsisen, og er ikke et eget brekompleks. Istungen flyter på havet og den er ikke i kontakt med havbunnen. Selve isbreen hviler på fjellet under. Figur: Antarcticglaciers.org/ CC-3.0

Forskerne fra Stockholms universitet og University of California Irvine brukte i sin studie en avansert datamodell for å simulere en potensiell gjenoppbygging. Postdoktor Henning Åkesson ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, har ledet studien.

Trolig ikke kaldt nok klima

– Skulle den flytende istungen knekke sammen, ville den ha vanskeligheter med å bygge seg opp igjen, selv om den globale oppvarmingen skulle stoppe opp, sier postdoktor Åkesson ved UiO.

– Dersom Petermanns istunge forsvinner, må vi gjøre en historisk tidsreise mot et kaldere klima, lignende den kalde perioden vi hadde før den industrielle revolusjon, for å få tungen til å vokse frem igjen, sier Åkesson.

Flytende istunger, eller isbremmer, kan være flere 100 meter tykke og demper tapet av is fra innlandsis. Disse grindvokterne begrenser dermed havnivåstigningen som forårsakes av oppvarming av jordens klima. Breenes tap av isbremmer er med andre ord dårlig nytt.

– Resultatene av vår studie tyder på at det er viktigere enn noensinne å unngå at isbremmer bryter sammen, sier Åkesson.

En ny sprekk i Petermanns istunge ble observert under den svenske isbryteren Odens ekspedisjon i 2019. Sprekker kan oppstå på tvers over istungen og medføre at store isfjell brytes av – eller til og med at hele istungen brekker av. Foto: Martin Jakobsson

Isbreer smelter raskere uten isbremmer

Petermann-breen har en av Grønlands få gjenværende flytende istunger. Forskere over hele verden følger nøye med etter at isfjell på størrelse av flere Manhattan løsnet i 2010 og i 2012. Petermann-breen istunge mistet da 40 prosent av arealet til sin flytende istunge.

Forskere er bekymret over at ytterligere oppbrudd eller sprekker, og i aller verste fall kollaps av istungen, vil kunne øke isens fart fra innlandsisen mot havet. I 2018 ble det oppdaget en ny sprekk midt på istungen.

Dette førte til fornyet uro blant forskere og i offentligheten for Petermann-breens tilstand. Tilstanden til breen fikk stor oppmerksomhet.

Isbreforskere på sin vakt

Den nylig publiserte studien var viet simuleringer av hva som skjer ved en fremtidig potensiell nedsmelting av istungen til Petermanns-breen på Nordvest-Grønland. En lignende bekymring er at de enorme isbremmene i Antarktis også kan være vanskelig å bygge opp igjen, dersom de skulle bryte sammen.

– Dette er en viktig puslebit. Vi vet ikke om våre funn kan overføres til andre isbreer på Grønland og Antarktis. Hvis de kan det, kan fortsatt oppvarming av Arktis og Antarktis presse tilbake isbremmene som vi vet beskytter innlandsisen. Dette vil kunne gi økt tap av ismassen i innlandsisen og mer havnivåstigning. Et slikt scenario kan ikke utelukkes og kan være vanskelig å komme seg ut av, sier Åkesson.

Forskerne bak studien fremhever at det er viktig å doble innsatsen for å forstå nøyaktig hvordan isbremmer sprekker opp og hvor mye mer oppvarming de tåler før de bryter sammen.

Vitenskapelig artikkel:

Åkesson, Morlighem, Nilsson, Stranne, Jakobsson: Petermann Ice Shelf may not recover after a future breakup. Nature Communications, mai 2022.